Verre før det blir bedre

Et gammelt ordtak det der, og med akvariet mitt ser det ut til å stemme 100%. I dag morges fant jeg pitbullplecoen min død, trolig på grunn av ammoniakk som jeg ikke får testet med teststripsene mine (skikkelig test-kit er bestilt..!) Det er da det er godt å ha akvaforum.no, med flinke og behjelpelige folk (ja, jeg nevner det igjen).

Takket være AF sitter jeg nå med en pose filtergrums fra et allerede godt innkjørt filter, som jeg fikk av en akvarist nede på Grønland. Så nå skal det bli skikkelig dreis på den ikke-eksisterende bakteriefloraen i filteret mitt. Av henne fikk jeg også en mengde planter, så nå er jeg i full gang med å dekorere. Jeg ser at jeg kommer til å trenge litt mer grus for å få festet dem skikkelig, men det får jeg ta til uka.

Jeg har fått en «urettferdig» tung start (joda, det skjer de fleste, jeg vet det), men jeg er optimistisk. Dette skal gå!

Reklamer

Pessimist av natur

Tenk om det er masse kø på veien og DHL ikke kommer før sjåførens arbeidstid er over.
Tenk om de glemte at det var i dag de skulle levere pakkene mine.
Tenk om de ikke får tid til å levere dem i dag.
Tenk om sjåføren ikke skjønner ringeklokkesystemet nede.
Tenk om det bare er en feil at det står «med kurer» på sporinga.
Tenk om jeg igjen har sittet innestengt i leiligheten, ventende på pakker som aldri dukker opp.
Småstresset? Aldri…

Problemet er at jeg ikke vet når de kommer. Eller, i hvilken tidsperiode. Igjen har jeg hørt to versjoner; mellom ni og fire, og mellom ni og åtte. Huff.

Fange i egen leilighet

Å vente på pakke i posten er en ting, men å måtte sitte inne i leiligheten sin fram til 16:00 og vente på å få motta nevnte pakke det tar kaka. Men så er det da nå sånn det er. Jeg ringte UPS tidligere i dag angående en annen pakke som ble forsøkt levert da jeg var på jobb i går, og greit, jeg var trøtt og grinete selv, men når du har som jobb å sitte og svare på henvendelser fra kunder da kan du i det minste late som om du vil hjelpe. Makan til negativt hue! Jeg skal gå med på at det sikkert er en drittjobb og at enkelte mennesker ringer og klager over hver minste lille ting. Men jeg vil jo bare gjøre det enklere for leverandøren å få gitt meg pakken min. Det skulle vise seg å være vanskeligere enn jeg hadde trodd.

Dette er greia; skulle fått pakke i går, fikk lapp i stedet. Venter pakke i dag, og en pakke i morgen. Gjeldende problem; jeg jobber i morgen fra 12-20, og UPS leverer på døra mi 8-16. Ingen kan si NÅR de kommer. Selvfølgelig. Ikke kan jeg heller bestemme leveringssted (f.eks. på jobb) før UPS har hatt et leveringsforsøk (noe drit med UPS-nummer..), så det blir nesten 100% sikkert en bomtur for UPS i morgen. Noe som da vil si at de vil måtte komme tilbake en annen dag – kjedelig for meg, men enda kjedeligere for dem, sant?

Pakken som skulle vært her i går skal jeg få levert på jobb i morgen, men igjen kan de ikke si om de kommer 08:05 eller 15:55. Jeg var litt for rask med å legge på. Hadde jeg tenkt litt lengre skulle jeg gitt beskjed om å få pakken på fredag i stedet, for da jobber jeg jo 8-16 selv. Så, i morgen må jeg da være nede på jobben tre timer før jeg egentlig skal begynne i tilfelle UPS kommer dit før tolv. Møkk. Men jeg vil ha pakken min, så da er det ikke annet å gjøre. Får bare ta med meg en bok ellerno.

Men tilbake til «fange i egen leilighet». Nå sitter jeg da her og venter på at det skal ringe på. Heldigvis gir det meg en mulighet til å få gjort litt pensum. Men jeg kan ikke forlate leiligheten. Tør såvidt å sette meg til på do.. Skulle ha handlet litt mat også, men neida. No can do.
Jeg har klistret opp en lapp nede på ringeklokka for å forklare at man må søke fram nummeret og ikke taste det manuelt. Håper ingen tar ned lappen. Tanken på det får meg til ønske jeg kunne sitte ute nede, men det ser ut til det skal begynne å regne. Jeg har også lyst til å løpe ned hvert femte minutt i tilfelle UPS-dude ikke skjønte lappen og bare la igjen sin egen gule lapp. Engstelig? Aldri.

