Oppramsingspost

Akvariet ser ut til å stabilisere seg (endelig!), og jeg kan smykke meg med tittelen «har overlevd ammoniakk, nitritt, og cyanobakterier». Jeg har hatt følelsen av at det ingen ende ville ta med dette (hersens) akvariestyret. Men nå, nå kan jeg endelig begynne å se lyset i enden av tunnelen. Nå burde det ikke være de altfor store farene igjen. For å være ærlig så er det lite som kan være så ille som nitrittproblemer.. Vi snakker daglige vannbytter på 20 liter. Armene mine fikk kjørt seg. Men nå er nitritten nede på 0, og har vært der i en uke også, så jeg er optimistisk! Yngelen vokser seg større og større for hver uke som går (i dag er de 5 uker gamle), men jeg skulle gjerne sett at de mer stakkarslige fiskene fikk i seg litt mer mat de også..

Trening! Jeg har per dags dato begynt å trene. Det er overhodet ikke gøy. Faktisk kan jeg ikke fordra det, men jeg ser de helsemessige godene av det, og det burde være motivasjon nok. I dag, som første offisielle løpedag, ble det en 5 km runde på 30 minutter. Holdt på å daue.. Sjokoladen skal også ned på en minimum, og det hjalp sikkert litt at jeg forspiste meg på godteri forrige fredag og var så kvalm at det virkelig ikke fristet med snacks resten av helga.

Forrige uke! Da var jeg (nok en gang) i Sandnes, plassert i den skjeive presteboligen på Høyland, klar for en uke med kurs i kjøttkontroll. Man kan trygt si at jeg har fått min dose med død, blod og slakterier for en stund. Selv om det ikke plager meg nevneverdig (i form av at jeg løper hylende ut), så gjør det virkelig inntrykk på deg å være på et slakteri. La meg nevne at vi var på et nytt slakteri hver eneste dag.. Fire-fem dager med død. Sånt tar på. Var jo ikke rart jeg ikke fikk sove om natta med alle tankene som svirret rundt i hodet, alle bildene jeg hadde sett. Usj. Storfe- og svineslakt er én ting, men kyllingslakteriene var bare i så stor skala, og hadde en så stor og stressende produksjonskapasitet, at det bare ble groteskt hele greia. Dessuten ville jeg følt meg helt hjelpesløs som tilsynsveterinær der, for du har null sjans til å sjekke hvert enkelt individ. Slitsom, slitsom uke.. I tillegg måtte vi opp i otta (som regel rundt seks, en dag halv seks), men jeg takker for den normale døgnrytmen jeg har fått!

Og som om det ikke var nok med det så skulle vi ha eksamen i kjøttkontroll fredagen i samme uke. Praktisk og muntlig, det er mat for meg.. nei fy, jeg blir så i overkant nervøs at det er ikke morsomt engang. Under kontrollen av de to svineslaktene mine var jeg så stresset at jeg ikke engang klarte å bestemme meg for hvilken skrott jeg skulle ta først.

Studiet ellers; jeg er inne i min verste høst hittil. Jeg kjenner presset, jeg kjenner stresset, jeg..klarer ikke å komme i gang. Forhåpentligvis får jeg sparket meg selv i ræva ganske snart, og jeg håper at floken løsner snart. Det er ikke mange ukene igjen. Og pensumet er altfor stort. Her må jeg gjøre det jeg hater mest; plukke ut det som er mest sannsynlig å få på de kliniske eksamene.

Ferskvareprat; jeg har endelig kommet på hva det var jeg skulle skrive (og har notert det på mobilen så jeg ikke glemmer det for tredje gang..), så neste innlegg vil være nok en historie fra ferskvareavdelingen!

Yngelmoro

Jeg har forgjeves prøvd å ta bilder av yngelen, men å få en fiskeunge som er det ultimate byttedyr, til å stå stille kan du bare glemme. De er konstant i bevegelse, og kameraet på iPhonen er bra, men ikke så bra. Da får det heller bli med historiene. Litt hønemor må man få lov til å være når man har jobbet så hardt med å holde fiskene i live ;)

