Tilbakeblikk fra sommerjobben: Mindre artige hendelser i veterinærpraksis

Selv om det er en flott opplevelse å kunne prøve seg som veterinær når man har midlertidig lisens, så finnes det også et par ting jeg helst skulle ha vært foruten. I stedet for flere små (og dårlige) innlegg, så tar jeg heller liste-varianten denne gangen ;)

  • Selvinjeksjon med lidokain (lokalbedøvelse) i fingeren. Det var den store kastrere grisunger-dagen, mildt sagt.. 222 grisunger skulle få smake på skalpellen, og jeg skulle være den heldige (og eneste) veterinæren i grisefjøset. Lokalbedøvelse i hver testikkel, langtidsvirkende smertestillende i nakken, merke grisunge (heldigvis bonden sin jobb), og senere selve kastreringen. Om og om igjen.. til det uendelige.. i hvertfall nesten. Det er ikke rart man er litt uoppmerksom og surrete i hodet når man nærmer seg grisunge nummer 200, og da er det fort gjort i stikke gjennom grisen og treffe fingeren på den andre siden. To erfaringer rikere; adrenalinet i blandinga sørger for jækla god vasokonstriksjon (fikk ikke presset ut en eneste bloddråpe!), og bedøvelsen setter rimelig raskt inn!
  • Mannevonde purker. Alltid like gøy med digre purker som prøver å spise deg opp. Ekstra festlige er de man forventer skal være så syke at de helst bare vil ligge.. Hadde ei purke med MMA (mastitt, metritt og agalakti, på godt norsk; jurbetennelse, livmorbetennelse og melkemangel) som lå flatsides, tydelig allmennpåkjent, helt til første sprøyte kom. Det ble en festlig forestilling for bonden da jeg hadde seks sprøyter til å gi henne… Jeg hadde det ikke så gøy.
  • For mye anestesimiddel til et dyr. Jeg har lært leksa mi.. Enough said. Dyret overlevde, og vi fikk i samme slengen testet hvor mye anestesimiddel dette dyret faktisk tålte.
  • Nabojævelen. Når kua du undersøker oppfører seg eksemplarisk, samme hvor vondt den måtte ha. Hun står til og med stille når store mengder antibiotika og smertestillende skal sprøytes inn i henne. Og så er det nabokua som prøver å sparke deg tilbake dit du kom fra!
  • Kalver som reiser seg under avhorning. Blir ofte en form for rodeo jeg helst skulle ha unngått. Kalverodeo i seg selv virker ikke særlig trygt, og tro meg, det blir ikke noe bedre med en varmluftspistol på full guffe i hånda.
  • Kvige på avveie. På et eller annet merkelig vis så klarte en kvige å presse seg inn under metallinnredninga og ut på fôrbrettet. Vips så var kviga løs i fjøset! Heldigvis fikk vi henne inn igjen uten altfor store problemer.
  • Brytekamp med slaktegris. Se for deg et stort rom i et grisefjøs (type løsdrift). Gulvmaterialet er talle, ergo ikke det letteste å bevege seg i. Her er det sånn cirka 50 slaktegris. Hver av disse veier 30-40 kg. Alle skal ha en injeksjon med penicillin. Gris får panikk når de presses opp i et hjørne. Kan trygt si jeg fikk god trening..
  • U-sving. En annen ting jeg fikk god trening i var å ta u-sving med bilen. Utrolig gøy å kjøre rundt på ukjente områder :P Spesielt når både gps’en i bilen og kartfunksjonen på iPhonen bestemmer seg for å gå ut i streik…midt utpå bondelandet med bare dyrket mark rundt seg.

Neste innlegg; Artige hendelser i veterinærpraksis :)

Advertisements

Veterinær på midlertidig lisens

Sommeren 2012 er herved over, og det er tid for å vende tilbake til studenttilværelsen. I løpet av de siste to månedene har jeg både fått prøvd meg som samboer og som veterinær; en «prøveperiode» på voksenlivet kan man jo kalle det. Samboerskapet funket strålende, og det var desto mer trist å skulle returnere til Oslo igjen. Sommerjobben var heller ikke mye å klage på, og jeg har tilegnet meg store mengder kunnskap og nye erfaringer!

Jobben som veterinær startet tidligere enn antatt, og jeg fikk en knapp uke med gjennomgang/praksis før jeg plutselig stod på egne bein sammen med en assistent. Heldigvis for meg var denne personen kjempedyktig, og veldig god å ha når jeg stod fast eller trengte litt hjelp fra noen som har sett en god del flere kasus opp gjennom årene. Tror den mest brukte setningen de første ukene var: «har du vært borti dette her før, eller?».

Første dagen var jeg så nervøs at jeg nesten ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg tryglet og ba inni meg om at første pasient skulle være en enkel vaksine. Eller helsesjekk på valp. Eller tannrens. Bare det var noe enkelt og greit. Helst kunne alle pasientene den første dagen komme inn for noe «enkelt og greit». Men neeeeida.. Ti minutter ut i arbeidstida dukket første pasient opp; en unghund som haltet. Faen. Halthet er kanskje noe av det vanskeligste man kommer borti.. spesielt når det ikke er noe særlig med funn, som selvfølgelig gjaldt for denne hunden. Røntgen ble tatt og viste ingen forandringer, og etter gode råd fra assistenten min (om hva man faktisk gjorde med slike tilfeller..) kom vi fram til at vi satt den på smertestillende og så det an ei uke. Hørte ikke noe mer fra eierne, så da må det ha vært noe ufarlig og forbigående.

Ukene gikk unna en etter en, og jeg fikk prøvd meg på en hel drøss med kasus. Alt fra avrevne klør på både hund og katt, mistanke om hjernehinnebetennelse, brudd i ei tå, purker med dårlig matlyst, føll med skade på hornhinna, til kyr med heftig jurbetennelse. Jeg har også blitt dreven på kastrasjon av hunnkatt (selv om jeg bare tok tre), og til og med fått prøvd meg på kastrasjon av hannkaniner. Og jeg har fått erfare at kaniner tåler ekstremt mye anestesi…kremt… Jeg har også fått erfare at katter kan reagere med å flippe helt ut, i stedet for å slappe av, ved sedasjon (vi skyldte på «dårlig dop», hehe). Og at chihuahuaer tåler jækla mye medetomidin før de slapper av!

Ute på gårdene (som det er veldig deilig å «rømme til» dagen etter en slitsom dag på klinikken med mange… spesielle… eiere) har det gått mye i rutinearbeid som avhorning av kalv, kastrasjon av grisunger og jurbetennelse hos ku. Men jeg har også fått være med på ei ku med skjede-/børprolaps (som endte i nødslakt).

Viktigst av alt har jobben i sommer fått meg til å innse hvor klar jeg er for å komme ut i arbeidslivet. Jeg har mye igjen å lære, og bøkene som ikke rakk å bli åpnet i sommer skal definitivt tas i bruk igjen snart. Folkene jeg jobbet med i sommer var også helt fantastiske, og jeg trivdes veldig godt!

Nå er det bare å telle ned; 30. november har jeg hatt min siste undervisningsdag!

I mellomtiden får vi se om det dukker opp noen innlegg med enkelte historier fra sommerjobben ;)