Vi prøver igjen..

Som plaster på såret skal det i dag ikke bare komme et (dårlig, oppsummerende) innlegg, men faktisk to innlegg! Det første får starte som en fortsettelse fra forrige blogginnlegg.

Skøyteteknikken på ski bedret seg sakte men sikkert utover det som var igjen av vintersesongen, men skikkelig god ble jeg aldri. Likevel ser jeg på det som seier når jeg tenker på forbedringen fra første gang jeg fikk på meg skia, til den siste turen. Med litt kondistrening fremover, så vil det nok gå enda litt lettere når vinteren kommer om et halvt år.

Også var det dette med at samboeren skulle binde fast bikkja i meg.. Det skjedde faktisk, men det ble bare et par turer rundt på flat mark, da jeg hadde nok med å holde meg på beina og overleve. Det ble ikke mye skøyting der gitt, da mine patetiske forsøk på å legge vekta over på ett og ett bein kun ville resultert i tryning. Ikke hadde det gått noe fortere heller, for bikkjas hastighet var raskere enn jeg noen gang har fått til på ski.. Men tryning ble det likevel, for det er ikke alltid like lett å huske på å slippe snørekjørestrikken når bikkja forsvinner ut i snøfonna, ei heller å bremse ned i tide.

Og apropos tryning! Jeg har gått til innkjøp av terrengsykkel (White 29 Ultimate) og nok en gang skal et nytt prosjekt settes i gang; lære seg å sykle i terrenget. Grus og skogssti er én ting, trerøtter og store steiner midt i løypa er noe helt annet. For ikke å snakke om manglende kondis og styrke i beina. Her kan utviklingen bare gå én vei; oppover.

603632_10152820498035314_755701729_n

På en sykkeltur i pinsen trynet jeg tre ganger, og best var den siste gangen. Smal sti, høyt grass på hver side, og med egentlig ganske god følelse i forhold til flyten. Så kom en diger trerot som krysset stien. Denne roten tilhørte en like stor trestubbe som stod ved kanten av stien. I tillegg til kondis og styrke, mangler jeg også teknikk.

Kort fortalt kom jeg ikke over trerota, fikk bråstopp, fikk derimot ikke spent meg ut av klikkpedalene, med det resultat at jeg tipper sidelengs og lander oppå trestubben før jeg forsvinner ned i krattet. Og best av alt; mens jeg lå der begynte ting å gjøre ganske vondt. Det sved.. overalt! Åjada, jeg hadde landet i et kratt med brennesle. Og der lå jeg, på ryggen med sykkelen over meg (beina fortsatt spent fast i pedalene).

Men alt i alt var det en fin tur, til tross for mindre hyggelige opplevelser som de tre tryningene, brenneslen, punktering av bakdekk, stekende varme, konstant oppoverbakke siste biten hjem, puls i hundreoghelvete, og det at jeg kjørte meg fullstendig tom. Etter den turen kommer alle fremtidige sykkelturer til å være bra ;)

Reklamer

Skrivelyst, du skrivelyst..

Fire måneder.. Fire måneder siden siste blogginnlegg. Hele 2012 har jo i grunn vært et dårlig år for denne bloggen, og jeg vet ikke hvorfor, men skrivelysten/-inspirasjonen har liksom forduftet. Kanskje det er så enkelt som at interesser forandrer seg? Nuvel.

En del ting har jo rukket å skje på fire måneder. Jeg kan nå smykke meg med tittelen veterinær (har gjort det i snart tre måneder faktisk..), og det var både veldig rart og samtidig veldig deilig å endelig være ferdig. Jeg har flyttet og befinner meg nå i Hedmark, nærmere bestemt Brumunddal. Og jeg har også blitt samboer :)

I tillegg er den tingen jeg har ventet lenge på også i boks; nemlig en jobb. Det har vært noen lange måneder med sjekk av Veterinærforeningens stillingsside flere ganger daglig. Uttallige mailer og telefoner til klinikker i området, alle med det samme svaret: «Nei, vi har for tiden ikke behov for en ekstra veterinær.» Og jeg følte at jeg ikke kunne strekke meg noe lengre enn en times pendlevei. What to do…

Alle rundt meg sa at det kom til å ordne seg, og at det plutselig ville dukke opp noe. Selv var jeg ikke like optimistisk, for med det jobbmarkedet som er for nyutdanna veterinærer (som i tillegg er bundet til et område og ikke kan flytte hvor som helst) virket det nærmest håpløst. Så håpløst at jeg hadde tatt et steg videre og begynt å se på stillinger innenfor Mattilsynet, legemiddelfirmaer og produsenter av dyrefôr. Det var like før Nav ble besøkt også, i håp om å kanskje håve inn noe cash.