Edit:
Det viste seg til slutt, etter mange mange timers venting, at det ikke skulle komme noen pakke denne dagen. Gjett hvem som var sint da.

NSB-hat!

Jeg er nok ikke alene når jeg sier at jeg hater NSB. I hvertfall i dag.
Greit, jeg vet det er snøfall og alt det der, men det gjør meg ikke noe mindre irritert. Det begynte jo selvfølgelig på fredag (den 13. ja..) da jeg skulle ta 15:45-toget til Sandefjord. I håp om å faktisk få sitteplass, bestemte jeg meg for å dra ned til Oslo S og hoppe på toget der. Greit, planen funket, til tross for at jeg holdt på å drukne i folk på stasjonen som verken visste opp eller ned, og som kikket på billettautomatene som om de skulle være noe aliens hadde konstruert.

Toget gikk til Nationaltheatret, og etter det var det bare nedoverbakke. Vi fikk beskjed om at det var feil på sporveksleren på Skøyen stasjon. Jaja. Litt forsinkelse gjorde vel ingenting. Jeg hadde jo ikke akkurat dårlig tid.

40 minutter brukte vi på å komme oss ut av Oslo. Her var det køkjøring – med tog.
Og på grunn av at vi da var ute av togruten vår ble vi nedprioritert og måtte vente på vår tur ved nesten hver eneste stasjon. Det hele endte med en times forsinkelse.

Så var det i dag da! Vi kom så langt som til Tønsberg før toget stod bom stille. Tekniske problemer med togsettet. Okaj. Lyset gikk av, lyset kom på, lyset gikk av, og mannen på høytaleren sa at de prøver å finne ut av feilen. Lyset gikk på. Problem fikset? Neida! De fant ikke ut hva som var feil. Hva nå? Jo, vi måtte vente på et annet tog sånn at vi kunne stjele det ene togsettet der.

Ventet….ventet…og ventet.
Yay, tog i møte!
Forflyttet oss over til nabosporet og inn på bakre ende av toget (fikk heldigvis sitteplass, selv om det var feil vei). Ventet litt til… i hele 40 minutter (hmm, déjà vu…), og igjen var jeg på et tog som hadde havnet utenfor rutetiden sin, som igjen ble nedprioritert til fordel for de togene som faktisk var i rute, og som igjen ble en hel time forsinket!

Så; to togturer á 3 timer, i stedet for 2, i løpet av tre dager = sinna.
Nestegang blir det buss! Den er i allefall ikke avhengig av signaler, sporskifte og gud vet hva.. Møkk!

Hentelapp…

Den siste uken (eller de siste 12 dagene) har jeg følt et intenst hat mot play.com – det er det nok flere som har. Jula er over og de kan ikke lenger skylde på at de har altfor mye å gjøre. Det funker ikke. Though, i mitt tilfelle så var de jo ganske raske med å ta bestillinga mi på «Breaking Dawn» og sende den bare et par dager etterpå. Så kanskje jeg heller burde hate postsystemet.
6. januar ble boka mi sendt fra UK, og det jeg liker med play.com er at varen som regel er i postkassa bare 5 dager senere! Vel, de sier at det normalt tar 14 dager (eller maks 14 dager), så man kan liksom ikke begynne å rynke på nesa og sutre høylytt over manglende pakke før det har gått 14 dager. Nå har det da gått flere dager over, og fortsatt ingen pakke – og jeg begynner å vurdere å bare kjøpe boka hos en bokhandel, til tross for at de kun har paperback, og at jeg kommer til å ha to eksemplarer. Jeg kan seriøst ikke vente lengre! Må ha bok nå! Ikke bare for å lese den, men også for å diskutere den med Christine og ikke minst lese blogginnlegget hennes…

Men så i går, da jeg kom hjem etter en lang dag på jobb, gjett hva som lå i postkassa mi? Jo, en hentelapp. Pakken var for stor for postkassa. Flott.
Tre ting gjør dette litt irriterende;

  • Hadde jeg sjekket postkassa før jeg dro på jobb så kunne jeg ha gått innom postkontoret på veien (gitt at postmannen hadde vært hos meg før halv elleve, noe som er lite trolig… posten kommer gjerne i ett-to-tida.. men uansett, det kunne jo hende!)
  • Hadde jeg hatt en større postkasse så kunne jeg ha kost meg med boka i går kveld og i hele dag. Sukk…
  • I morgen har jeg undervisning til tre og en jobbvakt som begynner fire, så jeg rekker ikke å gå innom postkontoret. Dermed må jeg vente til tirsdag med å få boka mi! Hvorfor har ingen tenkt på døgnåpne postkontor? Eller at de i det minste er åpne til klokka ni på kvelden? Eller, ha det åpent på søndager også? Følge Bunnpris’ eksempel..?