  • Som den gangen de var bittebittesmå og noen få av matbitene var for store for dem. Det beste eksempelet jeg kan illustrere det med er å se for seg et menneske spise en håndball i et jafs. Lettere komisk å se på.
  • Første gangen yngelen kom oppi det store akvariet. De var vant til å bo i en to liters vase med stillestående vann. Nå fikk de plutselig 50 liter å boltre seg på, i tillegg til at det var strømninger i vannet! Yngelen ble regelrett tatt av strømmen og føk rundt som noen andre stakkarer. Min store frykt var likevel at de skulle bli sugd inn i pumpa, men de var sterke nok til å svømme unna.
  • Da jeg tenkte jeg skulle være snille mot yngelen og ha dem oppi yngelkar inntil de var blitt litt større, slik at min daværende pitbullpleco ikke skulle sluke et par av dem. I bunnen av karet er det riller hvor de kan komme gjennom, så derfor måtte jeg legge en ekstra plate nedi. Resultatet av vannstrømmen fra da jeg helte yngelen oppi var at platen vippet rundt og føk opp, mens yngelen forsvant rett i mellom rillene og ut i karet. Prøv å fange 15 småtasser på 8×3 mm i et 50 liters kar. Nettopp.. jeg ga opp jeg også.
  • Alt nytt er spennende; ny sand, ny trerot, ny stein, temperaturmåler.. og herregud, bobler! Bobler er gøy!
  • Yngel med planterest på «nesa». Den strevde veldig med å få den vekk; gapte, svømte nedover, svømte bakover. Min løsning ble å skremme den ved å dunke på glasset. Farten den fikk da var nok til at plantebiten føk av.
  • Spesielt et yngel er veldig glupsk. Så glupsk faktisk, at den fikk problemer med likevekten sin en dag fordi den sikkert hadde gulpet i seg luft. Tullingen svømte nesten oppned, og fikk tilnavnet Mongo. Mongo er nå den største fisken i karet.
  • Generelt sett veldig gøy å se dem vokse seg større og større :)

Verre før det blir bedre

Et gammelt ordtak det der, og med akvariet mitt ser det ut til å stemme 100%. I dag morges fant jeg pitbullplecoen min død, trolig på grunn av ammoniakk som jeg ikke får testet med teststripsene mine (skikkelig test-kit er bestilt..!) Det er da det er godt å ha akvaforum.no, med flinke og behjelpelige folk (ja, jeg nevner det igjen).

Takket være AF sitter jeg nå med en pose filtergrums fra et allerede godt innkjørt filter, som jeg fikk av en akvarist nede på Grønland. Så nå skal det bli skikkelig dreis på den ikke-eksisterende bakteriefloraen i filteret mitt. Av henne fikk jeg også en mengde planter, så nå er jeg i full gang med å dekorere. Jeg ser at jeg kommer til å trenge litt mer grus for å få festet dem skikkelig, men det får jeg ta til uka.

Jeg har fått en «urettferdig» tung start (joda, det skjer de fleste, jeg vet det), men jeg er optimistisk. Dette skal gå!

Fiske-Malene

For et par uker siden gikk jeg til innkjøp av akvariefisk, men det har vært en berg-og-dalbane uten like, så det er først nå jeg føler meg komfortabel med å lage et blogginnlegg om det. For det har seg sånn at den ene fisken etter den andre gikk ad undas (no pun intended). Det var et spontaninnkjøp. Jeg fikk akutt lyst på fisk jeg også fordi det var så fint og så dekorativt, og ikke minst avkoblende å sitte og se på disse små trollene svinse rundt. Jeg tenkte at en enkel glassbolle ville være perfekt for meg i min lille studentbolig, og i denne plasserte jeg tre guppyer og en algespiser.

Så begynte moroa.. Jeg kikket på nettet og kom inn på akvaforum.no, og det gikk fort opp for meg at jeg nettopp hadde gjort en stor feil. Der inne på forumet finnes det forresten mange dyktige akvarister som sitter inne med mye kunnskap, og som er gode å ha når man trenger hjelp og råd. Anbefales på det sterkeste å ta turen innom der før du tenker på å kjøpe deg fisk.
For det første var det altfor liten plass for tre guppyer i glassbeholderen min. For det andre så hadde jeg ikke filter. For det tredje måtte jeg foreta mange vannbytter for å holde nitrittnivået nede. For det fjerde stresset jeg fisken med alle vannbyttene mine. For det femte hadde jeg ikke varmekolbe, og bollen stod rett ved vinduet mitt; ergo vannet ble for kaldt. Og for det jeg-vet-ikke-hva, funket ikke dette oppsettet. Dette i tillegg til at fisken min døde.

