Enkelte ganger føles det som om man tar tre skritt tilbake for hvert skritt man tar framover.

Hei, kaffe.

Reklamer

I stedet for å skrive…

«Avis Maritima Stulta – www.nettserier.no/avis«

..har jeg holdt på med denne «gåten», og den er noe å bryne seg på skal jeg si dere!
Jeg holdt på LENGE! Helt til jeg så et av «hintene»; tenk mer sjokolade.
Og hvis du går inn på nettsiden, så ikke se på den siste kommentaren – hvis den stemmer så har den avslørt plottet her.

Selv om du kanskje ikke finner Willy og Trollmannen med en gang kan du jo bruke tiden på å se hvilke andre karakterer du finner ;)
Jeg kan jo nevne følgende: Mario, Link, Batman, han duden fra OnePiece (husker ikke hva han heter.. Ruffy??), Rambo, Hattemakeren fra Alice i Eventyrland, Mikke Mus, Naruto.. Finner du dem også? ;)

Det blir nok lite NaNo i dag er jeg redd. Faens drittroman. Jeg linker til Christines innlegg da det samme i grunn har skjedd for meg også. Men fortsatt foran, og godt er det.
Så da får det bli litt notatskriving til pensum (toksikologi).

Over og ut!

Nettserier

Tegneserier på nett. Tegneserier som (ennå) ikke har kommet på trykk i dagsaviser, eller i form av egne hefter (såvidt jeg vet). Nettserier.no har mye rart å by på, men også mye bra. Det burde ikke overraske meg, men jeg synes det er ekstremt høy kvalitet på enkelte serier, og jeg kan ikke la være å lure på hvorfor disse ikke pryder bladhyllene i dagligvaren. Jeg har plukket ut noen favoritter;

Wyyrd – Gard Helset

Hadde jeg skulle laget en egen serie så ville jeg ha ønsket at figurene mine så ut som dette! Stilen er midt i blinken for meg og jeg lar meg sjarmere. De har ingen munn (noe serieskaper Helset spøker med opptil flere ganger), noe som er ypperlig for min del da jeg suger på å tegne munn og nese (med mindre en strek er godtatt). Wyyrd var en av de første jeg la merke til på nettsiden, og har fulgt (les; droppet innom daglig) for å se om det har dukket opp en ny stripe.

Sjofel – Astrid Hansen

At Astrid Hansen kan tegne visste jeg fra før av (det gjorde kanskje dere også hvis dere har fått med dere verkene hennes i Nemi-bladene), og det er kanskje noe av det som fanget oppmerksomheten min først. Så begynte jeg å lese stripene. Og noen ble hekta. Bare ansiktsuttrykkene til karakterene er nok – jeg holder på å daue av Ester i bakgrunnen i siste rute. Hun er ekstremt flink til å få fram ulike ansiktsuttrykk som er veldig troverdige.
Og ja, jeg skulle ønske jeg kunne tegne som henne.

Reveland – Jorunn Hanto Haugse

Faktisk så likte jeg ikke denne serien med det første. Tror det hadde noe å gjøre med tegnestilen. Men når jeg nå ser på den så kan jeg ikke helt skjønne det heller. Merkelig.
Uansett! Jeg synes serien er sjarmerende (mye på grunn av nynorsken, som ikke er plagsom i det hele tatt!) og den får meg til å humre. Få med dere hele denne «flytte hjemmefra, folkehøyskole, date»-tingen. Morsom. Spesielt Serina.

H&M – Hanne Sigbjørnsen

Mange har kanskje fått med seg denne via Dagbladet, hvor den var gjesteserien i juni/juli. Selv om tegningen er litt «uryddig» i blant har jeg falt pladask for karakterene og tegnestilen. Og ikke minst poengene. Hanne Sigbjørnsen får det også til å virke så enkelt å lage tegneseriestriper. Inspirerende, virkelig.

Må si at jeg er ekstremt fornøyd med at jeg klarte å plukke ut én stripe fra hver. Også satser jeg på at linken i/til hver stripe fungerer, men hvis ikke så skjønner dere greia; stripene tilhører tegnerne osv… Sånn.

Og jeg må innrømme at den lille tegnespiren inni meg begynte å rykke litt til – strakk litt på seg etter flere år i dvale. Me får no sjå.

Jeg lever..

Lite blogging om dagen gitt..! Men jeg lever. Jeg burde skylde på eksamensstress, men jeg er ikke så stressa at det plager meg. Ja, den nærmer seg, men allikevel. To timer lang, multiple choice. Hvor ille kan det være?! Skjønt, det er masse bakterier, virus og parasitter som skal pugges. Hvordan de ser ut, hva de forårsaker, forekomst, alvorlighet, osv. Men.. pugging kan ikke gjøres nå. Pugging må gjøres et par dager før eksamen. Så, så lenge jeg har alt klart til mandag 8. juni (eksamenen er den 11.) burde jeg ikke få panikk.

