Miljøskadet ble jeg for lenge siden, derfor burde det ikke komme som noen overraskelse at jeg synes de neste bildene er morsomme (enkelte hysterisk morsomme). Dere får trykke videre, da jeg skal være så vennlig og gjøre det valgfritt å se bildene. Beklager den dårlige kvaliteten, men sånn går det når a) boka har eldgamle bilder og b) bildene er tatt med mobilen.
Alle bildene er også copyrighted til «Pathologic Basis & Veterinary Disease» av McGavin og Zachary.
Teaser-bilde; gjett hvor vi dro! Og ja, ett stykk smånervøs Malene ute på kanten der.
Søndag 1. mai var starten på den to uker lange studieekskursjonen til Vestlandet. Kull 07 var blitt delt i to og min halvdel satte kursen mot Høyland i Sandnes for å tilbringe den første uken der. Jeg var en av få som valgte den mest behagelige transporten, nemlig fly fra Gardermoen til Sola flyplass. Bilturen var sikkert fin den, men for meg fristet 45 minutters flytur mer enn 8 timers biltur (og hvis jeg ikke tenkte det på veien over, så ville jeg i hvert fall ha tenkt det når vi skulle hjem igjen!).
Etter innstendig pakking med det store spørsmålet «hva trenger jeg for to uker» hengende over meg fikk jeg til slutt trykket kofferten sammen, samtidig som jeg gamblet på at det ikke ville bli den altfor store overvekten (det var litt vanskelig å se over kanten på kofferten og ned på den bittelille badevekta mi), og kommet meg ned på Oslo S for å ta flytoget til Gardermoen.
Jeg har ikke helt teken på redigeringen ennå, men jeg er relativt fornøyd med disse resultatene.
Norges Veterinærhøgskole fyller 75 år og i den forbindelse ble det laget en jubileumsbok ved navn «Kulturuttrykk på Adamstuen». Jeg kan ikke skryte av at jeg har lest den fra perm til perm, men det som slo meg var hvor utrolig flotte og stilige bildene var! Hele boken finnes i pdf-format på NVH sin hjemmeside, men jeg har valgt ut mine favorittbilder i dette innlegget.
La meg presisere; bildene er ikke mine og er copyrighted til Knut Bry/Tinagent. Så ingen stjeling!
For å ikke spamme hele bloggforsiden min, trykk «les mer» for å se bildene jeg har plukket ut :)
Jeg har ikke fått lest noen verdens ting! Egentlig burde det vel være et angsthyl bak her, men jeg klarer ikke å stresse til denne eksamenen. Ja, jeg vet at jeg har horder med sider og notater igjen å lese, for ikke å snakke om gamle eksamensoppgaver og generell pugging (okaj, noe av angsten kjenner jeg nå..), men jeg klarer likevel ikke å komme inn i eksamensmodus. Det er fortsatt litt over en uke igjen.. og godt er det.
Men helgen har da bragt med seg andre morsomme ting. I tillegg til konfirmasjonsselskapet jeg var i på lørdag (hvor jeg forspiste meg på all den gode maten.. en student er da ikke vant til slik kost!), har jeg endelig fått hentet lerretsbildene mine! Og, ikke nok med det; jeg har omsider fått kjøpt meg et lite hendig kompakt digitalkamera! Speilrefleksen er fortsatt min trofaste kameravenn, men den egner seg dårlig til å ha med seg i veska eller i jakkelomma. Dessuten har jeg alltid noia for å miste den eller ødelegge den.
Jeg ville lagt med bilder her, både av lerretsbildene og det nye kameraet, men jeg er for lat (og bilsyk) etter til sammen tre timer på buss til å faktisk gjøre det. Jeg får ta det ved neste blogginnlegg. Men i stedet kan jeg legge ved originalbildet som jeg nå har fått gjort om til tre lerretsbilder!
Voila!
