Hvem er så du?

Personlig blir jeg helt gal i hodet av å lese bloggstatistikker, men det gir jo en god pekepin over hvor mange det er som kikker innom bloggen min, og jeg vil veldig gjerne vite hvem dere, kjære lesere, er :)

Om du er en fast leser eller bare en som har ramlet tilfeldig inn på bloggen min (skriv gjerne hvordan du havnet her), og om du er en av de som kommenterer mest eller en av de som bare nøyer seg med å lese innleggene, så håper jeg inderlig at du vil ta deg tid til å legge igjen en bitteliten kommentar her. Da hadde jeg blitt glad!

Så, hvem er så du? :)

Reklamer

27 thoughts on “Hvem er så du?

  1. Det var vel en tilfeldighet at jeg kom innom bloggen din, men jeg har kommet tilbake i ny og ne. Det var noen samtaler med kunder som du formulerte så slående og som jeg likte den første gangen. Noe jeg tenker å *kremt* kopiere over til min egen hverdag. Uansett, så skriver du bra og underholdende. Jeg er nok dessverre en av de som ikke legger igjen kommentarer. Jeg skal bli flinkere.

    Jeg får gratulere deg med WordPress. Jeg har vært inne på tanken, men har ikke kommet så langt. Det tok lang tid før jeg valgte Blogspot. Kanskje blir det WordPress med tiden, men jeg tror at «.org» blir min løsning og ikke «.com».

    Det som hadde vært interessant å høre om etterhvert som du etablerer deg på WordPress, er om WordPress sitt analyseverktøy er bedre en Google’s Anatlytics.

    G

  2. Jeg er Christine, og du har kjent meg i ni år :) Jeg er mesterhjernen bak din nylige bloggflytting! *mwahahaha*

  3. Eg er ei odelsjente frå Sogn som held på å gjere meg kjend i bloggverden :) Fant plutselig ut eg kunne søke etter bloggar – fant deg når eg satte inn søkeordet «fjøs» :D

    Du blir nok meir lest av meg vertfall!!
    Underholdande og lærerikt :)

    På under 10 minutt har eg allerede kommentert 2 plassar hos deg – så eg er nok ei som kommenterar, når eg blir engasjert og riven med :) Det klarar du!

    Me talast ved :)

  4. Meg tror jeg du kjenner, vi jobber sammen og har samme interesse for å sitte på bussen og prate om disikering av dyr.

    Jeg derimot studerer ved Handelshøyskolen BI, noe som ikke ligger så langt fra der du bor. Ellers er vi like glad i ost (jeg skal spise osten vi spiste igår til middag idag tror jeg), og sy møter rundt colaen på jobben er veldig fint, for ikke å nevne Panna Cotta!

  5. Hei! :-) Jeg er ei jente på 17 år, som søkte på «veterinærstudent» på google, og havnet her på bloggen din! :-D Har ett mål om å komme inn på veterinærhøgskolen når jeg har fullført videregående, og er derfor veldig interessert i hvordan livet til en veterinærstudent er! Synes bloggen din er veldig spennende og interessant å lese!

  6. Hei!
    Er ei jente på 18 år som er ferdig med videregående nå i juni (hurra). Jeg har selv søkt meg inn på veterinærstudiet til høsten, og krysser fingre og tær for at jeg kommer inn i Norge og kan slippe å dra langt av gårde. Søkte på «veterinærstudent blogg» på google, og havnet altså her! Du skriver veldig bra, og bloggen din får meg bare til å klø enda mer i fingrene etter å starte. Jeg har sagt helt siden jeg var tja.. kanskje 8-9 år at jeg skulle bli veterinær, og jammen holder jeg fast ved det fortsatt! Spennende å lese om hverdagen din som veterinærstudent, og jeg kommer så absolutt til å fortsette å lese bloggen din :)

  7. Så hyggelig at potensielt fremtidige veterinærstudenter tar turen innom, og at dere liker innleggene! Det har vært dårlig med blogging siden klinisk eksamen, men jeg prøver sakte men sikkert å skjerpe meg ;)

  8. Jeg er ei 13 (snart 14) år gammel jente fra Andebu. Jeg danser hiphop og spiller håndball.
    Jeg havna er mest fordi du er kusina til mamma. Jeg ble her fordi du skriver morsomt og interessant.

