Skrivelyst, du skrivelyst..

Fire måneder.. Fire måneder siden siste blogginnlegg. Hele 2012 har jo i grunn vært et dårlig år for denne bloggen, og jeg vet ikke hvorfor, men skrivelysten/-inspirasjonen har liksom forduftet. Kanskje det er så enkelt som at interesser forandrer seg? Nuvel.

En del ting har jo rukket å skje på fire måneder. Jeg kan nå smykke meg med tittelen veterinær (har gjort det i snart tre måneder faktisk..), og det var både veldig rart og samtidig veldig deilig å endelig være ferdig. Jeg har flyttet og befinner meg nå i Hedmark, nærmere bestemt Brumunddal. Og jeg har også blitt samboer :)

I tillegg er den tingen jeg har ventet lenge på også i boks; nemlig en jobb. Det har vært noen lange måneder med sjekk av Veterinærforeningens stillingsside flere ganger daglig. Uttallige mailer og telefoner til klinikker i området, alle med det samme svaret: «Nei, vi har for tiden ikke behov for en ekstra veterinær.» Og jeg følte at jeg ikke kunne strekke meg noe lengre enn en times pendlevei. What to do…

Alle rundt meg sa at det kom til å ordne seg, og at det plutselig ville dukke opp noe. Selv var jeg ikke like optimistisk, for med det jobbmarkedet som er for nyutdanna veterinærer (som i tillegg er bundet til et område og ikke kan flytte hvor som helst) virket det nærmest håpløst. Så håpløst at jeg hadde tatt et steg videre og begynt å se på stillinger innenfor Mattilsynet, legemiddelfirmaer og produsenter av dyrefôr. Det var like før Nav ble besøkt også, i håp om å kanskje håve inn noe cash.

Men så skulle det likevel vise seg at ting faktisk ordner seg til slutt! Jeg ble tilbudt en stilling som ekstrahjelp ved Hamar Dyreklinikk, som plutselig ble til noe enda bedre. Nå er jeg nemlig medeier, og planene for klinikken er store. Jeg gleder meg til tida fremover!

Jeg har også satt i gang prosjektet «Malene skal lære seg skøyteteknikk på ski», og kjæresten påstår at han skal binde fast bikkja i meg. Men det skal få lov til å få et eget blogginnlegg ;)

EDIT: Der ble det visst nytt utseende på bloggen også!

Advertisements

Dommedagshelgen er over; jeg overlevde

Den beryktede dommedagshelgen er forbi, og selv om jeg er ganske sliten gikk det mye bedre enn det jeg ventet meg. Ja, det var mange kunder. Ja, det var innmari mye å gjøre. Ja, vi kunne gjerne vært en ansatt til i ferskvaren. Og ja, jeg skulle ønske jeg hadde hatt mulighet til å stå stille i hvertfall to minutter sammenhengende. Men allikevel; jeg har vært borti verre. Mye verre. Jeg har noen vage minner om at vi en gang ikke kom i gang med stengerutinene før butikken selv hadde stengt (vi begynner vanligvis halvannen til en time før stengetid); låseansvarlig var veldig fornøyd med oss den gangen.

Kundene var også overraskende hyggelige i helga. Det har de egentlig vært den siste tida, når jeg tenker meg om. Hva har skjedd? Står det noen på utsiden og gir dem lykkepiller før de kommer inn? Uansett, dette kan jeg bli vant til! Selvfølgelig var det enkelte fisefine Frogner-fruer innom med sine «dette går da bare ikke aaaaan»-fraser. Screw them.

Så, i alt en relativt grei jobbehelg. Litt mer hektisk enn vanlig, men overkommelig. Riktignok kunne jeg vært foruten å vaske kverna ørtenhundre ganger, skrubbe slukene på kjøl og matavfall (go me!), få konsentrert «kraftig rent» på huden, bære 15 kg frosne reker opp fra kjelleren fordi jeg ikke fant noen ledig vogn/tralle, få en foss av varmtvann i ansiktet, skjære meg på kongekrabbebein (ja, du leste riktig, jeg klarte å skjære meg på krabbebeinet.. jeg får til det meste), klemme fingeren min i skapet nede i garderoben, og løfte seks kasser med fisk fordi kunden skal ha noe som ligger i den nest nederste esken.

Når jeg tenker meg om, høres det egentlig ut som en helt normal dag på jobb for meg.

Dommedagshelgen nærmer seg og jeg skal jobbe..

Hvis du hørte et hyl tidligere i dag, så kom det fra meg da jeg stod foran arbeidslista og sjekket vaktene mine. Dommedagshelgen 14. og 15. mai er min jobbehelg, og jeg hadde fullstendig glemt at det nettopp var dommedagshelga. Hvorfor jeg kaller den det? Fordi det er helgen før 17. mai, og det er dagene hvor hele Oslo skal ut og kjøpe ingredienser til 17.mai-frokost. Det er dagene hvor vi ikke gjør annet enn å stå og ekspedere kundene. Dagene hvor vi faktisk mobiliserer de ansatte fordi det er så mye å gjøre. Dagene som rett og slett er et lite helvete å jobbe! Og det er min helg. Men ikke nok med det; det er helga før eksamenen min.

Skyt meg nå?

Jeg er fullstendig klar over at jeg har hatt evig lang tid på å bytte den vekk, men jeg følte ikke noe behov for å gjøre det. Jeg har da jobbet flere helger før en eksamen; det er nemlig ekstremt deilig å ha fri helgen etter. Så det er ikke selve jobbingen det står på, det er det at jeg kommer til å dø den helga. Jeg tror det kun er dagligvarearbeidere som skjønner hva jeg snakker om, for det er virkelig helt insane mengder folk dagen(e) før 17. mai. I fjor sa tilslutt påleggsmaskinen vår stopp fordi den hadde stått og skåret roastbeef i fem timer sammenhengende. Sier noe… Uff og uff.