Why I <3 YouTube

Fordi man kan finne fullstendig tullete videoer uten mening, som eksemplaret under, men som likevel får deg til å smile.

Reklamer

Total Blackout

På TvNorge går det nå et program som heter «Total Blackout», hvor deltakere konkurrerer om en pengepremie på 25.000 kroner. Konkurransen går ut på å løse ulike oppgaver i mørket; alt fra å gjette vekten til ukjente mennesker til å ta på ekle kryp oppi et akvarium. Fantasien løper mildt sagt løpsk og i mørket blir en kokosnøtt omgjort til et fryktinngytende monster, og responsen deres er deretter. Jeg dauer!

Den første episoden jeg så (må ha vært tredje eller fjerde episode) lo jeg så mye at jeg rett og slett begynte å grine. Tårene trillet og jeg hikstet etter luft. Heldigvis har noen lagt ut nettopp denne episoden på YouTube slik at jeg kan dele den her. Min favorittdel er nødt til å være 16:13-22:20, jeg har aldri sett (eller hørt) noen som er så redde for høner. Eller kokosnøtter.. Det er synd at de andre episodene jeg har sett hittil ikke har vært like morsomme.

Jeg har også funnet et klipp til fra TvNorge og et fra den danske versjonen.


«Uuuuuæææh! Det er frosk!! Det er FROSK!!»


Så mye lyd bare for en teddybjørn..hahaha!!

Det er lett å sitte på den trygge siden og si dette, men det hadde vært innmari gøy å være med på noe slikt. Joa, jeg hater edderkopper og andre småkryp, og jeg får bittelitt klaustrofobi av mørket. Likevel, hadde vært sinnsykt gøy! Og jeg hadde ikke hatt noe i mot å få 25.000 kroner heller.

Latterlørdag

Enjoy!

Jeg må ha sett denne 20 ganger siden jeg oppdaget den for en ukes tid siden, og den feiler aldri; jeg ender opp med krampelatter hver gang. Funker utmerket på dårlige dager; fikser ikke alt, men gir deg i hvertfall en god latter :)

Hei, jeg heter Vimsa Klønesen

Det er ikke uvanlig at jeg er vimsete eller klønete på jobb, men i dag tok det søren meg overhånd. Til tider ble jeg så oppgitt over meg selv at jeg bare ble stående og humre manisk mens jeg druknet i min egen fortvilelse. For i løpet av mine åtte timer på jobb i dag klarte jeg å gjøre følgende (le gjerne med, eller mer trolig av meg):

  • Sølte glovarmt kyllingfett på armen akkurat der hvor jeg hverken hadde kokkejakke eller stekevott (vi snakker en åpning på 1 cm eller mindre).
  • Skar meg nesten på kjøttkniven (den tok livet av hansken i stedet).
  • Mistet nesten 10 kg kvernet karbonadedeig i bakken (reddet den i siste liten og kun en halv kilo gikk i bakken, 10 kg hadde virkelig ikke vært gøy å svinne..).
  • Skallet i metallhylla overfor meg mens jeg pakket karbonadedeig (hvordan er det mulig?!).
  • Smalt skinnleggen i trillebordet mens jeg kjørte det foran meg.
  • Vrikket ankelen mens jeg stod stille og ekspederte en kunde (det er bare jeg som klarer å få til sånt..).
  • Skadet ryggen da jeg på død og liv skulle bære noe som måtte være 20 kg med varer på én gang. Ærlig talt, klarte leverandøren å bære det skulle jeg også klare det! Jeg tok bare ikke høyde for at leverandøren var en voksen mann som sikkert veide det dobbelte av meg i ren muskelmasse..
  • Fikk enda mer vondt i ryggen da jeg løftet en 5 kg ost feil fordi en kunde skulle smake en bit.
  • Glemte stadig vekk hvor jeg hadde lagt temperaturmåleren.
  • Veivet nesten overende en skål med hvitløksmarinade.
  • Fikk kondensvann sprutet i begge øynene da jeg åpnet en pappeske med varer. Digg!
  • Sklei i stekefett inne på vaskerommet og fikk nesten lyskestrekk (aaaauu).
  • Satt fast i utallige skapdører med knuten på forkleet mitt (og ble like forfjamset hver gang).
  • Og sist, men ikke minst, har jeg «etiketthistorien»…

I delidisken vår har vi en liten adskilt del til kjøtt. Her kan varene kun ligge i to dager før vi ser oss nødt til å pakke det i emballasje og legge dem ute i kjøttdisken. I dag skulle jeg pakke blant annet grillribbe; naturell, krydret og marinert (alle med hver sin PLU-kode). Jeg rekker akkurat å bli ferdig da jeg innser at jeg har glemt å trekke fra to dager på utløpsdatoen. Okaj, så må jeg prise alle pakkene på nytt. Joda, surt, men no big deal, sånt skjer. Ferdig for annen gang ser jeg at noe er feil. Svarte faen, datoene er fremdeles feil på krydret og marinert! For Malene her glemte at når man taster inn en ny PLU vil datoen nullstille seg. Så jeg må prise om alt unntatt naturelle skiver. I tro om at alt nå er i orden tar jeg med meg pakkene ut, og kaster et blikk ned på de krydrete grillskivene. «Grillribbe naturell» står det på dem. Nei, nei, nei, NEI! Jeg har trykket feil PLU! Så jeg må ta dem med inn og kjøre ut nye etiketter igjen! Så hvis kjøttvekta går tom for etiketter i nær fremtid er det nok min skyld.