Men så skulle det likevel vise seg at ting faktisk ordner seg til slutt! Jeg ble tilbudt en stilling som ekstrahjelp ved Hamar Dyreklinikk, som plutselig ble til noe enda bedre. Nå er jeg nemlig medeier, og planene for klinikken er store. Jeg gleder meg til tida fremover!

Jeg har også satt i gang prosjektet «Malene skal lære seg skøyteteknikk på ski», og kjæresten påstår at han skal binde fast bikkja i meg. Men det skal få lov til å få et eget blogginnlegg ;)

EDIT: Der ble det visst nytt utseende på bloggen også!

Apatisk..

Det nærmer seg studiestart. Bare halvannen uke igjen nå, og det er med skrekkblandet fryd at jeg ser mandag 15. august nærme seg. Mest skrekk egentlig, fordi jeg går mot min tøffeste høst hittil. Planene for sommeren var store. Jobb og praksis var obligatoriske ting på planen, og under dette igjen hadde jeg satt som mål at jeg skulle begynne å lese pensum. Dette for å gjøre det litt enklere for meg når studiestart meldte sin ankomst (vanligvis bruker jeg for lang tid på å komme inn i rutinene igjen).

Det er vel kanskje ikke overraskende at den planen falt i grus. Eller, den har i hvertfall gjort det til nå. Jo flere dager jeg «bruker opp», jo mer apatisk blir jeg til hele opplegget. Huh.. lese..? Næææh.. I det minste har jeg fått ræva i gir og printet ut oversikten for høsten, i tillegg til å ha betalt semesteravgift og postet gjeldsbrevsignaturen til Lånekassen. Flink i dag.

Av andre ting å meddele har jeg kjøpt meg fisk! Men det kommer det et eget innlegg om. Jeg har også fått registrert meg på Pottermore, etter syv forsøk på å komme igjennom med svaret mitt på dagens spørsmål (det fjerde, siden jeg misset tidspunktet de tre forgående dagene), så nå er det bare å glede seg til beta-testingen settes i gang!
Jeg leser ikke-pensum i form av «A Game of Thrones» (dette mener jeg å ha nevnt tidligere.. huhm..). Jeg har søkt Oslo rundt etter parkpledd, sånn med vannavstøtende materiale på undersiden, og har endelig fått tak i et; da blir det forhåpentligvis utelesing og samtidig soling i morgen , never mind, det er meldt overskyet og regn i morgen. Takk for den.

Brillefin

For en liten stund siden følte jeg meg forsynt med hodepinen som oppstod hver gang jeg satt meg til for å lese pensum. Eksamenslesing i seg selv er jo ikke akkurat kjempegøy, og tro meg, det blir ikke noe bedre av å sitte med hodepine. Så, da bar det avsted til en optiker for å sjekke synet. Jeg vet jo fra en tidligere synsundersøkelse (for sånn cirka 12 år siden.. kremt..) at jeg den gangen fikk «diagnosen» overlangsynt. Hva nå enn det innebærer. Denne gangen fikk jeg en litt mer forståelig diagnose; ikke bare er jeg en smule langsynt, men jeg har også usynlig skjeling på det ene øyet mitt (det vrir seg innover når jeg prøver å fokusere). Er det rart jeg har hatt vondt i hodet?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dermed ble det lesebriller på meg. Ikke bare et par heller, men to! Jeej.. Neida, briller er greit det, og selv om det er uvant og veldig forstyrrende å se innfatningen, så merker jeg jo at øynene mine slapper mer av. Problemet er at jeg nå er i en tilvenningsfase, hvor jeg får hodepine både med og uten briller. Og hver gang jeg tar av meg brillene mistenker jeg at øynene mine har tatt seg en ferie fordi de ikke trengte å anstrenge seg for to sekunder siden, slik at synet mitt er enda mer uklart enn hva det var tidligere.

