Rhett&Link Mythical Shoe

Duoen Rhett&Link (som jeg har nevnt tidligere i innleggene T-shirt War 1 og 2) har ved hjelp av sine følgere og Tweak kommet med The Mythical Shoe. En liten forklaring; på samme måte som Vlogbrothers kaller sine følgere «nerdfighters» er R&L’s følgere «mythical beasts», så derav navnet «mythical shoe».

Ah, jeg digger skoene! Og har selvfølgelig lyst på et par! De er jo ikke svindyre heller.. «bare» $61,20 som ifølge DnB NOR sin valutakalkulator er 371,12 NOK. Ikke dårlig, ikke dårlig. Men, og det er et stort ‘men’, her i fantastiske Norge har vi jo en tollgrense på 200 kroner. Dere ser problemet? Jepp, så hvis jeg virkelig går til innkjøp av et par må jeg belage meg på avgifter i hue og ræva, og da blir jo skoene fort enda litt dyrere. Drit.

Dessuten er det jo vrient med tanke på skostørrelse, og det faktum at svært få sko funker for føttene mine (selv om jeg er optimistisk siden de ser veldig Converse-aktige ut, og Converse funker!). Jeg innser også at det å bestemme seg for farge vil bli et problem. De blå er definitivt kulest (og R&L’s farger), men jeg har så å si ingenting av klær som vil passe sammen med disse. Derfor vil sorte være best, men igjen, de er ikke like stilige.

Internettavhengig

Det har vært påskeferie, og en påske uten internett. Greit, jeg har vært på et par ganger, men det var mest for å sjekke mail og slikt, ikke noe annet. Jeg kan vel si at jeg er en smule avhengig av internett. Det var ikke sånn at jeg fikk abstinenser da jeg var i Larvik og at jeg måtte på internett. Faktisk gikk det helt fint. Litt uvant de første dagene bare (jeg er jo vant med å ha det tilgjengelig 24/7).

Først da jeg kom tilbake til Oslo igjen slo det meg. Nei, ikke at det det er innmari mange flere mennesker her, og at alle disse menneskene er fryktelig i veien og irriterende. Det var da jeg satt meg til i sofaen med Mac’en på fanget at jeg innså hvor mye jeg «hadde gått glipp av» i løpet av denne uka.

Blogger, Twitter, YouTube, deviantART (okaj, kanskje ikke superviktig), Facebook (heller ikke særlig viktig, så jeg vet ikke hvorfor den havnet på lista her), vimsing på Play.com, Spotify (min kjære Spotify!), og generelt nyheter. Det er sjelden jeg får med meg nyheter på TV, og Østlandsposten bryr seg mest om de mer lokale sakene.
Her var det mye å ta tak i! Jeg har hentet meg inn de fleste stedene, men noen må jeg bare ignorere og gå videre; som Twitter. Jeg gidder seriøst ikke å sjekke en hel ukes tweets. Så viktig er det ikke.

Forresten, noen burde ta fra meg Visa-kortet mitt. Den siste tiden har det dumpet ned ikke én, men fire tegneserier, to dvd’er, og to tv-serier (og en tredje er på vei). Hjelper det hvis jeg sier at de hver for seg var billige?

Doktor Malene

Når man ikke får svar fra sin(e) leger – du vet, de med en grad i medisin – så tar man saken i egne hender. Dette er en fortsettelse fra blogginnlegget «Sommer og mysterier» hvor jeg hadde vondt rundt kjeven av uante årsaker.
Vel, det er lys i enden av tunnelen også i dette tilfellet, selv om det så mørkt ut i starten. Lommelegen er vår kjære følgesvenn i tykt og tynt (en litt skremmende utvikling spør du meg) og denne gangen klarte den igjen å lede meg på rett spor. Ikke at jeg er skråsikker på min selverklærte diagnose, men det er det nærmeste jeg kommer.

Etter symptomundersøkelser ulike steder (deriblant Lommelegen) og tegninger av menneskekranier med hjernenervene har jeg sammen med svarene jeg fikk på konsultasjonen hos Dr. Holt («affeksjon på nedre gren av trigeminus-nerven»..), snevret meg ned til en ting; bruksisme – eller skjæring av tenner.
Jeg skjærer tenner om natten når jeg sover. I følge min mor er det et under at jeg kan sove gjennom det som høres ut som småstein i en kvern, men jeg har da sett effekten det har hatt på tennene mine. Hjørnetennene mine er helt nedslipte for å si det sånn.

