Treningsstart!

Woho, jeg har offisielt startet opp treninga etter perioden med mononukleose. Skjønt, starten kan knapt nok kalles trening.. Olympiatoppens helseavdeling har et dokument med hvordan man trener seg opp igjen etter mononukleose, og selv om jeg hverken er toppidrettsutøver eller var i noen særlig tipptopp form før jeg ble syk, så har jeg planer om å følge opplegget deres. I hvertfall startfasen, siden det er lite trolig at jeg kjører på med 6-8 økter i uka.

Første fase går over seks dager, hvor trening skal foregå annenhver dag. Trening vil her si 20-30 minutters økter (med 5-10 minutter øking per økt) med puls under 120/min. Jaaaah… Rask gange med andre ord, og ikke noe mer anstrengende enn det. Mitt problem? Vel, jeg går i et ganske høyt tempo til vanlig. Faktisk så raskt at jeg lett kommer over 120 i puls.. Så, resultatet av dagens «trening» var at jeg måtte gå i et tempo saktere enn det jeg vanligvis går i sånn ellers. Morsomt…

Derfor er det liten tvil om hvordan de neste to fase 1-øktene skal gjennomføres; jeg går enkelt og greit hjem fra skolen på onsdag og fredag, så kan jeg gå over til neste fase (som er minst like kjedelig, men det viktigste er fremgangen).
Jeg hadde planer om å utsette treningsstarten enda et par uker, men siden det viser seg at jeg er oppe i samme puls som ved treninga bare ved å gå i mitt vanlige tempo, så har jeg jo i praksis allerede startet å trene igjen. Og så lenge jeg ikke merker noe ubehag, ser jeg ikke noe problem med å starte nå. Den trege oppstartsfasen må gjennomføres uansett, og jo før jo bedre!

Advertisements