Brillene er som sagt lesebriller. Ergo ser jeg ikke stort når jeg prøver å fokusere på ting langt unna. Faktisk blir jeg litt svimmel, og det er jo litt upraktisk med tanke på at jeg ofte tar meg mentale pauser på lesesalen hvor jeg kikker apatisk ut i lufta.

Jeg er her egentlig altså..

Laber blogging for tiden, men sånn går det når man har hatt påsitterpraksis (og har måttet stå opp halv syv hver dag) og liten tilgang på internett. Men jeg er tilbake i Oslo igjen, hvilket vil si at det er på tide å starte opp igjen for fullt. Studiene lar i hvertfall ikke vente på seg, og i morgen starter kjøret igjen kvart over åtte på morgenen. Sukk. På tide å manne seg opp til mer pensumlesing med andre ord.

Jeg har flere planlagte blogginnlegg, og det første på lista er selvfølgelig praksisen jeg har hatt denne uka. Så.. stay tuned!

Tradisjonen tro..

Jeg har vært tilbake i hovedstaden noen dager nå, faktisk kom jeg tilbake på søndag, så jeg åpner innlegget med «tradisjonen tro er jeg megatreig med å skrive blogginnlegg»..

..før jeg fortsetter rekken; tradisjonen tro:

  • ..kom ikke alle de bestilte julegavene fram i tide.
  • ..kom julestemningen da første julekule ble hengt på treet (med eksamen rett oppunder jul er det vanskelig å komme i skikkelig julestemning).
  • ..tok det en evighet å få treet til å stå rett.
  • ..funket ikke juletrelysene (nytt av året var at jeg klarte å miste dem i gulvet slik at en av pærene knuste, hvorpå jeg måtte bruke en knipetang for å få ut sokkelen som fortsatt satt fast, og etter at vi erstattet den med en ny pære klarte vi å kortslutte hele dritten fordi pæren vi satt i visstnok ikke hørte til juletrelysene men til en adventsstake *trekker pusten igjen*).
  • ..hang det julestrømpe på døra mi på morgenen den 24. desember.
  • ..ordnet jeg meg til med dyne, godteri og julehefte på stuegulvet foran tv’en som viste Disney-klassikere.
  • ..ble ribbesvoren sprø.

Og en annen ting jeg hadde tenkt å tilføye var «tradisjonen tro har jeg blitt syk», men neida! Så langt ser det ut til å holde! Det er nesten et under. Faktisk føles det ut som om det er nå jeg burde stikke og kjøpe en lottokupong! Hvis ikke dere tror meg, er jeg rimelig sikker på at det finnes blogginnlegg fra tidligere romjuler hvor jeg har ligget med både det ene og det andre. Hver jul/romjul/nyttår blir jeg syk, gjerne med influensa, og det har aldri slått feil. Men som sagt, jeg tror jeg klarer å styre unna denne gangen – noe jeg føler jeg fortjener siden jeg var syk hundreførti ganger tidligere i sommer/høst.

..hvilket er bra. For over helgen venter en uke med påsitterpraksis på Din Dyreklinikk i Sandefjord! Jej!

God jul

I dag reiser jeg sørover og hjem til Larvik – hvilket mest sannsynlig vil si at jeg ikke kommer til å ha noe særlig internettilgang å skryte av. Derfor lager jeg dette innlegget nå;

GOD JUL ALLE SAMMEN!

Tok et veldig fint julebilde i går, som jeg gjerne skulle ha lagt til, men jeg tror jeg må ha et skattekart for å finne kameraet mitt nedi den enorme bagen min. Så, vi får bruke fantasien i stedet ;)

Kulde, nyheter, null internett, og snart avreise

Det er rart hvordan noe så enkelt som tilgang til internett (eller fravær av, i dette tilfellet) kan «ødelegge» så mye. Jeg er for øyeblikket i Larvik, hvilket vil si at jeg må låne trådløst nettverk for å komme meg online. Stas, stas. Spesielt når nettet mildt sagt er humørsykt og ikke liker meg noe særlig. Resultatet er da at Malene faller utenfor nettverdenen. I hvertfall for en liten stund.