Men at dette hadde en så stor effekt på muskulaturen visste jeg ikke. Jeg ser jo logikken i det, og den nærmeste forklaringen jeg kom fram til var at jeg er «støl» i muskulaturen som jobber overtid. Disse musklene ligger side om side med nervus trigeminus som (trommevirvel, takk!) har en grein som følger nøyaktig det samme mønsteret hvor jeg har hatt nevrologiske skudd og prikkefølelse. Greina går til og med ut til haken, hvor jeg også har kjent smerte. Alt passer sammen, og bitene faller på plass!
Det er høyre side som blir mest belastet (jeg kan se det utifra slipingen på tennene), og det forklarer hvorfor smertene har vært på høyresiden. Det forklarer også hvorfor jeg har hatt problemer med å svelge, hvorfor kjeveleddet har vært ømt, hvorfor det har gjort vondt opp mot øra og ned langs halsen. Musklene er slitne og støle! It all fits! Og godt er da det.

Så nå er det bare å få kommet seg til tannlegen og få ordnet enn sånn tannskive jeg må sove med for å minske belastningen. Bare synd jeg måtte blåse avgårde 1000 kroner på legebesøk før jeg kom fram til dette (på egenhånd).

Og ja, litt kry er jeg – godt å kunne bruke hjernen litt ;)

(Kommer tilbake til et innlegg angående «Half-Blood Prince»-premieren)

Mongohumle!

Slutt med å kræsje inn i ruta mi og skremme livskiten ut av meg!
Det er ikke bare én gang, men minst fem dunk hver gang han kommer innom en tur, og til nå har han vært på besøk i hvertfall åtte ganger i løpet av en time. Her prøver jeg å sitte i dyp konsentrasjon (err, not..) og skrive oversikt over bremsefluer, så kommer denne kamikazehumla og forstyrrer meg.. Neste gang skal jeg se om jeg får knipset et bilde av han. Det er jo ikke sånn at han forsvinner med en gang han har dukket opp..

Dette med ofte blogginnlegg minner meg veldig om NaNoWriMo-tida..hvor jeg ofte havnet online i stedet for å gjøre ting jeg skal gjøre. Men men..

Ny fakta!
Oestrus ovis – sauens nesebrems (bremseflue, sånn som hestebrems, store, hårete, ekle..følger etter deg..ja?). Parasitt i nesehule, bihule og svelg. Ikke så innmari interessant, men jeg lo godt da jeg leste dette i mitt (nynorske) kompedium:

Hobremsane fører til sterk redsle hos sauene når dei kjem flygande for å sprøyta larver inn i nasa. Sauene klumpar seg saman og pressar nasebôrane inn i ulla hos kvarandre eller ned mot bakken. Dette kan bremsa fôropptak og tilvekst.

Med min fotografiske fantasi kan jeg så og si se det for meg. Stakkars sauen. Hihihi, dette burde det ha blitt laget en tegneseriestripe om. «Æææææh! Der kommer bremsen!!! Løøøøøp!»
Mhihihi..

EDIT:
Søk på «oestrus ovis» på bilde-google.. jeg hadde også løpt for å si det sånn. Grøss!

Lykken er..

..hjemmelaget saftis med eple og pære-smak så sterk som du bare vil, som kun tar et par timer å lage (eller natten over om du vil), samt nyvasket hår med en lugg som har dandert seg riktig (ikke at dét betyr mye, jeg skal jo ingen steder..).
Dette bringer virkelig tilbake gamle barndomsminner hvor jeg hadde 12 slike is-former. Sommeren var som regel reddet da! Så lenge foreldrene mine husket å kjøpe inn mer enn én saftsmak da.
Til tross for eksamenslesing så kan jeg da ha litt sommer jeg også :)