Men, hadde jeg fått boka mi i går kunne jeg ikke ha ligget rett ut med sjokkis og x antall episoder med «Grey’s Anatomy» på TV-skjermen. Jeg hadde heller ikke giddet å rydde, vaske og støvsuge leiligheten i dag. Og jeg hadde nok ikke sittet med pensumbøkene åpne og skrevet notater.

Selv om jeg veldig gjerne skulle hatt «Breaking Dawn» hos meg nå (til tross for at jeg kommer til å bli skuffet), så kom det da noe godt ut av det.
Nå håper jeg bare inderlig at den hentelappen er for boka mi. Jeg har da ikke bestilt noe annet nå nylig, har jeg vel?

Provoserende kunde

Jeg ville egentlig vente med dette til et innlegg hvor jeg samler alt det rare, morsomme, idiotiske og sterkt irriterende som visse kunder gjør – men jeg kan ikke dy meg. Jeg er ennå irritert, nei, forbanna, over denne ene kunden. Møkkakjerring. Though, det er mange kunder som har provosert meg til de grader, men denne personen fortjener et eget innlegg fordi hun var en blanding av flere tidligere hendelser, og det hendte i går, så det sitter fortsatt ferskt i minnet.
Først og fremst må jeg bare legge til at jeg ikke har noe i mot sørlendinger – faktisk så har alle sørlendinger jeg har blitt kjent med vært utrolig flotte personer (selv om det kun er tre-fire stykker..).

Anyway, denne damen kommer da gående opp til fiskedisken mens jeg holder på å pakke den siste esken med fisk. Det er uungåelig at kunder kommer mens jeg holder på å pakke vekk fisken, men det er allikevel litt irriterende – spesielt når de skal ha noe som ligger i den nederste boksen, som denne gangen.

