Offentlig veterinærmedisin

Jeg har utsatt det lenge nok, og med god grunn; skriftlig oppgave i offentlig veterinærmedisin, som skal leveres om cirka en måned. Offentlig veterinærmedisin med tilhørende lover og forskrifter er selvfølgelig et viktig område, men det havner nok langt nede på interesselisten min. Det er en grunn til at jeg aldri vurderte jusstudiet; lover og regler er gørrkjedelig. Enda verre er det når man ikke klarer å finne et lite snev av inspirasjon til å skrive denne hersens oppgaven. Og det selv når man har valgt en av de enkle svadaoppgavene; hold av hund utendørs. Det er jo selvsagt at en hund skal ha ly, ikke bli utsatt for ubehag og smerte, og skal ha plass til å bevege seg. Kanskje det er derfor det er så vanskelig å komme i gang? Fordi det føles tåpelig å måtte poengtere slike ting..? Ikke vet jeg, men jeg trenger uten tvil et spark bak.

Derfor bet jeg i dag tenna sammen, og minnet meg selv på at selv om du ikke tenker på oppgaven, så kommer den ikke til å forsvinne. Dessuten har du ikke lyst til å sitte med dette tre dager før innleveringsfristen (så dårlig som du er til å takle stress i disse dager..). Nemlig.

Likevel, det var ikke annet enn avsky som dukket opp da jeg åpnet dokumentene. Motivasjonen er ikke-eksisterende, og fokuset ser ut til å vandre over på andre ting. Derfor tok jeg den gammeldagse metoden og printet ut relevant lovverk, slik at jeg kunne ha det samlet foran meg og ikke bare elektronisk på mac’en. Tro det eller ei, men det er veldig lett å miste tanketråden når man hopper fra det ene dokumentet til det andre, og spesielt hvis du trykker på feil dokument. Nei, tankevirksomheten min er ikke mye å skryte av, jeg ser det jeg også! Men til mitt eget forsvar, så tar det sikkert litt tid å komme inn i studietilværelsen igjen.

Kjør oppgaveskriving!

Reklamer

For mye likt!

Herregud som jeg hater å lese til eksamen i akvamedisin! Jeg har lyst til å si at jeg hater akvamedisin, og akkurat nå gjør jeg det, men hadde eksamen vært i januar eller februar (leeeenge før patologieksamenen begynte å gi meg mareritt) så hadde det vært en annen sak. Da hadde jeg sikkert vært motivert til å studere skikkelig. I motsetning til nå. Alt jeg vil nå er å ha sommerferie. Jeg er møkklei av å sitte inne og lese til eksamen – har jo nesten gjort det i en måned!!

Og alt er så himla likt med disse fiskelidelsene. Nesten alle har mørkpigmentering. Nesten alle har utstående øyne. Nesten alle har småblødninger i hud og indre organer. Bortsett fra de enkelte unntakene, som jeg aldri klarer å huske. Selvfølgelig.. Fordi de har en bunch av andre symptomer som også er likt med de foregående sykdommene. Dessuten er det ikke nok å holde styr på patologiske forandringer og hvilken fisk de går på, neida, her må jeg også huske om sykdommen forekommer på sommeren eller vinteren, og om den opptrer i saltvann eller ferskvann.

Orker ikke!

Bare 17 timer igjen til sommerferie nå.

Forferdelige drittmøkkbusstur!

Bildene får la vente på seg. Jeg hverken orker eller gidder å redigere og legge ut og lage fint innlegg og alt det der….suuukk. Drittbusstur! Og ja, hvis ikke du forstod det allerede; her kommer et klageinnlegg.