  9. Hei!
    Jeg er ei jente på 17 år som har veldig lyst til å studere og bli veterinær. Det er noen ting jeg lurer på, og håper du har tid til å svare på noe av dette.

    Var studiet godt balanserte mellom praktisk og teoretisk undervisning? Når begynte dere å håndtere dyr?
    Hva var det vanskeligste? Hva synes du var mest interessant?
    Har du inntrykk av at veterinærer utdannet i Norge har et fortrinn i forhold til de som velger å studere i for eksempel Ungarn? Nå tenker jeg i forhold til å få jobb etter studiet.
    Er det vanskelig å få jobb som nyutdannet?

    Vet du om noen andre som blogger om veterinærstudiet i Norge?

    Du har en utrolig interessant og spennende blogg, og som andre har skrevet tidligere; det begynner å klø litt i fingrene!

    På forhånd takk for eventuelle svar! :)

    • Heisann! Jeg skal svare så godt jeg kan :)

      Studiet er delt opp i «blokker»/temaer, og i en del av blokkene var det lagt opp til både teoretisk og praktisk undervisning i form av f.eks labarbeid og disseksjon av døde dyr. Men de første tre årene er mer eller mindre teoretiske fag, og det er først etter de årene at vi begynner å få litt mer kontakt med levende dyr. Da begynner man sakte men sikkert å ta del i de ulike klinikkene på skolens område.

      Det vanskeligste må ha vært å innse at man ikke kan lære seg alt før en eksamen. Det er nærmest umulig å få presset inn alt av pensum uten at noe faller ut av hodet igjen :P Selvfølgelig var det også en del av eksamene som i seg selv var vanskelige, og krevde en del for å komme seg gjennom.

      Det jeg syntes var mest interessant var da vi kom over på sykdommer som rammer dyr, og hvordan symptomene var og hva man skulle lete etter. De kliniske fagene var mest spennende :)

      I forhold til Norge vs. Ungarn så jeg er ikke helt sikker i forhold til jobb. Tror det er litt så som så, og at det meste går på den nyutdanna veterinæren som person. Nå kjenner jeg kun ei som studerte i Ungarn, og jeg tror ikke hun hadde noe problemer med å få seg jobb pga studiested. Jeg er også usikker på om man trenger noe i tillegg (type lære seg norsk lovgivning) etter man har vært i Ungarn.. det aner jeg virkelig ikke. Men jeg tror ikke de har like mye undervisning i klinikk i forhold til eier og dyr, som det vi har her i Norge – og det er jo en essensiell lærdom å ha med seg når man skal ut i jobb :)

      Om det er vanskelig å få seg jobb som nyutdanna.. Både ja og nei. Det er vanskelig å få seg jobb hvis man er bundet til ett sted (som jeg), men er man villig til å flytte hvor som helst i landet, så er det absolutt en god sjanse for å få seg jobb. Men som nyutdanna må du regne med en del vikariater i starten, da de klinikkene som søker fast stilling ofte vil ha noen med et par års erfaring. Men mange av klinikkene oppfordrer også nyutdanna til å søke, så man kan være heldig :)

      Tror faktisk ikke jeg vet om noen andre blogger fra veterinærstudiet i Norge. Minns at jeg har søkt etter det selv tidligere.. Må vel bare prøve Google, hehe ;)

      Lykke til framover!

      (Ser også at det kanskje er på tide å riste litt liv i bloggen igjen også, høh).

  10. Hei,
    jeg tenker å ta veterinærutdannelsen min ved Norges Veterinærhøgskole, og har noen spørsmål angående programmet:

    1. Hvor mye av undervisningen og annet pensum foregår på engelsk?
    2. Kjenner du til IB-systemet (VGS) og anbefaler du i så fall det dersom jeg går videre på veterinærhøgskolen?
    3. Hvilke programfag mener du det er lurt å ha på videregående for å være best mulig rustet til veterinærstudiet?
    4. Hvor mange eksamener har dere per semester?
    5. Hvordan fungerer det å være både veterinærstudent og hundeeier?

    På forhånd, tusen takk for svar!

