Gratulerer WriMo’s!

En stor gratulasjon til alle som taster inn sine siste ord på NaNoWriMo-romanen sin i disse timer, og som vil nå sine 50.000 ord før dagen er omme!

Skulle gjerne vært der selv, men i år hadde jeg ikke en nubbsjans. Selv ikke mitt eget mål (25.000 ord) klarte jeg å nå. Om jeg gremmes? Ja. Litt.

9342 ord. Der har dere mitt NaNo-bidrag, og det er ikke mye å skryte av. Joa, det er 9342 flere ord enn hva som hadde kommet ut av meg hadde jeg ikke deltatt på NaNoWriMo. But still..

Hvor gikk det galt? Ikke godt å si. Pensum er en ting, men pensum har også vært et problem de tidligere årene. Årets store forandring er nok pensummengden. Selv uten NaNo kommer jeg ikke til å få lest gjennom alt. For første gang er jeg nødt til å selv velge ut hva jeg synes er relevant og viktig, og det er en smule skremmende.
Dessuten bygger det seg jo opp til at studiet blir vanskeligere jo lengre ut jeg kommer (naturlig nok), og det forventes mer av oss. Presset er dermed større i år. Og skolepresset betyr mer enn NaNo-presset.

Etter å ha sett på fremtidige studieplaner så må jeg innrømme at jeg er skeptisk i forhold til NaNoWriMo 2011. Velger jeg å bli høstkandidat (er fortsatt veldig usikker, og vipper fram og tilbake mellom det og vårkandidat konstant!) vil det si at jeg har de store kliniske eksamenene før jul 2011. Og da har jeg hvertfall ikke tid til NaNo.

Dette ble da et svært så negativt innlegg, uten at det var planlagt. Så jeg avslutter slik jeg startet;

Gratulerer vinnere av NaNoWriMo 2010! :D

Halvering

At jeg skal nå de 50.000 ordene i årets NaNoWriMo virker mer eller mindre umulig. Jeg er ganske sikker på at både griser begynner å fly og at helvete fryser over før jeg er i nærheten av å klare det. Derfor har jeg nå satt mitt eget mål for NaNo 2010, og det er halve grensa; 25.000 ord (takk til Christine for tipset).

Ny widget er på plass, og ny inspirasjon og motivasjon har krøpet fram fra sitt skjulested, og jeg er klar for å ta fatt på dette nye (og litt mer overkommelige) prosjektet! For jeg vil jo fortsatt «delta». Jeg vil jo fortsatt skrive. Men tanken på at jeg aldri i verden vil komme til å klare 50k-målet har lagt en liten demper på årets NaNo. But no more!

Jeg ligger jo fortsatt etter med mine skrantne 2500 ord, men det er fortsatt 20 dager igjen av november, så dette skal gå!

Dag 8, 1600 ord.

Jeg sitter og ler for meg selv. Det er dag 8 i NaNoWriMo, og jeg rundet akkurat 1600 ord.

1600 ord skulle jeg hatt på dag 1…

Hei hvor det går!

Men jeg skriver i det minste. Derfor føler jeg at jeg i det minste bidrar litt med den totale mengden ord som blir tastet ned i løpet av november.

Jeg har aldri ligget så dårlig an som jeg gjør i år, men jeg lar meg ikke stresse. Nå skriver jeg når jeg synes det er gøy, og tenker ikke altfor mye på presset. 50.000 ord virker veldig, veldig langt unna. Kanskje når jeg det? Hvem vet? Mirakler har skjedd før, og i følge NaNo-statistikken min trenger jeg bare å skrive 2200 ord hver dag framover for å nå målet 30. november.

Uansett, dette var bare en liten oppdatering. Det går ikke strålende. Faktisk går det ganske ræva. Men det går også framover. Sakte men sikkert.

Hjelp, november allerede?!

Jeg har latt være å nevne det på bloggen, men det er altså tid for NaNoWriMo 2010. Dette massive selvtorturprosjektet som spenner seg over 30 dager, hvor du skal skrive 1667 ord per dag, slik at du ved månedens slutt sitter igjen med en selvskreven roman på 50.000 ord. Barnemat, eh? Think again.

Grunnen til at jeg ikke har ropt høyest om at NaNoWriMo var like rundt hjørnet er fordi jeg ikke er klar dette året. Jeg har ikke noe plot, jeg har ingen skriveinspirasjon, jeg har altfor lite tid, en pensummengde som truer med å begrave meg, og en eksamen som venter meg på den andre siden i midten av desember.