  • Damen ved siden av meg hoster. Konstant. Og med en skikkelig bronkitthoste. Jeg var nesten sikker på at lungene skulle se dagslys et par ganger.
  • Det er skitkaldt på bussen. Kombinert med hoste-damen kommer jeg nå sikkert til å bli syk.
  • Jeg hadde spist for lite og er kjempesulten før vi i det hele tatt har kommet ut av Oslo.
  • Jeg har kun pastiller. Lakrispastiller. Hvilket fører til magesmerter.
  • Damen på andre siden av midtgangen høres ut som Jenny Skavlan.
  • «Jenny Skavlan» har også en hund som nekter å sitte stille i mer enn to sekunder. JEG blir stresset og utålmodig av at hunden er stresset og utålmodig. Dessuten piper den hele tiden. Og eieren? «Nei, hysj Leo, hysj. Neeeei.. vær stille nå» med pusestemme.
  • Den ene visdomstannen min har bestemt seg for å fullføre sisteetappen. Tannkjøttet mitt lider og jeg har skikkelig, skikkelig vondt. Så vondt at jeg nesten får hodepine.
  • Jeg blir nesten gal av «Skavlan» og hunden hennes og må skru opp volumet på iPoden min.
  • Det høye volumet i nesten to timer gjør at jeg får enda mer vondt i hodet.
  • Jeg blir bilsyk fordi jeg er sulten.
Hvis blikk kunne drepe så hadde alle i bussen falt som fluer.
Men gjett hva som ikke faller; se jeg flyr!

BEDA-hat

Det er dager som denne jeg lurer på hva i alle dager jeg tenkte da jeg begynte på BEDA. Det er en grunn til at jeg ikke blogger daglig til vanlig! Har ikke tid, har ikke inspirasjon. Noe jeg derimot har er skrivesperre og lite tid.

Lite tid kommer i form av… trommevirvel.. studiet! Hvem skulle ha trodd det?! Sukk. Forbered dere på klaging. I dag var jeg i klinikken fra ni til tre, jobb fra fire til åtte. Og nå må jeg lese på ondarta katarrfeber og lymfosarkom hos ku, polyartritt hos gris og brokkoperasjon av gris. I morgen blir det nok en lang dag i klinikken. Så er det informasjonsmøte angående ekskursjon til vestlandet, og på kvelden venter kveldsvakt på produksjonsdyrklinikken samt forberedelse til besetningsbesøk på onsdag. Og det stopper ikke der! Så skal det skrives rapport fra besetningsbesøket. Agh! Nøyaktig når er det jeg skal få tid til å jobbe med eksamensoppgaver?

Anatomisk butikk

Illustrasjonsbilde (c)www.medinor.no

De aller fleste har vel fått med seg at jeg er en veterinærstudent – hvis ikke; hei, jeg går på veterinærstudiet! Å klatre oppover på fjerde år bringer med seg ulike krav om klinisk kunnskap, deriblant suturering. Før jul gikk jeg til innkjøp av en nåleholder på den eneste butikken jeg visste om som solgte det. Jeg husker ikke selve navnet på butikken, men den ligger like nedenfor Holbergs plass, vegg i vegg med Tullin’s Café. Butikken i seg selv er for meg som en godtebutikk er for en syvåring – masse, masse morsomme ting!

Men…

Jeg er ikke typen til å klage «offisielt», men fy fader så dårlig kundebehandling de har der! Det er andre gangen jeg var der da jeg kjøpte nåleholderen. Første gang var for å kjøpe skalpellblader (vi holdt på med disseksjon i anatomi), og da var det såvidt jeg ble ekspedert (selv om det var to ansatte der!), og enda vanskeligere var det faktisk å få kjøpt bladene.

Damen: Hvorfor skal du ha skalpellblader?
Jeg: Jeg er veterinærstudent.
Damen: Men.. hva skal du bruke de til?
Jeg: Vi har disseksjon på skolen nå.
Damen: …
Jeg: Og vi trenger egne skalpellblad.
Damen: … (kikker rart på meg)
Jeg: Vi lirker fram bittesmå nerver og blodkar, så jeg trenger noe som ikke er en stor kjøttkniv.

Jeg fikk nesten lyst til å si at jeg lovet å ikke bruke dem til å påføre meg selv kuttskader. Uansett fikk jeg nå kjøpt bladene, og tenkte ikke noe mer over den noe labre kundeservicen.