De to første guppyhunnene. Den fremste er hun som fødte 17 yngel, og hun i bakgrunn er fisken som mistet halefinnen sin og måtte avlives.

Den aller første guppyen måtte jeg avlive fordi hun mistet halefinnen sin over natten, og da klarte hun ikke å gjøre annet enn å henge loddrett med hodet ned eller å svømme baklengs ved bruk av brystfinnene. Ok, sånt skjer, tenkte jeg, og gikk og kjøpte meg en ny guppyhunn. Alt så ut til å gå fint. Helt til den nye guppyhunnen begynte å få noen hvite fnokker på seg. Enden på visen var at hun døde like etterpå. Da var det bare en hann og en hunn igjen, og to dager senere lå hunnen på bunn, sikkert utslitt av alt jaget fra hannen (jeg hadde hatt et lite håp om at det skulle gå bra siden hannen kun viste interesse for henne i utgangspunktet). To dager etter det igjen lå hannen på bunnen, dekket av hvite fjon. Det var åpenbart at jeg ikke hadde klart å holde et godt nok vannmiljø for fiskene mine, og jeg hadde mildt sagt veldig dårlig samvittighet.

De tre flotte guppyene mine! ..som døde..

Etter alt dette satt jeg igjen med algespiseren min, samt 17 guppyyngel (den ene hunnen fødte andre dagen i bollen), og jeg ville jo fortsatt ha fisk så noe drastisk måtte endres. Jeg kjøpte meg et skikkelig akvarium! Et Juwel Korall 60, som er på 54 liter bruttoareal, har pumpe/filter, varmekolbe og tak/lokk med lysstoffrør inni. Alt til den herlige pris av 790 kroner, kjøpt på Jan Holt Akvarium nede på Bislett (og jeg vil anbefale denne butikken! Utrolig hyggelig personale med god kunnskap, noe det dessverre ofte mangler litt av i en tradisjonell dyrebutikk). Jeg var redd for at jeg måtte vente de tre-fire ukene det tar for filteret å modne, siden jeg ikke hadde lyst til å ha fisken min i bollen lengre, men jeg fikk beskjed om at siden jeg kun hadde en voksen fisk (algespiseren) og yngel (nå 15, to av dem døde i glassbeholderen) så ville ikke dette føre til den altfor store belastningen på filteret. Det høres logisk ut, og jeg krysser fingrene og tester vannkvaliteten ukentlig. Hør på meg da! Har jo så å si satt en fot innenfor akvaristtilværelsen!

Akvariet mitt! Plassert fint oppå bokhylla mi. Det er ikke så veldig mye inni der ennå, men det kommer etter hvert. Jeg kjenner det klør i dekorasjonsfingrene mine allerede!

Så langt ser det ut til å være en suksess (bortsett fra at pumpa mi hele tiden driver og sklir ned på grunn av dårlige sugekopper, that is..). Algespiseren min har begynt å kvikne litt til igjen etter å ha surmulet inne i hjørnet under varmekolben, og yngelen ser ut til å storkose seg der de veksler mellom å svømme mot strømmen fra pumpa og gjemme seg nede blant plantene. De er bare to uker gamle, men mesteparten av dem har begynt å få et lite hint av farge på seg. Noen er blålige mens andre er mer gule/oransje. Enkelte har også begynt å få litt svart farge på halefinnen sin, så det blir spennende å se hvordan de blir som voksne. Jeg har ikke tenkt å beholde alle sammen, det vil bli for mye med 15 guppyer, så jeg satser på å beholde fire-fem hanner (så slipper jeg mere unger) og heller gi bort resten.
Det er spesielt to av ynglene jeg kjenner igjen; den ene med tydelige svarte flekker på halenfinnen (ennå uten navn) og en annen en med skikkelig knekk i ryggen (defekt altså..) som jeg kaller Quasimodo. Jeg håper jo på at begge disse er hanner så jeg kan beholde dem.

Yngel mot vannstrøm! De velger det jo selv, så de må da like det..

Furtetrynet.. som jeg kaller "Støvsuger'n", og som jeg har funnet ut at er en pitbullpleco og ikke en ancistrus som hun i dyrebutikken sa. Og pitbullplecoer liker sand... Sorry plecofisken, det blir stein på deg, og du har en hul plastikktrerot du kan gjemme deg i hvis du vil, siden det funker dårlig å grave seg ned i grusen.