    Mvh
    Marie

    PS: Veldig fin og interessant blogg!

    • Heisann! Og takk for ros ;) Sier gang på gang at jeg må gjenoppta bloggingen, og jeg håper jeg skal finne et lite snev av skrivelyst sånn at jeg kan holde løftet mitt!

      Men til spørsmålene:

      1. Veldig lite av undervisningen foregår på engelsk, da så å si alle foreleserne er norske (+ noen utenlandske som har lært seg norsk). Hender selvfølgelig at det er en og annen utenlandsk stipendiat som må holde en forelesning, men det er sjelden. Pensum derimot er nesten utelukkende på engelsk. Tror jeg hadde én norsk pensumbok og det var i statistikk.. :P Men alle forelesningsnotater er som oftest på norsk, og de er gode å ha :)

      2. Jeg kjenner dessverre ikke til det systemet. Hele VGS-opplegget endret seg etter at jeg gikk ut i 2006, så når folk snakker om dagens VGS så skjønner jeg fint lite..

      3. Kjenner ikke til betegnelsen «programfag» heller, men antar at det er type fordypningsfag? Hvis jeg fortstår det riktig, så vil matematikk, kjemi og ikke minst biologi være en stor fordel å ha med seg. Matte og kjemi er vel fortsatt er krav også, er det ikke?
      (Det er bare å omformulere og forklare hva programfag er hvis jeg har misforstått ;))

      4. Per semester vil jeg si at vi har 1-3 eksamener, men disse er ikke rett oppi hverandre. Man har en blokk/et fag og eksamen i det, så begynner en ny blokk og en ny eksamen etter denne. Noen fag kan ha to deleksamener, og disse kan finne på å komme tett oppå hverandre.
      Men generelt sett så sitter du ikke med haugevis av eksamener rett før jul/sommerferien.

      5. Det funker kjempebra! Skolen har en egen kennel for studenters hunder, hvor hunden kan stå oppstallet mens du har undervisning :) Men det er ikke lov til å ha med seg hunder inn i skolebyggene og i auditoriene for eksempel..
      Det var flere i klassen min som hadde hund, og det varierte fra person til person hva som skjedde med hunden i eksamensperioder; enten ble den sendt hjem til foreldre for passing, eller så hadde de den selv på hybelen.

      Bare å komme med flere spørsmål hvis du lurer på noe :)

      • Hei igjen, og tusen takk for utfyllende svar! (Og unnskyld for sen respons)

        Jeg har et spørsmål til, og det er i forhold til matte. Kravet er R1 eller S1+2, og selv har jeg ingen ambisjoner om å ta R2. Og S1+2 skal (såvidt jeg vet) tilsvare pensum for R1. Er det en av de veiene du ville anbefalt mer enn den andre? Tar jeg R1 vil jeg jo gå et helt år uten matte på vg3 hvis jeg har forstått systemet rett, og lurer på om det kanskje derfor vil lønne seg å velge S1+2 slik at jeg får det fordelt på 2 år? Eller hva tenker du om dette? :-)

        Så er jeg også litt nysgjerrig på når dere tar i bruk mattekunnskapene? Vi har jo lært mye matte så langt, men enda har jeg ikke skjønt når jeg vil få bruk for det, hehe. Så det hadde vært litt gøy å høre om du kunne trekke noen paralleller fra mattetimene til veterinærstudiet/-yrket? :-)

  11. Ingen fare ;)

    Hadde det vært meg, så tror jeg at jeg ville ha valgt å ha matte over to år, for å holde det ved like. Er utrolig hvor mye man glemmer i løpet av et år, så da er det greit å holde på med matte så nært opp mot studietida som mulig. Kanskje får dere også en grundigere gjennomgang med S1+2 i forhold til R1, hvis pensum er det samme :)

    På veterinærstudiet så får du bruk for mattekunnskapene allerede første året, i blokken «populasjonsmedisin». Det er kanskje det kjedeligste blokken av dem alle, for den er stappet med statistikk- og sannsynlighetsberegning (jeg hater det.. hehe). Ellers så får man bruk for mattekunnskapene når det kommer til utregning av medisindoser, og generelt sett skjønne konsentrasjonsberegninger av legemidler, samt hvor lang tid det tar før det skilles ut av kroppen.