Men jeg skal da skrive. Å jada, jeg har veldig dårlige forutsetninger, men delta skal jeg! Jeg… er bare ikke så sikker på om jeg klarer å nå målet dette året. Hvilket er surt siden jeg har gått av med seieren de to foregående årene. Så jeg skal bare skrive for å skrive, og ikke tenke altfor mye på ordtelleren min.

Får jeg til å skrive noe i kveld?

Tviler på det.

Men plager det meg? Mmmm-nei.. Egentlig ikke. Jeg kan jo bare skrive litt i morgen ;)

.::NaNoWriMo 2009::.

Her kommer det etterlengtede innlegget om NaNoWriMo 2009. Som enkelte sikkert har fått med seg så klarte jeg det i år igjen; høres ut som om jeg har vært med en evighet, men det er altså bare andre året jeg er med. Fjorårets blogginnlegg om NaNoWriMo 2008 finner dere her – for de av dere som vil sammenligne 2008 og 2009. Jeg vet jeg vil det!

Årets NaNoWriMo har vært en ekstremt mer positiv opplevelse enn hva jeg gikk igjennom i fjor. Det kan kanskje legges vekt på at jeg i år har vært mer «erfaren». Jeg har jo vært igjennom opplegget en gang før og tatt med meg en rekke tips; som å aldri henge bli hengende etter hvis man kan unngå det.
Dessuten er det er vesentlig forskjell fra 2008 og 2009. I år skrev jeg på norsk, ikke engelsk, og det bidro nok til at jeg sikkert halverte bruken av timer. Med norsk slapp jeg å tenke på å prøve få med så mange fancy gloser som mulig for at teksten skulle bli levende; de kom naturlig. Jeg slapp også å sjekke ordboka for hvert tiende ord, og jeg slapp (som regel) å lese over avsnittene mine for å dobbelt- og trippelsjekke om engelsken var bra nok.

Det hindret meg riktignok ikke fra å treffe veggen når det kom til adverb og adjektiv sånn ute i uke 3. Uke 3 var forresten grusom. Jeg følte jeg hadde skrevet meg ut i ingenting, og visste ikke hvor historien skulle gå videre. Karakterene mine var blitt platte, jeg var lei av dem, og jeg klarte ikke å se hvordan jeg hadde klart å endre dem i løpet av 10.000 ord – de hadde jo vært fantastiske de første 20.000 ordene!
Også var det i uke 3 at jeg følte at jeg hadde brukt opp alle (!) norske ord. Bare jeg så ord som ‘plutselig’, ‘forsiktig’, ‘innså’, ‘omsider’ og ‘etter hvert’ fikk jeg spasmer fordi jeg følte jeg allerede hadde skrevet disse en million ganger før. Så begynte synonymordjakten, men jeg måtte gi tapt, og heller bite tennene sammen og bruke de samme gamle ordene.

Innimellom slet jeg også med engelske uttrykk, og hvordan jeg skulle gjøre dem om til norsk. Av eksempel kan jeg nevne «widened his eyes»; han utvidet øynene sine, nei vent, det går ikke, han åpnet øynene sine, vel de er jo allerede åpne, han…øh…sperret opp øynene, det hørtes litt rart ut.. – dere skjønner greia.

Spørsmålet mange stiller seg etter NaNo er om historien deres er ferdig. Jeg vet at Christines ikke er det, men hva med min? Jeg er ikke sikker. Ja, jeg har skrevet fram til det siste punktumet, og jeg har ikke mer å komme med utover hvor jeg forlot hovedkarakteren min Synne. Men selve boken er langt fra ferdig. Ærlig talt, her skal det redigeres! Jeg vet helt sikkert at de siste 10.000 ordene ikke er bra; verken innholdsmessig eller skrivemessig. Dessuten er det ting som kan gjøre bedre tidligere i historien. Skildringer ikke minst. Jeg var veldig flink til å skildre i begynnelsen, men etter hvert dabbet det av til fordel for handling og replikker.

Konklusjonen blir likevel at NaNo har vært en fryd dette året! Ja, siste halvannen uka var litt pes, men det var ingenting i forhold til hva jeg måtte gå gjennom i 2008. Med enda flere erfaringer i kofferten er jeg definitivt klar for NaNoWriMo 2010!
Spesielt vil jeg ta med meg dette; på gode dager, ikke stopp selv om du har nådd dagens ordkvote, fortsett å skriv og kom foran skjema!

Nå venter studiehverdagen med en eksamen om bare to uker (eek!). Det skal nevnes at jeg i de første to ukene av NaNo var ekstremt flittig med å kombinere skriving og lesing, men etter tredje uken… vel, ja, jeg ligger kanskje litt etter med pensum nå. Men ingen fare; mange lesedager framover!