Foruten det driver jeg støtt og stadig og snur døgnet opp ned – og holder på å dø de dagene jeg må opp og på forelesning. En dag/natt gikk det så langt som til fem på morgenen før jeg la meg. Jepp, 05.00.. med dagslys ute og det hele. Lovpriste de lystette gardinene mine da! Men det var verdt det. Grey’s Anatomy er veldig avhengighetsskapende.

Også har jeg kjøpt den komplette samlingen av «The Far Side». Konge! Veier minst 20 kg (okaj, 10 kg, jeg veide den.. men fortsatt tung!), og må kun leses på senga. Men igjen, konge! Jeg ler meg skakk av de fleste rutene. Ekstra gøy er det med de som får meg til å falle ut av sofaen.

Man skjønner kanskje hvorfor pensum ikke står høyest på lista akkurat nå. Får bare motivere meg; infeksjonslære er gøy! Gøy, sier jeg! Hmmph..

Jeg føler meg lurt..

Av en eller annen grunn (les: skole og flytting, samt latskap) har jeg skrevet veldig lite den siste tiden. Foruten flyttinga så har jeg jo ikke vært sånn kjempeopptatt. Ikke kan jeg skryte av noe særlig studering heller – har ikke akkurat kommet i gang for å si det sånn, forrige eksamen sitter for godt i tror jeg..
Så hva har man brukt kveldene til den siste tida? Jo, det har seg sånn at jeg for noen år tilbake kom over mangaserien InuYasha som jeg begynte å lese. Det var inntil jeg oppdaget at det var over 50 volum (56 for å være korrekt, hvor hvert volum kostet ca. 100 kroner, og det blir litt penger av det…). Så jeg sluttet. Motvillig. Etter 15 volum eller noe i den duren (grøss, 1500 kroner på manga..).

Men! Før påske, litt usikker på når, fant jeg ut at denne serien var publisert som anime (manga som film, eller i dette tilfellet episoder). Etter mye knoting i begynnelsen med episoder delt opp i tre deler av gangen på YouTube, fant jeg en nettside som hadde alle svimlende 167 episoder, nesten to og en halv dag med «underholdning», lagt pent i kronologisk rekkefølge. Det er ikke å skyve under en stol at jeg ble bitt av basillen. Men hva var vel ikke mer genialt enn dette? Jeg ville jo lese ferdig serien som jeg en gang begynte på, og ikke bare fikk jeg den servert filmatisert, men det var også gratis! Bedre ble det ikke!

For omtrent et kvarter siden så jeg ferdig episode 167. Med nerver i høyspenn kastet jeg stadig vekk blikket ned på minuttelleren som begynte å komme farlig nær 20 minutter uten at det hadde skjedd noe nevneverdig som ville tyde på en avslutning. Det var ved de siste fem minuttene at jeg innså at jeg hadde blitt lurt. Lurt til å tro at det skulle være så enkelt. I denne verdenen er det jo ingenting som blir servert på sølvfat. Hmph! Siste episode var så absolutt ingen «siste episode».. Siste episode var bare så langt som produsentene hadde kommet fordi de hadde tatt igjen Rumiko Takahashi (hun som laget InuYasha) på et tidspunkt. Så de stoppet opp. Eller som ulike nettsider kaller det; «they cancelled the show».

Etter det jeg har forstått er serien nå ferdigskrevet/-tegnet, men fortsatt er det ingen tegn til noen fortsettelse på animefronten. Så jeg har to valg:
1. Smøre seg med tålmodighet (og kanskje få gjort noe studierelatert) uten å ane når jeg kan begynne å forvente en ny episode.
2. Finne ut hvor i mangaserien episode 167 er, og kjøpe de resterende volumene…

Må si det passet uuuutrolig bra å bli hekta på denne serien igjen nå. Ha’kke tiiid! Urk..
InuYasha har ført til noen sene kvelder i det siste. Bare se nå, klokka er allerede kvart over ett på natta. Siden jeg allerede er i senga får det bli «på tide å slukke lysa». Go’natt!

I dag slo det meg..

..det er snart eksamen igjen. Grøss og gru. To og en halv uke. Klar? Overhodet ikke. Motivert til å lese? Niks.

Så hva gjør vi i stedet? Jo, vi leser DMZ.
Stor, stor takk til Christine som introduserte meg for denne serien! Hurra!
Virkelig å anbefale!

Også er jeg sliten etter jobb. Så innlegget blir rundet av her.
Over og ut!