    • Takk for utfyllende svar nok en gang! :-) Sannsynlighetsberegning og den slags hadde jeg ikke venta! Kan jo ikke si jeg er spesielt fan av det selv… :-p Men da får jeg se hvor dette bærer hen – spennende og vanskelig:P

      • Hehe, jeg hadde heller ikke venta all statistikken, så måtte bare bite tenna sammen og la det stå til. Heldigvis var eksamen kun bestått/ikke bestått, så da slapp jeg å se en ræva karakter der :P

        Lykke til med valgene fremover! :)

  12. Hei :)

    Kom innom bloggen din da jeg søkte på blogger skrevet av veterinærstudenter. Lurer på hvordan det faktisk er å være veterinærstudent/veterinær. Positive sider, negative sider osv. :) Jeg har ønsket å bli veterinær så lenge jeg kan huske, og jobber med å forbedre karakterene mine. Satser på å komme inn om 2 år om ikke snittet stiger.
    Jeg har en hest og lurer på hvordan du tror det vil være å kombinere det med skolen. Vet du om andre veterinærstudenter som har hest og fikk det til? (Uten å få masse folk til å passe på den hele tiden vel og merke..)

    Hva vil du si er det beste ved studiet, og hva er det verste? :)

    Hvordan er jobbmulighetene når man er nyutdanna? Har veldig lyst til å bli en selvstendig næringsdrivende veterinær (spesialisere meg innen hest). Burde man jobbe på klinikk eller være ansatt noe sted den første tiden? (med tanke på utstyr etc.) Har aldri fått snakka med en veterinær om hvordan livet som veterinær faktisk er. Er det som forventet (både studiet og jobben etterpå) ? :)

    Ble mange spørsmål her, men på forhånd takk om du vil svare på litt av det! :)
    Utrolig fin blogg! :)

    • Heisann, og takk for at du liker bloggen :) Jeg skal prøve å svare så godt jeg kan på alle spørsmålene dine.

      Hvordan det er å være veterinærstudent: til tider kan det virke som om det faktisk er det eneste du er, da mye tid kan gå med til studiene. Du har som regel undervisning hver dag (fra åtte eller ni om morgenen til rundt tre, fire), og er du i klinikken (de siste årene) så har du i tillegg til klinisk undervisning en hel haug med journaler å skrive og i noen tilfeller også vaktdeltakelse. Likevel går det fint å kombinere det med sosialt liv og også en deltidsjobb, men jeg sluttet i jobben da det nærmet seg avgangseksamen for å i det hele tatt ha tid og overskudd til å lese. Positive sider vil være et godt miljø, flinke og inspirerende forelesere, og følelsen av å lykkes gjennom utallige prøver. Negative sider vil være alle eksamenene og presset man føler. Plutselig er alle like flinke (siden de har kommet inn på studiet), og da er det vanskelig å gi slipp på ønsket om å være best ;) Du må i hvertfall være glad i lese og pugge strukturert, for det blir det en del av!

      Hvordan det er å være veterinær: positive sider vil være å kunne hjelpe, ha hyggelige samtaler med eiere og vise at du faktisk bryr deg om helsen til dyret deres. Rett og slett det å høre «takk» fra eiere. Muligheten til å kunne praktisere det man har lest og lært, det er deilig! Negative sider: mye stress og ekstra jobbing dersom man har vakt, ikke fullt så godt betalt som man først trodde, å føle på at man sitter med det fulle ansvaret dersom noe går galt, og som nyutdannet ikke føle at man strekker helt til enda (fordi man har mye igjen å lære).

      Angående hest: det var flere på kullet mitt som hadde hest, og noen av dem fikk med seg andre medstudenter til å passe og stelle sin hest, mot at de også fikk ri den. Stallene tror jeg ofte var et stykke utenfor sentrum, så det ble nok brukt mye tid i forhold til reise. Også blir det jo dyrt å med oppstalling av hesten, og studielånet er ikke mye å skryte av..

      Positive sider ved veterinærstudiet: som regel veldig god kompetanse hos underviserne, delt opp i blokker slik at du slipper å ha alle eksamenene rett før jul/sommerferien, mye interessant å lære, føler seg mer og mer «viktig» jo lengre ut i studiet man kommer.