Det var før jeg kom tilbake igjen. Nå vet jeg ikke om det var samme person som sist gang, med vedkommende bak disken stod kun og nistirret på hva nå enn hun holdt på med. Døren plinger når noen åpner den, altså må hun ha hørt meg. Jeg stilte meg også foran disken, og kikket på henne… mer og mer intenst. Jeg vet at du ser meg, tenkte jeg. Og..så gikk hun?! What the fuck?
Jeg må faktisk lene meg litt over disken og si «unnskyld, kunne jeg fått litt hjelp?» for å fange oppmerksomheten hennes.

Damen: Ja? (kikker oppgitt på meg, som om jeg var tidenes avbrytelse)
Jeg: Jeg skal øve meg på å sy sting, og da trenger jeg en nåleholder – hvor mye koster det her?
Damen: Hvilken skal du ha?
Jeg: Øh.. Hvilke har du?
Damen: (dyyyypt sukk)
Jeg ser at det henger nåleholdere borte på veggen og går over.
Jeg: De er ikke priset, hvor mye koster de?
Damen: Bare ta den du skal ha så sjekker jeg prisen.
Jeg: (Men jeg vil jo vite prisen først, jeg skal jo bare ha en billig en!) Ok, hva med denne?
Damen går og sjekker prisen, og i mellomtiden kommer jeg på at jeg trenger en saks også og plukker ned en som ser helt grei ut fra veggen.
Damen: Den koster X kroner.
Jeg: Ok, jeg trenger en saks også, hva koster denne?
Damen: (et nytt dypt sukk, napper saksen ut av hånda mi og lunter avgårde)

Hun kommer til slutt tilbake med saksen, og det er nesten så det kommer enda et sukk da jeg sier at jeg tar begge delene, som om det er et ork for henne å taste det inn på kassa. Selv er jeg steinansikt på dette tidspunktet. Hva er det med dette stedet som får deg til å føle deg som et stort bryderi?! Her legger jeg jo faktisk igjen penger! Det minste de kan gjøre er å vise helt vanlig kundeservice, eller helt enkelt normal folkeskikk. Nei, der var det siste gang jeg gikk. To ganger er en for mye. Sorry.

Men det holder ikke bare med nåleholder når man skal øve seg på sying, da trengs suturer også. Butikken jeg var i solgte kun i pakker á tre dusin, så det kunne jeg bare drite i. I stedet har jeg funnet en nettbutikk kalt Medinor som selger det meste av produkter til helsesektoren – blant annet suturer (og nåleholdere…grynt..). Jeg skjønner ikke en pøkk av hva alle tallene betyr, men det har i grunn ingenting å si, for alt jeg trenger er noe som har en skarp nål i den ene enden og en tråd i den andre. En av pakkene jeg fant hadde 12 sett, og sammen med to venninner fra klassen blir det fire på hver for bare hundrelappen. Kjør Lembert sutur og avbrutte madrassting!

Hybridbusser

Det er kanskje ikke så mange av dem i Oslo ennå, men jeg har vært så «heldig» å oppleve tre turer med disse nye hybridbussene som både har en dieselmotor og en elektrisk motor. Greia er visstnok at det skal redusere forbruket og minimere støyen – noe jeg synes er ypperlig, så tommel opp for det!

Men.

Dette er fullstendig subjektivt; jeg synes det er helt forferdelig å sitte på med disse bussene! Samme hvor hardt jeg prøver å overbevise meg selv om at dette er kjempeflotte transportmidler som gjør godt for miljøet, så trives jeg ikke det granne mens jeg sitter der.

Hvorfor?