Jeg vant, jeg vant, JEG VANT NaNoWriMo 2009!!

Med svimlende 53.310 ord – la oss si det høyt sammen; femtitretusentrehundreogti ord.
I løpet av 30 dager. En måned.
Egentlig er jeg altfor sliten i hodet etter en ganske produktiv NaNo-dag (tror jeg har skrevet over 3000 ord bare i dag) og en lang dag på jobb, til å skrive et fornuftig «hvordan har NaNoWriMo 2009 vært for deg?»-innlegg. Så det kommer i morgen en gang :)
Men;
JEG VANT!!!!
Hahaha, for andre året på rad! To seiere av to mulige!
Og gratulerer til alle Wrimos der ute som har krysset 50.000-grensa!

PS;
Legger ved denne veldig beskrivende videoen/sangen:

Målet er nådd!!

50.000 ord.
29 dager.

Hah.

Haha.. aaaAAAAAAHH!!!

Det gikk i år igjen!!!
Faktisk vet jeg ikke hva jeg skal skrive nå. Jeg klarte det. IGJEN!!

MEN; jeg har fortsatt mer å skrive. Jeg skal ha en ordentlig slutt. Det blir skriving i morgen også, og når jeg setter siste punktum vil jeg «verify and win», og slippe jubelen løs – både skriftlig og verbalt.

Til da kan dere glede dere over dette sammen med meg;

48.874

Så mange ord har jeg til nå i min NaNo-roman. Wow. Så det går den rette veien i år også gitt! Eller, i år så går det mye, mye bedre. Jeg kommer til å fullføre (les; komme over 50.000) i løpet av morgendagen; en hel dag foran!
Dette var bare en kjapp oppdatering.
Men se så glad!


Nå bærer det av sted til bursdagsfest på St. Hanshaugen!
Og det er ekstremt deilig at jeg kan ha en fin kveld uten å stresse over antall ord som må skrives. Hurra!

Hvor ble det av inspirasjonen?

Det var for godt til å være sant. Det er i dag ingen tvil om at jeg tok seieren på forskudd. Hvilken idiot jeg er. Det måtte jo være åpenbart at så enkelt kunne det bare ikke være.
Det er NaNoWriMo jeg snakker om. Ingenting er enkelt i NaNo-land.

Etter flere dager med skrivetørke har jeg innsett at forspranget mitt på nesten 8000 ord sakte men sikkert har blitt spist opp, og nå er jeg bare en dag foran. Hvilket betyr at jeg må begynne å gjøre en iherdig innsats igjen for å ikke havne etter. Jeg grøsser bare ved tanken.

Men jeg har ikke skrivelyst. Eier ikke det minste snev av inspirasjon!
Aller helst har jeg bare lyst til å drukne hele historien min. Aller helst vil jeg at det skal være 1. desember (og at jeg har passert 50k). Aller helst vil jeg bare… gi meg. Urk. Jeg skrev ingenting på verken fredag eller lørdag, og det kjentes deilig.

MEN! Jeg har 37.000 ord, så jeg kan ikke bare gi opp nå. Det er kun 13.000 ord (fyttify..) igjen til målstreken. Har jeg klart meg til 37k, så skal jeg søren med karre meg opp til 50k. Problemet er at jeg vet at det blir et par skrivefrie dager til uka også. Svarte..!

Skrivekløe

Det er et ganske godt beskrivende ord for NaNoWriMo 2009. Skrivekløe. I går kveld/natt ble det hele 6000 ord «på papiret», og jeg er på svimlende 28k! Det er så langt foran skjema at jeg ikke lenger sjekker hva ordkravet er fra dag til dag. Det betyr liksom ikke så mye lenger. Var det kanskje litt arrogant? Jeg skal ikke si at NaNo er lett – for det er det overhodet ikke!

50.000 ord.
Én måned.
Det er jo sjukt.

Og i fjor fikk jeg merke det både fysisk og psykisk og var klar til å kaste hele sulamitten ut av vinduet da kalenderen endelig sa 1. desember – det er over, tenkte jeg. Endelig.
I år, og jeg har sagt det før, er det bare gøy. Men gårsdagens skrivekløe tok på. Jeg er ødelagt i dag. Hode, øyne, skuldre, håndledd og spesielt metacarpalknoklene (sa noen carpal tunnel syndrome?), og nakke – mørbanket. Søvn? Litt lite med det også.

Så i dag er det slappe-av-dag. Kanskje det blir noen hundre ord før jeg legger meg, men det blir det eneste. Hah, jeg kan jo slappe av for jeg ligger jo laaangt foran!