Dette er derfor en oppsamlingspost (gitt at internett fungerer i det jeg skal trykke «publiser»), hvor jeg bare kommer til å hive ut ting jeg vil fortelle mer om når jeg kommer tilbake til leiligheten min i slutten av neste uke.

Kulde; jeg holder på å fryse ihjel om dagen! Ja, sikkert dårlig kledd, men det er noe galt når man må sitte med ytterjakken på seg inne på lesesalen! Hvilket minner meg på; leseplassene til Larvik bibliotek er glimrende! Jeg har nemlig sittet der noen dager mens jeg har vært hjemme i Larvik, og det er jo nesten luksus å komme dit. For det første så er det ledige plasser (Blindern svikter grovt på dette punktet for tida – et eget innlegg kommer om det), det er varmt der, det er stille, relativt god ventilasjon, og ikke minst en gigantisk bordplate. Me likes!

«Nyhetene» får jeg vente med til jeg kommer tilbake da det fortjener sitt eget innlegg. Det er kanskje ikke kjempespennende, men jeg synes det er ganske artig :)
Og «null internett» har jeg jo allerede fortalt om..

Så; «snart avreise»!! I morgen kveld vender jeg nesen mot Skottland for å besøke Christine som er på utveksling i Glasgow! Og jeg gleder meg vilt!
Jeg krysser fingrene for at det hverken er snøstorm på flyplassen i Sandefjord eller i Edinburgh, slik at vi får reist! Og selvfølgelig må jeg krysse fingrene for det samme når det gjelder hjemturen. Min største frykt nå er å bli sittende fast i Skottland i flere dager uten pensumet mitt, med en eksamen som venter på meg uka etter. Grøss. Men den snakker vi ikke noe mer om.

Hmm.. tror jeg skal komme meg tilbake til bøkene mine.

*snork*

Dette blir oppfølgeren til forrige blogginnlegg. Ikke engang kaffe kan redde meg nå. Sjokolade er også utprøvd og nå er jeg bare kvalm. Hva jeg trenger er dagslys! Herregud som jeg misliker denne tiden av året. Mørkt når jeg står opp, mørkt når jeg kommer hjem fra forelesninger. Mørkt hele tida.

Jeg har slått på alt av lys jeg har i leiligheten, men det narrer ikke hjernen min, som nå truer med å migrere til lala-land. Kan…ikke… må…lese… studere… leversvikt… agh, hjernesvikt.

*dunke hodet i bordplaten*


Kaaaaffeeeeee….

Jeg har blitt et kaffevrak. Det måtte jo skje før eller siden. Nå har det blitt sånn at jeg er Malene uten hjerne hvis ikke jeg har fått kaffe. Eller, mer korrekt sagt; hvis jeg skylder søvntimer og så ikke har fått kaffe i meg. Sover jeg lenge nok har jeg ikke noe behov for koffeinet, men så er det sjelden jeg får til å gjøre akkurat det.

Men jeg ser ikke noe negativt med det. Jeg synes fortsatt ikke smaken er noe å juble over, og jeg drikker det ikke fordi jeg synes det er godt. Jeg drikker det fordi de små grå våkner til live – noen ganger lurer jeg på hvordan jeg har klart å overleve tre år på veterinærstudiet uten.

Problemet som nå har oppstått er at det blir mye jobb å lage seg kaffe når man a) kun har en presskanne og b) denne presskanna er så liten at det kun er nok til en kopp (smarte Malene som tenkte at en liten presskanne var alt hun kom til å trenge). Så.. kjøkkenbenken min er fortsatt for liten til at jeg skal anskaffe meg en kaffetrakter, og jeg gidder ikke (les: vil ikke bruke penger på) en ny og større presskanne. Derfor spør jeg dere kaffekjennere; kan man bruke presskannekaffen flere ganger? Altså, hvis jeg har laget meg en kopp, kan jeg fylle på med nytt varmtvann med en gang og få like god kaffe, eller er pulveret da «brukt opp» og man får bare skvip?

Noen lurer sikkert på hvordan det går med NaNoWriMo, og til dere sier jeg bare HYSJ! Vi snakker ikke om det nå… Men igjen har NaNo klart å presse meg over i studiemodus og jeg har nå tatt fatt på pensum jeg har utsatt i det uendelige – og akkurat i år er det en større bragd enn de 1667 ordene om dagen.