Jeg velger å tro at bildene taler for seg selv.
Før PhotoShop:
Etter PhotoShop:
En stund har jeg jobbet med å få PhotoShop på Mac’en min. Jeg er enda ikke overbevist om at jeg har klart å få det til sånn at det er permanent, men jeg utnytter det mens jeg har sjansen. Så får jeg heller ha en «hjelp meg!»-kaffe med noen datagenier hvis/når (jeg tror «når») det skjærer seg.
Det er mulig jeg er en smule trøtt. Kanskje litt overtrøtt også.. Men jeg kom over noen utrolig morsomme bilder på deviantART når jeg bare skulle sjekke om det hadde skjedd noe på sida mi. Og disse bildene sendte meg rett inn i hysterisk latterland. Det er bare noe med uttrykkene deres (ja, jeg vet de er tegnet på, men de er veldig livaktige). Her er noen av gullkorna!
Bildene er tatt av nocturnalMoTH og er dermed copyrighted til henne. Jeg har også lagt igjen en liten «hilsen» på sida hennes (hei!) hvor jeg fortalte om blogginnlegget. Så..jeg har mitt på det rene nå…
Her er også linkene til hvert enkelt bilde, sånn at dere kan se dem «up close» – tro meg, de burde sees i full størrelse.
Utrolig hvor gøy man kan ha med egg. Ble nesten litt inspirert selv, jeg!
Vel, burde legge meg nå. Tidlig opp. Mer genetikk – blææææh. I’m barely staying alive.
Det skal sies at jeg hadde store problemer med å prøve å begrense bildeantallet, men jeg kunne ikke ha færre enn dette. Skulle gjerne hatt med flere, men da tror jeg blogginnlegget ville blitt overfylt og fryktelig rotete. Uansett, enjoy!
Gårdspraksis sommeren 2008…
Vi starter med et bilde av fôrbrettet hvor maten ble lagt ut flere ganger daglig (heldigvis av en maskin, og ikke oss – fine moderne fjøset). Til venstre står melkekuene og sømfarer surfôret for gulrøtter. Etter cirka to minutter var det ikke en eneste gulrot igjen å finne. Til høyre står ungdyrene og venter spent på om de også skal få noe – sorry unger, dere melker ikke, ergo dere trenger ikke så mye mat..
Favorittene! Bajas helt fremst, Lille Mø bakerst til venstre, og tredjemann fikk aldri noe kallenavn.. Men det var sjelden jeg så forskjell på 392 og 393, for som dere ser har de ganske like tegninger. Lille Mø var storfavoritten, og hun oppførte seg nesten som en hund. Hver gang jeg kom bort til bingen deres var hun den første som spratt opp og ville ha kos. Å bli klødd rundt på hodet var det beste hun visste, og hun lukket øynene og nøt det hele. Snålinga!
Big Mama (eller bare nummer 19) var ei monsterku med tanke på størrelsen. Bare hodet hennes må ha vært en halvmeter fra mule til nakke. Men hu var da snill som et lam (gudskjelov), og lot seg fotografere selv om dette blinkende lyset var ganske så irriterende. Så ja, hun myser – selv om det ligner på et skeptisk-uttrykk.
Kjente ikke denne kalven så godt. Mest fordi den var livredd for alt som gikk på to bein. Men jeg syntes den var ganske spesiell med tanke på fargene – den er jo svart og brun! Og litt hvit da..
Favorittkua mi! Nummer 219! Hun her var helt gal etter å få kos – så jeg kalte henne bare Kosekua – og fotfulgte meg igjennom hele fjøset når jeg holdt på med møkkskraping og annen rengjøring. Opptil flere ganger valgte hun til og med å bli værende inni fjøset sammen med meg i stedet for å gå ut på jordet sammen med de andre dyra – bare for å få kos. Men det var ikke bare fryd og gammen med henne. Hvis hun ikke fikk den oppmerksomheten hun nærmest forlangte, så ble du stanget i sida så du nesten tippet overende.