  1. Når bussjåføren bremser ned ved en holdeplass eller et lyskryss så kuttes dieselmotoren, og det høres helt likt ut som når man kveler en bil fordi man ikke tråkker inn clutchen ved full stopp. Rumling, motorharking, og ikke minst risting! Til å bli gal av i løpet av en 30 minutters busstur!!
  2. Når bussen begynner å kjøre igjen er det den elektriske motoren som styrer fram til bussen er oppe i 15-20 km/t (husk at jeg egentlig synes dette er bra), men det er veldig uvant at det ikke er noen lyd når bussen kjører. Hjernen min misoppfatter dette som at bussen bare ruller framover (sånn som på biler med automatgir når man kun slipper opp bremsen); og hjernen min liker dette særdeles dårlig når bussen allerede er 5 minutter forsinka – klampen i bånn for svarte!
  3. Idet bussen kommer opp i nevnte fart så er det en ny runde med rumling, motorharking og risting. Gaaaaal!
  4. Bussene er kanskje miljøvennlige for folkene på gata, men de er ikke særlige skånsomme for de av oss som sitter inni med den enorme flombelysningen! Jeg kan takle det i dagslys, men jeg holder på å smelle skallen i vinduet på kveldstid fordi det er altfor lyst og jeg regelrett for vondt i øynene og hodet. Så da prøver man å se ut, men det går jo ikke.. Spotlightene gjør det umulig å kunne se ut av vinduet fordi man kikker rett i sitt eget speilbilde. Jeg vet ikke med dere, men jeg har ikke noe behov for å sitte å glane på meg selv i 30 minutter.
  5. Dessuten er det færre sitteplasser, og man lager da virkelig ikke nye busser med færre sitteplasser?!

Lesesalfrustrasjon

Til deg som satt ved min høyre side på lesesalen på SV-fakultetet i dag;

Jeg kan tolerere at du er like forkjølet som resten av oss og snufser i tide og utide. Hey, jeg gjør det jo til og med selv, men prøver å begrense meg ved hjelp av papirlommetørkler (for nei, jeg gidder faktisk ikke å gå og snyte meg for hver eneste gang nesa begynner å renne bittelitt). Jeg kan også tolerere at du reiser deg fra plassen din 20 ganger i halvtimen. Hva du skal har jeg ingenting med.

Derimot hadde jeg satt umåtelig pris på om du holdt frustrasjonen din for deg selv. Jeg gjetter vel riktig om jeg sier at du er møkk lei av pensumet ditt? And I can hardly blame you; norsk mediehistorie, ja, jeg hadde heller iført meg bikini og rullet meg i den lille snøen som finnes på utsiden av fakultetet. Men du gjør det umulig å ikke ta del i den oppgitte følelsen du sitter med. For er det virkelig mulig å puste og stønne så mye? Tydeligvis. For hvert sukk du slapp fra deg var det som om trykkbølgen fikk meg til å falle ut av mitt eget pensum. Og la meg bare nevne at pensumet mitt er ille nok fra før, så jeg vil helst slippe å klamre meg fast til det. I hvertfall mer enn nødvendig.

Det er også greit at du har med deg datamaskinen din og skriver notater på den. Ting går jo veldig mye fortere når man skriver noe maskinelt i stedet for å bruke penn og papir – men penn og papir er i det minste lydløst, i motsetning til den hamringen du utsatte det stakkars tastaturet ditt for! Kjøp deg heller en boksepute og få ut frustrasjonen der. Hjemme. Isolert fra andre folk. Folk som iherdig prøver å komme seg gjennom kongenitale hjertelidelser på hund og katt.

My God!

Sunn livstil rett i søpla

Jeg en sjokoholiker av uante dimensjoner. Du kan ikke tilby meg noe bedre enn sjokolade, og da gjerne i form av Smash, Kvikklunsjmelkesjokoladen, Sport Lunch… ja, altfor mye godt der ute. Jeg er derimot ingen tilhenger av trening. Skulle gjerne gjort det, for jeg tror at jeg innerst inne liker å trene og jeg liker følelsen jeg sitter igjen med etter en skikkelig økt (hvis du ser bort i fra stive muskler), men det er sjelden jeg gidder eller orker.