      Negative sider ved veterinærstudiet: eksamenspensum som er uoverkommelig til tider, for lite klinisk praksis etter min mening, litt for lite rustet til å møte den store verden som nyutdannet, gamle og trange lokaler på nåværende NVH.

      Jobbmuligheter som nyutdanna: VANSKELIG! Litt enklere dersom man er villig til å flytte hvor som helst, men ellers ganske vanskelig dessverre..

      Selvstendig næringsdrivende og klinikkjobb: du trenger ikke nødvendigvis å jobbe på en klinikk og være ansatt først. Det er mange som hopper rett ut i å være selvstendig næringsdrivende. Disse veterinærene jobber som regel med produksjonsdyr og/eller hest, det er få selvstendige næringsdrivende på smådyrsiden. Og utstyret de har på klinikker kan ikke brukes ute på gårdene/stallene uansett.. Utstyr til stordyrpraksis må du kjøpe selv. Det er få som jobber kun med hest, men det er mulig å få til det også. Som regel er det mest ku/gris/sau og noe hest ved siden av. Man kan jo forsåvidt også kombinere en klinikkjobb (smådyr) med hest hvor man har enkelte dager man kjører ut til stallene på :)

      Forventning studiet: faktisk hadde jeg ikke så mange forventninger, og gikk inn med et åpent sinn. Men det skal sies at det har vært enkelte blokker hvor jeg har tenkt «hvorfor i alle dager skal vi lære dette?!». Totalt sett har studiet vært greit, men jeg hadde ønsket meg mer klinisk praksis og mer kirurgi i løpet av studietiden. Det er et langt studie, og krever ganske mye av deg mentalt og fysisk. Hadde noen sagt at jeg måtte ta alt om igjen, så hadde jeg sagt nei og valgt noe annet.

      Forventing jobb: er vel som forventet. Man har et lite håp om spennende kasus og store utredninger med alle mulige tester og what not, men det faller tilbake på rutineting som vaksiner, tannrens og kattebitt :P Men som nyutdanna er det greit med en myk start ;)

      Håper du fikk svar på det du lurte på :) Bare å komme med flere spørsmål dersom det skulle være noe mer!

      • Litt sent svar dette, men tusen takk for et veldig godt svar du gav meg! :)
        Hvorfor ville du ikke tatt studiet om ingen? Jeg har begynt å tenke mer og mer på å studere noe annet enn veterinær fordi jeg rett og slett tenker veldig realistisk rundt det faktum at det er et veldig tungt og langt studium. Karaktermessig kommer jeg inn om jeg vil. Kreves det gode kunnskaper i matematikk? (Min svakeste side) Er ingenting annet jeg kunne tenke meg å jobbe med (annet enn å ta veteropatiutdanning, men dette er en svært usikker utdanning slik jeg har forstått det) og jeg syns veterinærmedisin virker kjempeinteressant! Men…Har en god del sterke meninger ang dyrehold og er bla. imot bruk av forsøksdyr og produksjonsdyr. Er også uenig i en del områder ang. hovlæren de underviser i ved NMBU. Hvordan blir dette etter at jeg har blitt veterinær. Er det fare for at man ikke blir godkjent av Mattilsynet om man praktiserer litt alternativt, sier nei til enkelte kunder eller ikke ønsker å bruke forsøksdyr i undervisningen? Nå høres jeg litt «antiveterinær» ut her, men lurer vel egentlig på hvor mye «frihet» en veterinær har til å tenke selv, om bla utenlandsk forskning som ikke er NMBU kjent (og akseptert?) osv?
        Er også redd jeg ikke skal klare studiet selvom jeg kommer inn. Er ikke alltid så veldig strukturert og kan ofte ta litt for mye skippertak, noe som alltid har gått fint, men det vil kanskje bli en ganske dårlig egenskap å ta med seg på veterinærstudiet? :)
        Tilslutt lurer jeg på om lønna og det å jobbe som veterinær er verdt den lange og vanskelige utdanninga? :)
        Ble svært mange spørsmål dette her, men om du kan svare meg på noe av det hadde jeg blitt veldig takknemlig! :)