Dette er da også Kosekua, og som jeg skrev over; null kos = stanging. Dette er da meg som står på huk med kameraet opptil øyet, og skal ta bilde av kua som går forbi. I det jeg knipser bildet blir det svart inni kikkehullet og jeg har ingen sjans i havet til å se at 219 stanger inn i kameraet. Ikke bare får jeg kikketingen presset inn i øyet, men jeg mister også balansen og faller baklengs, og er 10 cm unna å havne i strømgjerdet. Litt av ei hyggelig ku…
Nummer 227 – en av tvillingene i fjøset (228 er den andre). De to var så utrolig søte, og den ene kunne ikke gjøre noe annet hvis ikke den andre var med. De stod i kø til melkeroboten sammen, de spiste sammen, de sov ved siden av hverandre, og de ventet på hverandre når dørene ut til jordet ble åpnet.
Lille Storm-gutten! Kalven som jeg var med på å ta i mot. Vel ta imot og ta imot, kua klarte seg helt fint selv.. Men jeg fikk i hvertfall se kalvingen (og jeg er glad jeg ikke er ku…). Dette er vel dagen etter kalvingen, hvor han er ren og tørr, og veldig veldig myk – og selvfølgelig gal etter å suge på fingrene dine.
Vakringa! Dette er kanskje den skjønneste kalven jeg noensinne har møtt. Hun var bitteliten! Og kjempemyk! Også så utrolig kosete! Jeg tuller ikke når jeg sier at hun nærmest gliste og himlet med øynene når man klødde henne under haka.
Avslutningsvis; I <3 COWChristine utfordret meg – tusen takk skarru ha.. :P
Greia er som følger:
Jeg trodde det ville bli et problem å få til denne utfordringen, da det viser seg at jeg har så mange forskjellige typer bilder at jeg må ha en egen mappe som heter «virkelige bilder» – som da ligger på bunnen av lista. Og det er jo her de skikkelige bildene mine ligger! Men så legger jeg plutselig merke til at mappen «Gårdspraksis» ligger i Bilder og ikke i «virkelige bilder» (jeg har tydeligvis glemt å legge den over), og se der (!) den mappa er mappe nummer 6! Nestemann på lista var «iChat icons», og det hadde kanskje ikke vært like interessant. Så hurra for glemsomhet!
Vel, ja, bildet er en av de første jeg tok da jeg var «dum» nok til å ta med meg kameraet mitt inn i et fjøs (vi snakker fluer, skitt overalt, dyr som vil sleike på linsa, you name it) under min tid som fjøsjente i fjor sommer. Han karen her var en av seks kalver som jeg knyttet meg veldig til. Han var kun et par dager gammel da jeg begynte i fjøset, og fra første stund kalte jeg han «Bajas». Kalven var spinnvill! Han var veldig glad i å sikte etter kneskåler da han sparket ut med bakbeina under forflytningen fra enkeltbinge til fellesbinge, han var ekstremt glad i surmelk, og i å stange ned stakkars fjøsjenter fordi han trodde det ville gi han melk (ja, du kan jo gjette hvor han stanget…glad jeg ikke er mann..). Det ble veldig mye lekeslossing med den karen her, og man kunne nesten se det rampete uttrykket hans hver gang jeg dyttet han vekk med all min styrke (og kun klarte å flytte han et par centimeter – rått parti!).
Sukk, jeg kunne ha snakket om gårdspraksisen i en evighet! Men det får jeg spare til et annet blogginnlegg – jeg har jo også flere bilder å vise! Dette ga mersmak!
Men ja, så var det å sende denne greia videre. Hmph, Christine brukte opp alle alternativene mine… Så dere som ikke har gjort det ennå (alle unntatt Kristin, vil det være); ta dette som en ekstra oppfordring!
Glimt fra Malenes verden 