Dere ser kanskje at denne kombinasjonen ikke er den beste, sånn helsemessig sett? Det gjorde nemlig jeg. Dermed fikk jeg et ønske om å bli bittelitt sunnere. Sjokolade skulle nå byttes ut med yoghurt og nøtter, og hvis jeg fortsatt følte sukkersuget ga jeg meg selv lov til å innta sjokomelk eller skikkelig mørk sjokolade.
Jeg skulle også begynne å trene mer i form av å gå tur eller sykle på ergometersykkel i en time – gjerne flere ganger i uka. Malene skulle bli sunn NÅ – oh yeah! Motivert til tusen!

Men sånn skulle det altså ikke gå. Ikke fordi jeg sprakk, men fordi jeg så ut som en ballong. Åjada. Her hadde jeg trent nesten hver dag i to uker, ligget unna sjokolade og annet godteri, spist sunn Activia-yoghurt, og knasket mandler og hasselnøtter så det tøt ut av ørene mine. Man skal da ikke øke i bukomfang da?! Jeg kødder ikke når jeg sier at jeg så ut som om jeg var gravid i 7. måned. Så jeg spiste enda mer Activia for det skulle jo hjelpe mot oppblåst mage (spiste mange om dagen!), men jeg ble bare enda verre.

Jeg gikk i tankeboksen.

Så! Så kom jeg på en mulig forklaring! Jeg drikker ikke melk. Jeg har ikke drukket melk på nærmere fire år (seriøst, jeg brekker meg bare jeg tenker på det). Dette kombinert med at mennesker generelt produserer mindre og mindre laktase (enzym nede i tarmen som bryter ned laktose) jo eldre vi blir – fordi vi ikke trenger melk som næring lenger – vil jeg hoppe til konklusjonen at jeg har et snev av laktoseintoleranse. I så fall er det jo ikke rart at jeg svulmet opp som en ballong på bristepunktet, eller hadde magekramper som nesten har kverket meg! Jeg har jo så å si drept tarmen min ved å pøse på med sjokomelk og yoghurt!! Er det mulig.. Så der gikk de matvarene i søpla.

Men det stopper ikke der. Jeg ville fortsatt være sunn. Akkurat dét skulle vise seg å være enklere sagt enn gjort. Grønnsaker som gulrot og agurk gjør meg bare mer sulten. Frukt som epler, bananer og pærer fører til oppblåshet (de også) og store magekramper. Så leser jeg at mørk sjokolade kun er sunn i den forstand at du ikke orker å spise så mye av den, for faktisk inneholder den like mye, hvis ikke mer, fett som lys sjokolade. Fanden! Men da får det bli med nøttene. Eller.. neida! Nøtter inneholder mye kalorier. PS; jeg teller ikke kalorier, jeg har bedre ting å gjøre.. Likevel; wait, what?!

Konklusjonen er at jeg ikke kan gjøre noe riktig. Sunn matlivstil er tydeligvis ikke noe for meg. Så får jeg heller prøve å være flink på treningsfronten.