  13. Helt i orden, og bare hyggelig :)

    Grunnen til at jeg ikke hadde valgt å ta veterinærstudiet om igjen har mye å gjøre med hvor tungt studiet er. Alle timene og sene kvelder man bruker på alt fra oppgaveskriving til eksamenslesing, de ubegripelige mengdene med pensum skal presses inn i hodet, alle årene du bruker på å komme deg gjennom – også sitter du igjen med nærmere 400.000 kr i studielån og en årslønn på 370.000 kr som nyutdannet. Ikke noe å rope hurra for. Man blir ikke veterinær for å bli rik, for å si det sånn. Så langt føler jeg ikke at 5,5 år på veterinærstudiet var «verdt det». Ikke misforstå, jeg er kjempestolt av meg selv for å ha klart det, men så langt sitter jeg ikke igjen med så mye gevinst i forhold til alt arbeidet jeg la ned. Dessuten er det altfor mange av oss, og når jobbsøkinga begynner så er det alltid noen som takker ja til lønn -under- tariff bare for å få en jobb, og det ødelegger for alle oss andre som står på kravene våre.

    Nja, det kreves nok litt gode matematikkunnskaper. En hel blokk med bare statistikk og sannsynlighetsberegning – men den kommer man seg bare igjennom og så legger man den laaaangt bak seg :P Du må kunne regne ut doseringer på legemidler, men det er ikke så vanskelig når du først får dreisen på det. Eksempel: Legemiddel A har en konsentrasjon på 150 mg/ml, med dosering 7 mg/kg. Hvor mange ml skal en hund på 30 kg ha av legemiddel A? 7 mg/kg x 30 kg = 210 mg. 210 mg : 150 mg/ml = 1,4 ml.

    Veteropatiutdanning ville jeg personlig holdt meg unna. Jeg vet nok altfor lite om det, men av prinsipp misliker jeg en yrkesgruppe med ulovlig navn. «Veter–» er forbehold veterinærer og er en vernet tittel, man har altså ikke lov til å kalle seg veteropat. Dessuten sender de et dårlig signal til befolkningen som ikke vet forskjellen og tror de kommer til en veterinær når de egentlig oppsøker en veteropat.

    Er flere studenter som har meninger i forhold til forsøksdyr og produksjonsdyr, spesielt førstnevnte. Det blir brukt noen forsøksdyr i undervisninga. For eksempel blir noen frosker avlivet for disseksjon og eksperimenter med muskulaturen og nervesystemet. Laboratoriemus blir brukt for øvelse av blodprøvetaking, samme med kaniner (men disse blir ikke avlivet, og undervisningen er nøye kontrollert så vi ikke påfører dem unødig smerte). Men det finnes også alternativer for dem som ikke vil prøve f.eks blodprøvetaking på levende dyr; skolen har en egen samling med spesiallagde kosedyr med «blodkar» i seg :) Man har også undervisning i forsøksdyrlære, hvor i hvertfall jeg fikk et litt annet syn på forsøksdyr og at det egentlig ikke var så grusomt som jeg først antok. Faktisk har forsøksdyrene en -mye- bedre tilværelse enn en kanin hos ei 12 år gammel jente som begynner å fatte interesse for andre ting. For å få best mulig resultater av forskningen må dyrene være så friske og så fornøyde som overhodet mulig.

    Angående produksjonsdyr så er dette en enorm del av studiet som man ikke kan «droppe» eller bytte ut fordi man er motstander av det. Da må man nesten bare bite tennene sammen og gjøre det beste ut av det. I stedet for å risikere å virke negativ til hele opplegget, går det heller an å komme med forslag til løsninger som kunne vært bedre. Bare så du er obs; dere har også flere ekskursjoner til slakterier gjennom studietiden. Blant annet en hel uke på vestlandet hvor du besøker ulike slakterier daglig.. En tung, tung uke, men man kommer seg gjennom det.