Herregud.

Jeg tror det var godt jeg ikke hadde stengevakt i dag. Da tror jeg fort jeg kunne ha endt opp med beinbrudd fordi jeg mistet en fiskefilét på bakken, helt sikkert tråkket på den og gått rett i gulvet.

Oppdatering: Jeg kom på et par ting til som skjedde i løpet av dagen:

  • Kjørte/krasjet jekketrallen i foten min.
  • Holdt på å rive ned varer med jekketrallen.
  • Smalt/skrapet hoftekammen i døra inn til kjøttkjøla.

T-shirt War 2

Rhett & Link har gjort det igjen!

Se den første «T-shirt War»-en her.

En genial duo. Sjekk ut flere av videoene deres på YouTube :)
Denne er også festlig:

Oppdatering: Det endte med en andreplass i ChampiVet League, etter 0-1 tap mot kull06 i finalen. Alle fingrene er i god behold også, takket være et sabla godt forsvar som gjorde det lite spennende å stå i mål ;) Derimot er det verre med lysken min etter en real håndballkeeper-redning med foten, heh.

Sitat fra danskebåten..

Det høres kanskje ut som om det nå skal komme et sitat fra en ravende dritings nordmann på vei til Danmark, men ikke denne gangen nei. Jeg var så uheldig at jeg havnet på danskebåten sammen med en million fjortiser iført fotballdrakter i alle regnbuens farger da jeg reiste nedover på fredag. Kall meg gjerne gammel, men fy fader for et leven de holdt! Nesten fire timer med alle de drittungene, ja, jeg var nesten døv på begge ørene da jeg kom i land i Danmark. De eier heller ikke folkeskikk forresten. Den siste timen måtte jeg sitte på gulvet ved siden av en stikkontakt for å få ladet mobilen min (ville tatt seg ut om jeg trengte hjelp fra Ragnhild med å finne tog og slikt og mobilen hadde dødd av strømmangel), og jeg ble tråkket på minst tjue ganger! Greit, jeg er ikke kjempestor, men jeg er da heller ikke pygmé! Man kunne ikke unngå å se at jeg satt på gulvet, og det var halvannen meter ledig gulvplass ved siden av meg, og allikevel klarte de å trampe oppå meg hver gang de gikk forbi i klyngene sine. Møkkaunger.

Men, ja, sitatet. Jeg humret godt for meg selv.

Fjortis #1: Lite kult da, denne brusen er uten sukker! Se, Cola Zero.
Fjortis #2: Men hva er det i stedet da?
Fjortis #1: CO2, vel! Visste du ikke det?!

Fantastisk. Det var nesten så jeg fikk lyst til å gå over til dem og gi dem en liten leksjon i naturfag. Hmm, når jeg først er stemplet som gammel her; hva i all verden er det de lærer på skolen nå til dags? ;)

Pengene tilbake?

Denne historien kunne kanskje ha gått under «Ferskvareprat«, men jeg synes nesten kunden fortjener sitt eget lille blogginnlegg.

Jeg står og tørker over glassrutene til delikatessedisken. Bak meg hører jeg et forsiktig kremt. Jeg snur meg og ser med en gang at det er en ung mann med stort og tydelig spørsmålstegn i pannen.
: Noe jeg kan hjelpe deg med?
– Ja, faktisk. Du skjønner, jeg kjøpte en halv kylling her om dagen, men så var det feil på etiketten og jeg måtte betale for en hel.
: Oi, det var jo ikke noe særlig! Når var dette her?
– Eh.. to og en halv uke siden..
Hva skjedde med «her om dagen»?
: To og en halv.. uke..?
– Eh.. ja.. så…
: ..du vil ha pengene igjen..? For kyllingen du kjøpte for to og en halv uke siden..?
– Vel… ja..?
: Du har ikke tilfeldigvis kyllingposen ennå..?
– Eh, nei..
: Regnet nesten med det. Hva med kvitteringen?
– Nei.
De har ALDRI kvitteringen. Det som er festlig er at vedkommede har sett at han betalt for mye da han kom hjem, men har altså ventet over to uker med å si ifra. Noen som ser hvor dette bærer hen?
: Ikke det nei.. ehm. Jeg vil veldig gjerne tro deg. Virkelig. (Kunden har alltid rett-jadda-jadda-jadda). Men du gjør det litt vanskelig for meg når du har ventet så lenge egentlig. Spesielt når du ikke kan.. vel.. bevise det.. For alt jeg vet så kan det hende du kjøpte en hel kylling..og..

Jeg krymper meg litt sammen fordi jeg ikke liker å stå og si at kunden lyver, men det hele endrer seg når han begynner å le litt selv, og innser at slaget er tapt.
Det verste er at om han hadde stått på sitt så hadde jeg til slutt måttet gi han pengene tilbake (tror jeg), men når han selv ikke klarer å holde seg alvorlig, ja, da kan det være det samme. Jeg tror ikke han selv ville gitt pengene tilbake om han hadde vært i mine sko, og det syntes veldig tydelig i kroppsspråket hans. Han tenkte vel at det var verdt et forsøk ;)