Hva som kan gå galt mens man lager julegodteri

I går laget jeg julegodteri! Det hørtes i utgangspunktet ut som en brilliant idé, for da kunne jeg jo legge til det som en liten ekstra ting ved julegavene. For hvor vanskelig kunne det egentlig være? Maks fire ingredienser, og det krevde ikke annet enn mikrobølgeovn for å lage det. Hah, barnemat! …tenkte jeg. Men det skulle vise seg (nok en gang) at jeg ikke har mye å gjøre på et kjøkken. Her kommer noen punkter over hva jeg fikk erfare;

  • Sirup er noe sinnssykt klissete drittsaker som er helt umulig å håndtere, og når du først har fått målt opp den mengden du skal ha, så kan du banne på at omtrent halvparten sitter igjen i desilitermålet og fucker opp blandingsforholdene dine.
  • Når oppskriften sier «stor bolle», så mener de egentlig «den største bollen du kan finne på å ha tilgjengelig på kjøkkenet ditt». Min første bolle var tydeligvis ikke stor nok, noe som resulterte i at karamellmassen kokte over inni mikroen slik at det var mer karamellguffe utenfor bollen enn oppi. Jippi.
  • …karamellguffe er veldig vanskelig å få ut av mikroen.
  • Karamellguffe som har stått og kokt i mikroen i 8 minutter er jævlig varmt!
  • Får man varm guffe på seg er det veldig dumt å stappe fingrene i det nærmeste vannet som viser seg å være glovarmt (første bollen, som jeg hadde fylt med varmtvann for å vaske ut restene). Jeg lurer på om det er mulig å få brannsår oppå et brannsår.
  • (Hihihi, det er kjempegøy å sprette kokte mandler!)
  • Mikrobølgeovnbeholderne i plastikk fra Ikea kan ikke brukes i mikrobølgeovn.
  • Smeltet plastikk lager veldig, veldig mye røyk!
  • Lurer på om brannalarmen i leiligheten reagerer på ulike typer røyk. Plastikkrøyk er i såfall ikke en av dem, for den reagerte ikke på en røyklagt leilighet (gudskjelov!!).
  • Det finnes bedre lukter enn svidd plastikk.
Reklamer

Smaksendringer

En litt pussig bloggtittel, for dette handler ikke om smaksforandringer i den form av for eksempel bivirkning fra en antibiotikakur hvor jeg i tre hele dager gikk rundt og smakte bølgepapp (festlige tider). Derimot handler det om hvordan smaken endrer seg med tiden. Da jeg var liten likte jeg for eksempel sursild. Likte? Jeg elsket sursild, og kunne spise det rett fra glasset. Nå brekker jeg meg bare av tanken. Sursild?! Virkelig? Æsj. Jeg var også en stor fan av loff med smør og sukker på. Igjen kjenner jeg kvalmen stige i brystet mitt. Det er egentlig helt greit at jeg har vokst fra meg disse «matrettene».

Det som ikke er så greit er å vokse fra ting som man egentlig vet er godt, men som man nå såvidt tåler synet av. Melk er en av disse. Jeg vet jo at jeg syntes melk var godt. Noe av det beste du kunne servere meg ved juletider var pepperkaker og et stort glass med iskald melk. Men nå? Du kan ikke få i meg en liten slurk engang. Jeg brekker meg og takler generelt sett ikke melk lenger. Frokostblandinger har jeg måttet gi opp. O’boy og annet sjokoladepulver som du blander ut er også strøket fra lista, for det er fortsatt melk (ferdig fabrikkprodusert sjokomelk går derimot helt fint!).

Poenget med dette blogginnlegget er at jeg befinner meg inne i en merkelig periode smaksmessig sett. Jeg er egentlig kjempekresen, men har nå begynt å like ting jeg tidligere har styrt unna. Nå liker jeg for eksempel løk. Og paprika. Rømme på taco er plutselig kjempegodt, og det samme er rømmedressing på pizza! Jeg liker også squash viser det seg. Tomater er fortsatt ekkelt, men jeg har klart å svelge én bit.