    Så lenge man har fullført studiet så får man autorisasjon fra Mattilsynet. Så er det opp til deg selv hva slags etterutdanning du tillærer deg, og hvilke kunder du nekter å ta inn. Men vær litt varsom i forhold til å nekte enkelte kunder, for jungeltelegrafen kan være din fiende og kunder er raske med å slenge dritt – og en fjær blir ofte til en hønseflokk. Mattilsynet skal jo føre tilsyn med alle veterinærer (ikke at de akkurat gjør en god jobb…), men så lenge du driver forsvarlig og at de «alternative metodene» ikke går på bekostning av dyrevelferd, og du har vitenskapelige artikler å vise til, så tror jeg du står ganske fritt i forhold til typen praksis.

    Skippertakspraksis går ikke akkurat hånd i hånd med veterinærstudiet. Det er nok ikke umulig (var flere i klassen som drev med det), men jeg ville definitivt ikke anbefalt det. For plutselig innser du at du ikke rekker å komme gjennom alt. Hey, jeg kunne lese i to mnd før eksamen og fortsatt føle at jeg ikke fikk alt på plass :P

    Lønna er foreløpig ikke verdt studiet. Som jeg skrev over er nyutdannet tariffårslønn på 370.000 kr, og så øker det ca 15.000 kr i året. De «rike» veterinærene med årslønn på 700.000 kr og oppover er gjerne klinikkeiere, og ikke ansatte. Jobben er forsåvidt verdt det, men det er tider da f.eks du har noen ekstra krevende kunder inne at du mye heller kunne tenke deg en «kassa på Rimi»-jobb :P Når de nekter å ta prøver av dyret for «kan du ikke heller bare gi den litt antibiotika og smertestillende, så går det sikkert over», eller «nei, hunden min trenger ikke antibiotika for den digre verkebyllen som sprer seg under huden, jeg har noe urteblanding hjemme som jeg smører på, og ikke gidder jeg å komme på kontroll heller». Eller de som ringer og spør om råd, og ender opp med å nekte å følge noen av forslagene dine fordi det er for dyrt eller for tungvint.. Eller de som kommer med et dyr med sår og forteller at de hadde en gammel salve liggende hjemme som de prøvde å smøre på, men det ble bare verre.. hmm.. rart det der :P Og sist men ikke minst, kunder som ikke kan betale og forventer å få faktura uten spørsmål. Dette sier de gjerne etter at man er ferdig med lang utredning og behandling. Great.

    Håper jeg klarte å få svart på alle spørsmålene dine :) Hvis ikke er det bare å hyle ut igjen. Jeg er bare glad for å kunne være til hjelp :)

    • Tusen takk for et (igjen) utrolig godt svar! :)
      Er fortsatt i tenkeboksen her. Veterinær vs. Biologi. Spesielt siden jeg har en ganske stor allergi for katt. Jeg kan være i samme rom som en katt, men blir litt snufsete av det. Har tenkt at mye eksponering kan få allergien til å forsvinne litt, men så kan det jo også gå motsatt vei.. Om jeg blir veterinær er det nok en smådyrsklinikk jeg ønsker å jobbe på, og noen dager der jeg reiser ut å behandler hest. Det er hvertfall slik «drømmehverdagen» min ser ut. Tror du en slik allergi vil bli et stort problem? Klapper jeg en katt for lenge starter jeg og nyse osv. Men man skal vel ikke ha katten helt oppi fjeset når man undersøker heller? Vet du om veterinærstudenter/veterinærer som «trosset» allergien og ble veterinær forde, og hvordan dette evt. gikk?

      • Bare hyggelig :)
        Kan ikke si jeg husker noen som hadde allergi og som trosset symptomene. Vanskelig å si om allergien vil blir verre eller bedre ved økt eksponering. Vet jo at latexallergi (fra engangshansker) er noe som kan utvikles over tid pga gjentatt eksponering, og som bare blir verre og verre. Det kan nok bli en utfordring med katteallergi. Man må ofte helt inntil katten når man undersøker den. Lukte ned i øret for eksempel. Og skal man ta halthetsutredning eller nevrologisk undersøkelse av en katt må man gjerne bruke hele kroppen til å «holde den fast» (katter er ikke akkurat drømmepasienten..). I tillegg så får man også forespørsler fra eiere som vil ha katten sin dopet ned og helbarbert på grunn av floker – og da florerer det med kattehårstrå! Selv jeg som ikke er allergiker får irriterte luftveier :P

  14. Tusen takk igjen for svar! :) Nei det med allergi vil nok bli en utfording ja. Kjedelig å gjennomføre et så vanskelig studie for så å evt. måtte jobbe med noe mindre praktisk pga. allergi. Tatt allergitest og har allergi for katt. I praksis går det ofte fint å klappe katter osv. om jeg ikke tar meg selv i ansiktet etterpå. Enkelte katter kan jeg nesten ikke være i samme rom som. Har begynt å tenke på å heller ta Biologi med master i etologi i stedet, bla. pga dette «katteproblemet».. Men er veldig kjedelig å måtte legge drømmen på hylla..