Kunden spør som alle andre om det er tomt for fisk. Jeg smiler, snur meg litt til siden, klapper den ene hånda oppå stabelen med isoporesker og sier blidt at neida den er bare pakket ned, og legger til et «hva var det du var ute etter?». Da begynner rappkjefta.
«Jeg skal ha lettsaltet torsk. Dagsfersk! Er den dagsfersk?! Jeg vil
lukte på den selv. Du skjønner jeg er fra sørlandet, så jeg har greie på fisk!»
Jeg rekker såvidt å tenke. Men joda, hun skal få lov til å lukte på den hun. Og jeg gir blaffen i om hun kommer fra sørlandet eller ikke.
Allerede litt småirritert løfter jeg av eske etter eske, som hver må veie minst 20 kg, fordi den lettsalta torsken ligger helt nederst i den nederste esken. Her får jeg igjen for å legge den nedi først. Uansett!
I det jeg legger den oppå fjøla spør hun meg igjen om den er dagsfersk. Med et falsk smil om munnen sier jeg at jeg skal sjekke i permen. Håpet om å få smelt igjen kjeften på dama forsvant da jeg så at torsken ikke var krysset av på mandag, men på lørdag (to dager tidligere). Jeg snur meg igjen og forteller at filéten ble lagt i disk på lørdag, lå på kjøla hele søndag og ble lagt ut i disk igjen i dag (mandag), og legger hurtig til at fisken har fire dagers liggetid i disk, og at holdbarheten er enda lengre. Det hjelper ikke. Damen bare stirrer på meg. Jeg venter på at ord skal komme ut av munnen hennes, men hun forblir stille (stille før stormen, tenker jeg). Tror hun seriøst at jeg står her og lyver?
Jeg går tilbake til fisken, og bestemmer meg for å spille hyggelig igjen. «Skal jeg skjære av det første stykket så du slipper å få med gjellebeinet?» Hun svarer med et surt ja. Bit av, og i det jeg setter kniven ned på filéten igjen prøver vi et febrilsk samspill om å få filétbiten så stor som hun vil ha den. «Nei, litt mer. For mye, litt tilbake. Hmm, nei, litt mer, enda litt til, nei, litt tilbake igjen nå.» Så stopper hun opp. Har hun endelig bestemt seg? Kan jeg endelig bli kvitt henne?
«Hva er det der..?»
Hva er hva?? Jeg kikker i forfjamselse ned på fisken.
«Er det rogn? Eller noe bedervet kjøtt?»
What?! Hvor?! Jeg snur og vender på filéten, men kan ikke se noe åpenbart feil med den. Etter sikkert 20 sekunder ser jeg en bitteliten rød bit på størrelsen med et halvt fyrstikkhode, som minner veldig om laksekjøtt. Såklart, jeg kom nær en lakseskive da jeg tok torsken ut av isoporesken.
Jeg er ikke rask nok. Damen vil ikke ha fisken lenger. Neimen, faen heller da..?! Jeg prøver så godt jeg kan å forklare hva den lille biten er, men må gi opp og foreslår at jeg kan skjære vekk den delen av filéten hvor biten lå. Damen tenker leeenge, men går med på det.
Men hun gir seg ikke der. Jeg skal til å legge fiskebiten på vekta da hun utbryter; «Er det vanlig pris på den?». Jeg rynker pannen, litt forvirret.
«Vel..ja? Hvorfor skulle den være billigere?»
«Siden det er sent på kvelden, og dere stenger jo snart.» Herregud, så mange ganger jeg har hørt den..!
Jeg småler. «Nei du, det er nok samme pris uansett når på døgnet du kommer.»
Damen virker nærmere sjokkert. Stemmen min hørtes nok litt krassere ut enn jeg hadde planlagt.
«Men du kan jo ikke selge den i morgen? Du har vel ikke tenkt å selge den i morgen?!»
Nå er det nok. «Jo, jeg har tenkt å selge den i morgen. Den har fire dagers liggetid i disk, som jeg sa i stad. Lørdag, søndag, mandag, og tirsdag!» Jeg teller høylytt på fingrene, og legger til for andre gang; «Og som jeg også sa, så er holdbarheten enda lengre. Så du kan trygt spise fisken.» Det virker ikke som om hun vil gi seg på den, og hun står der med sin «jeg tror ikke noe på deg»-mine, men ender til slutt opp med å ta med seg fisken og gå (til min store lettelse).

Noen ganger, bare noen ganger, skulle jeg ønske kundene presset meg nok til at jeg kom over bristepunktet. Det er ikke noe mer jeg hater enn å bli beskylt for å lyve på jobben (enten verbalt eller med kroppsspråket). Tror hun seriøst at jeg bare er der for å selge, selge, og selge?! Selvfølgelig ikke! Hovedmålet mitt er at maten skal være trygg å spise, og ville fisken ha ligget i disk hvis den ikke var trygg å spise – nei! Faen heller! Hu må gjerne være sørlending med all den fiskekunnskapen det måtte by på, men med mindre hun kan bevise at hun har jobbet i en ferskvaredisk så står jeg på at jeg kan jobben min bedre enn henne! Hvem i helvete er det hun tror hun er? Drive å rakke ned på personen som står bak disken og prøver gi henne en hyggelig handleopplevelse..! Ikke bare gjør det meg forbanna, men det er så innmari unødvendig. Prøv heller å gjøre det til noe hyggelig at du kan mye om fisk. Gjør det til en flytende samtale mellom oss to, slik at jeg kanskje også kan lære noe nyttig fra deg – annet enn at du er et selvopptatt rasshøl.

Beklager språkbruken her, men denne dama tok kaka. Det er lenge siden jeg har vært så sint på en kunde, og det kokte i hodet mitt etterpå. Det er mulig det ikke virker like ille svart på hvitt, men dere måtte ha vært der. Dere hadde sikkert kasta vekta i huet på ‘a – noe hun hadde fortjent. Men, ute av verden nå. Det var gøy å skrive om det. Nå kan hun bare ha det så godt. Håper hun satt et fiskebein i halsen (jada, som senere gled ned i magen, men ikke uten å forårsake litt ubehag først).

Heldigvis kommer vedkommede aldri til å lese dette blogginnlegget, og selv om hun gjør det (igjen, lite trolig) så vet hun ikke at det er meg – siden jeg ikke bruker navnskiltet mitt lengre etter en litt awkward situasjon (er dere nysgjerrige så forteller jeg gjerne).