Det må være en eller annen forsinket utvikling jeg står overfor, men utnytter det til det fulle, og forhåpentligvis skal jeg nå klare å like smaken av kaffe ;)

…rart hvordan man bare av å lese teksten kan skjønne at jeg er trøtt og ufokusert.

Uheldig start på dagen

Det er nesten ikke til å tro. I dag begynner jeg ikke på jobb før klokka fire. Hah, dette er jo nesten luksus! Så derfor tenkte jeg at jeg skulle bytte ut den ellers trasige frokosten min bestående av en kjedelig brødskive med noe pålegg på, med noe litt mer spennende. Jeg ville lage pannekaker til frokost. Nam!

Flaks som jeg har også står alle ingrediensene i leiligheten min slik at jeg slipper å kle på meg og gå på butikken. Egga har riktignok vært i kjøleskapet en stund, men jeg har da lært på skolen at egg har evig lang holdbarhet. Melka står med utløpsdato i dag, men den er jo uåpnet, så det burde jo ikke være noe problem.

Mel og sukker blandes sammen, og jeg henter egga. Okaj, så eggehviten ser ikke helt super ut, men jeg har noen vage minner om at den blir mer viskøs med lagringstiden. Fortsatt, det ser ikke helt bra ut. Men det går kanskje greit når jeg får blandet sammen alt, tenker jeg og tar og heller melk over i desilitermålet. Klabb-klabb-klabb.. Ææææægh!! Melka har klumpet seg!! Men, men.. Nei! Den skal jo være fin! Den går ut i dag. Den er jo ikke åpnet engang! Helsike.

Det er få ting jeg hater mer enn klumpete melk. Veldig få ting. Så jeg har store problemer med å holde brekningene i sjakk når jeg heller ut en hel liter med koagulert melk. Så… da ble det ikke pannekaker til frokost i dag. Og jeg ser meg nødt til å spise kjedelige brødskiver nok en gang.

Så mye for lærdommen om at «egg går aldri ut på dato» og «så lenge du ikke har åpnet melkekartongen, er den helt fin på utløpsdatoen».

Nidars "Plommen i egget"

Ja, jeg vet jeg lovte at jeg ikke skulle skrive om noe annet enn det jeg har på lista mi før den er fullført, men jeg kunne ikke dy meg. What are you gonna do about it? :P

Med OnePiece’n min fulgte det med en liten pose med Nidars nye produkt kalt «Plommen i egget». Jeg må jo innrømme at de lignet mistenkelig mye på Freias «Påskeegg». På Nidars produkt står det at denne nye kaloribomben er sjokoladeegg med herlig digg melkefyll. Igjen, hører jeg «Påskeegg»? En skulle tro at det var ett og samme produkt.

Der tok jeg grundig feil.

Noe mer motbydelig er det lenge siden jeg har smakt! Jeg er en ihuga fan av «Påskeegg» og sitter i skrivende stund med en halvfull kartong på bordet foran meg (og må motstå fristelsen å hive i meg resten på en gang), og da blir vel konklusjonen at «Plommen i egget» er langt fra en kopi.

Sjokoladen er den samme, men det såkalte digge melkefyllet minner meg mest om halvbløt hvit sjokolade. Jeg hater hvit sjokolade. Ugh. I forhold til Freias produkt var denne hvite massen altfor fast og lite porøs og jeg måtte bare ta en stor bit og prøve å svelge den hel, for å tygge på den ga meg brekningsreflekser. Hele egget i seg selv var kvalmende; og da hadde jeg bare spist halve. Så nei takk for min del.

Det er mulig det finnes plommen-fans der ute, og til dere sier jeg: dere får ingen konkurranse fra meg i matbutikkene. They’re all yours!

Posted in Mat