Apropos eksamenslesing, her kommer dagens lille lærdom; rabies.
Et prosjektilformet kappevirus (den har en cellemembran rundt seg, stjålet fra en celle) med negativt enkelttrådet RNA, i familien Rhabdoviridae og slekten Lyssavirus. En gruppe A-sykdom i Norge, men er ikke påvist her. Reservoaret i Vest-Europa ligger hos reven.
I tillegg til den rabide formen (gal, siklende hund) finnes det en «dum form», hvor dyret er deprimert og isolerer seg. Mens hos ville dyr viser det seg ved tegn som at de oppsøker mennesker og virker vennlige. Så tenk på det hvis du plutselig står ansikt til ansikt med en rødrev som ser kjælen ut..
Viruset replikerer i muskulaturen ved bittstedet før det infiserer nervene der og følger veien opp til ryggmargen og hjernen. Ny replikasjon her. Spres så ned til spyttkjertlene og skilles ut via spyttet.
Og ettersom jeg har forstått det er den så og si 100% fatal. Ikke særlig hyggelig.

Over og ut!
(ikke noe angsthyl ennå..)

Kjære hull i bakken, sluk meg nå..!

Visste du at av de bakteriene jeg har som pensum til denne eksamenen, så er det 13 stykker som gir mastitt? 13! Alle med hvert sitt navn (ta det med ro, jeg skal ikke liste dem opp).
Eller at Renibacterium salmoninarum gir BKD (bacterial kidney disease) hos laks?
Eller at Erysipelothrix rhusiopathiae (se der, kunne jo stave det riktig også gitt!) gir sykdom hos fire dyrearter? Og selvfølgelig med ulikt sykdomsbilde hos hver av dem..!
Og visste du at Melissococcus pluton gir åpen yngelråte (hva nå enn det er..) hos bier?
Hva med at Proteus vulgaris svermer på blodskålen og lukter som flere dager gammel oppkast (seriøst, helt forferdelig)?
Eller at av pensumbakteriene mine så er det to stykker som slutter på «pseudotuberculosis» (Corynebacterium og Yersinia)?
Og at genus Lactobacillus er apatogene, regelmessige, Gram-positive staver?

Ikke det..? Hah, det vet jeg! Eller.. jeg satser på at jeg kan det om fem dager. Nå har jeg jo akkurat skrevet oversiktskart om det, så da burde jeg jo huske det.. med mindre jeg har fått gullfiskhjerne.

Det er bakterietid. Neeeeesten ferdig med første gjennomgang nå. Mykoplasmer gjenstår (oh joy), samt generelt om bakterier. Burde ikke være hjernedrap.
I morgen er det forhåpentligvis virus (hvis ikke jeg utsetter bakterierestene til da), og til slutt burde jeg vel få fingern ut med disse parasittene. Jeg grøsser bare ved tanken! Det er for mange av dem!!
Men, oppi alt dette så er det en ting som er positivt, gudskjelov. Navngivingen. Etter tre år på NVH, hvorav det første ble tilbrakt på dyrepleierstudiet, er jeg så og si immun mot latinske navn. Jeg vet hvordan ting staves. Eller så er jeg veldig god på å gjette meg til det. Slet virkelig med dette på dyrepleie, hvor eksamenslesinga bestod i å pugge staving i stedet for symptomer.

Pugg, pugg, pugg… sukk. Systematikk, sykdom, symptom, utseende, livssyklus (denne gjelder parasitter), smittemåte.. Sommerferie, nå!
Væsjåsnill?

Vær forresten forberedt; hvis det blir noen flere blogginnlegg før eksamen, så handler de mest sannsynling om progresjonen i eksamenslesinga/klaging/angsthyl/drømming om sommer..you name it. Eksamensrelatert.

Morgenkløne – dagens lærdom

I dag har Malene lært at det å kombinere et trøtt hode (og enda trøttere øyne) med bakteriologi på lab’en ikke er veeeeldig lurt. Resultatet ble en tommel plantet i en ukjent bakteriekoloni på en petriskål. Fin start på dagen der gitt..

Det er det som skjer når man ikke ser at lokket er av og tar i mot skålen som om det skulle være på. Ble noen millioner bakterier på den tommelen vil jeg tro. Digg!
Ikke annet å gjøre enn å bade tommelen sprit, og ta en grundig håndvask. Blir spennende å se hva slags bakteriekoloni jeg knuste.. Sikkert ikke noe skummelt. Melkesyrebakterier kanskje..?