Ting som irriterer meg på bussen

  • Mennesker som presser seg på bussen før jeg har fått gått av.
  • Mennesker som sperrer for utgangen når jeg skal av, skjønner at de står i veien, og som ikke gjør noe med det. Og nei, det hjelper lite å trekke inn magen! Gå ut, la meg komme av, og så kan du gå på igjen.
  • Mennesker som frivillig setter seg på et sete i feil kjøreretning når det er mange ledige i riktig retning (joa, smak og behag og alt det der, men det er da ingen som liker å kjøre baklengs??).
  • Mennesker som heller velger å stå enn å sitte ved siden av en fremmed person.
  • Eller enda verre, mennesker som velger å stå når det er mange ledige seter.
  • Mennesker som går på bak i bussen når de vet at de må fram til sjåføren for å stemple billetten.
  • Mennesker med barnevogn som tvinger seg ombord selv om bussen er fullstappet. Det at du har barnevogn gir det ikke rett til plass. Er det fullt så er det fullt! Ikke forvent at fem personer skal gå av bussen for at du skal få plass. Makan..
  • Mennesker som mener at de halvannensetene på bussen er for to personer, og nærmest setter seg oppå fanget mitt for å få plass. En gang var det en som satt seg oppå veska mi, ventet ikke en gang til jeg fikk løftet den vekk, og knakk solbrillene mine.
  • Mennesker som drar med seg veps ombord.
  • Hylende skrikerunger.
  • Hylende skrikerunger som synes det er uhyre festlig å trykke på stoppknappen slik at sjåføren må stoppe på hver eneste holdeplass selv om ingen skal av.
  • ..samme som over, og hvor moren ser hva som foregår, men ignorerer det fullstendig!
  • Mennesker som sitter og skrever i setene sine slik at de nesten har det ene beinet sitt oppå låret mitt.
  • Å sitte i en sånn 4-seterting med en ukjent person overfor meg. Jeg vet aldri hvor jeg skal hvile blikket! Vanligvis er jo det rett fram, men jeg kan jo ikke sitte og se halvdopa inn i ansiktet på personen foran meg.
  • Mennesker som snakker altfor høyt i mobilen/med venner om personlige ting, ting som helst burde diskuteres hjemme innenfor sin egen leilighets fire vegger.
  • Mennesker som ikke skjønner at de må trykke på døråpnerknappen når de skal av, og heller setter i gang med å kjefte sjåføren huden full.
  • Mennesker som ikke trykker på stoppknappen og så kjefter sjåføren huden full fordi h*n ikke stoppet ved holdeplassen.
  • Bussjåfører som kjører umenneskelig sakte når de allerede er sent ute.

——————————–

Jeg ser forresten at jeg ikke har fått til å skrive innlegget om blodprøvetaking på gris, men det er egentlig ikke noe særlig spennende. Jeg stakk, bommet hundre ganger, og da jeg først traff fikk jeg bare ut litt blod før kanylen hadde falt ut av åren igjen. Det var det. Også var jeg halvt døv på begge ørene etter all den hylingen fra grisungene når vi løftet dem opp.

Derimot har jeg veldig lyst til å skrive om hva jeg gjør på patologen disse dagene; opplevelsene er mange, og bisarre! Jeg er bare usikker på om temaet egner seg som blogginnlegg på grunn av ekle (og muligens groteske) detaljer, så jeg må tenke litt på det. I allefall vil det bli et spaltet innlegg hvor man må trykke seg inn på «les mer» for å se hele innlegget.

Dedd i desa…

Greit, så blir det mye sykdomsklaging her, men det er min blogg og jeg klager så mye jeg vil. Heh. Dere kan heller glede dere til kommende innlegg (så snart jeg orker å kikke på en dataskjerm i mer enn 10 minutter av gangen) om hvordan jeg brukte over 2000 5000 kroner på pensum – og det verste er at mer skal det bli.. – og hvordan jeg i dag har fått øvd meg på håndtering, medisinering og blodprøvetaking av rotte og mus. Og tro meg, jeg har mer lyst til å skrive om disse to tingene enn å klage over forkjølelsen som herjer i kroppen min.

Men ja, tett i nesa. Det er bare fornavnet. Bihulene mine…au. Og øynene mine? Det ser ut som om jeg konstant er på gråten. Hele området fra hver tinning og over pannen dunker for hvert hjerteslag.

En ting er i hvertfall sikkert. Otrivin Comp (den som virker mot både tett og rennende nese – herregud, der hørtes jeg ut som reklamen) funker. Kanskje for godt også, for hver gang jeg bruker den kjennes det ut som om hele nesesveggen min etses vekk og det blir et åpent hull inn til hjernen (litt for mye beskrivelse?). Derfor er jeg veldig påpasselig med å vente 6 timer mellom hver gang jeg sprayer jævelskapet opp i hvert nesebor, som bruksanvisningen sier.

Det er halvannen time igjen å vente. Nesa mi ble pottetett for to timer siden. Med andre ord; jeg lider.

En skulle kanskje tro at det ikke var mulig å «miste tråden» i et simpelt klageinnlegg, men nå klarte jeg å gjøre akkurat det. Fine forkjølelseshjernen.. Ble det for mye på én gang nå da. Tenkte, se og skrive.. huff..

Går og legger meg igjen, jeg.