    Har et spørsmål til for ei venninne av meg som skal starte på veterinærstudiet ved NMBU til høsten. Hun har nå Mac, men trenger en ny maskin. Hun ønsker å fortsette å bruke Mac, men lurer på om Mac er gunstig til programmene brukt i studiet? Brukes det andre programmer en Word, PP, Excel, internett som Mac ikke kan kjøre? Vet du noe om dette? :)

    • Ja, kjedelig å legge drømmen på hylla pga allergi, men som du sier ville det vært enda kjedeligere å gå gjennom et så tungt studie og ende opp med en kontorjobb når du egentlig ønsker klinikkjobb.

      Så lenge man har Office-pakka på Mac (Microsoft Word, Excel og PP) så er det ingen problemer. Jeg brukte Mac og flere andre i klassen også :) Problemene oppstod når ikke-datakyndige forelesere sendte ut «mac-filer» som ikke lot seg åpne i vanlig Word :P Men dette var veldig sjeldent, og ble rettet opp i raskt.

      Nå kan det hende det har blitt endringer mtp bruk av data i undervisning, men jeg ser for meg at så lenge man har PP og Adobe Reader, så holder det. Brukte sjelden Macen til noe annet enn å åpne forelesningsfiler i enten PP-format eller PDF ;)

  15. Hei!

    Jeg er utdannet sykepleier fra 2013, men har egentlig alltid hatt et ønske om å bli veterinær. Tar nå fag på siden for å ha muligheten til å evt søke på studiet etterhvert. Bor i Grimstad og ser dessuten for meg at jeg ønsker barn «før det har gått ti år». Lurer på hvordan det hadde gått og hatt en hybel i Oslo de gangene undervisningen er obligatorisk og om det er mulig å lese seg til deler av studiet på egen hånd (uten å måtte flytte permanent til Oslo). Vet du om noen som har gjort det? Eller mister man mye læring av det?
    Evt. vurderer jeg å starte studiet etter eventuelle barn har kommet, men det blir jo i en annen tid :)
    Tror du forresten jeg har noen fordeler som allerede sykepleier gjennom dette studiet?

    Setter stor pris på svar! Forresten, en kjempeflott og morsom blogg du har! Tror jeg har lest det meste ;)

    Mvh. Helene.

    • Heisann! Hyggelig at du liker bloggen, selv om det har skrantet veldig på aktivitet her siste tiden :P

      Det aller meste av undervisningen er obligatorisk, hvertfall de siste årene. Forelesninger er per definisjon ikke obligatorisk (man tar ikke opprop), men absolutt anbefalt å få med seg, da foreleserne er flinke til å belyse pensum som er viktig. I tillegg er det mye gruppearbeid også.

      Vet ikke om noen som gjorde det på kullet mitt.. Tror det var noen et par år over meg, men da var nok løsninga at de kun fikk dratt hjem i helgene, og måtte være i Oslo i ukedagene.

      Angående å lese alt på egenhånd, så er det ikke umulig, men absolutt ikke å foretrekke. Man har lett for å begrave seg helt, og da er det fint å ha medstudenter å studere/diskutere med. Mengden pensum kan slå deg i bakken mang en gang.. Mange av forelesningsnotatene er også lagt opp sånn at de ikke gir så mye utbytte alene, men må suppleres med notater fra forelesninga.

      Også er det jo de som har fått barn i løpet av studietiden også ;)

      Tror absolutt du har en fordel som utdannet sykepleier! Regner med at dere har hatt litt generell biologi på studiet, samt legemiddellære og utregninger, og kan håndtere sprøyter og venekatetere? :)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s