Oppdatering:
Etter et par tester ser det ut som vi sirkler oss inn mot en Listeria-art. Spennende!
Eller, listeria er det jo også i upasteurisert ost..og reker.. så kanskje ikke så spennende…

Dagens lærdom II

Det første immunologiboka mi begynner med når jeg slår opp på kapittelet om forsvar mot parasitter, er å fortelle om hvor misforståtte parasitter er. De prøver jo bare å overleve, og man merker jo ikke noe særlig til dem før det er for man har fått i seg for mange av dem – ikke at det betyr noe, for jeg ville ikke hatt én i meg en gang! Den andre muligheten for å oppdage dem er hvis de ved et uhell ødelegger vevet i et livsviktig organ. Jepp, ved uhell. Jeg kan nesten se det for meg. En mark som går over i blodet fra tarmen, inn i levra, hvor den borrer seg gjennom levervevet for å komme seg til en muskel og tenker «åh fankern, der røyk levra, jaja, det var jo ikke meninga, dum-di-dum-dum..».

Så legger de til at det faktisk finnes parasitter som går inn for å ta kverken på verten sin. Toxoplasma (gondii? De nevner bare Toxoplasma..) overføres fra et dyr til et annet ved at verten spises av et rovdyr (type, mus –> katt). Så hva gjør parasitten? Jo, den gjør at verten blir slapp og forvirret sånn at den lettere kan bli tatt av et rovdyr.

Ekle parasittene…

Pizza på gulvet og ord jeg er lei av..

Jeg begynner med det første hvor det etterlengtede pizzaen min kom ut av ovnen sammen med en herlig lukt av stekt salami og smeltet ost, og som skulle vippes over på tallerkenen min, men som sklei av og tok en liten luftetur, før den havnet på gulvet med et lite «splætt». All osten ble kastet av, det var kun to av åtte salamiskiver igjen på pizzaen, og gulvet mitt så ut som en veldig lokal massakre. Personlig tror jeg dette er en hevn for at jeg ikke har støvsugd på gudvethvorlenge. Men når jeg attpåtil klarer å miste de to gjenværende salamiskivene oppå min åpne fysiologibok (i et forsøk på å se om det er skitt på undersiden av pizzaen).. da er det bare slemt!

Så var det ordene jeg var lei av. En ville kanskje tro at det nok en gang var NaNoWriMo jeg skulle klage over, men den gang ei. Nå er det de berømte læringsmåla mine.
Jeg anser meg selv som en som klarer å skrive raskt på tastaturet, men det skurrer bestandig litt når jeg skal skrive ord jeg ikke bruker så mye. Og de ordene er det mange av i anatomien og fysiologien, og de ender alltid opp med å bli stavet feil, og jeg må knote meg igjennom bokstav for bokstav. Bare for klagingens skyld har jeg lyst til å ramse dem opp; ekstracellulærvæsken, interstitialvæsken, reabsorpsjon/reabsorbere, peritubulære kapillærer, glomerulære, tubulære, alle kjemiske formler hvor man må gjøre om til hevet/senket skrift, overgangsepitel, og juxtaglomerulære celler er de som har plaget meg ekstra i det siste.
Dere må gjerne gå løs på dem med fakler og høygafler!

Ta med Nasse Nøff på tur!

En lærer en hel masse ting på NVH for tiden, og det er ikke grenser for hvor mye som skal trykkes inn i de allerede overfylte hjernene våre. Nåtidens tema er reproduksjon, og i dag trakk det ut i det vide og det brede når det gjaldt fysiologien – noe som gir en veldig søvndyssende effekt. Men det er rart hvordan man legger ekstra merke til enkelte ting. Her kommer valg av tittel inn.

Det viser seg at stress ikke bare er negativt, men også positivt (ikke i lengden såklart). Og at positivt stress virker stimulerende på utviklingen av brunst hos ei purke. Så hvis du vil at grisen din skal komme i brunst; ta den med deg på en biltur! Det er en rar verden. Og jeg kunne ikke dy meg; så jeg måtte bare lage et blogginnlegg om det.

Vet dette er en ikke fullt så hyggelig tanke, men se for deg en slaktebil som kommer og henter titalls purker. Hvor absurd hadde det ikke vært om hver og en av dem kom i brunst i løpet av kjøreturen til slakteriet? Sært.