Akutt tonsillitt

Skulle ønske jeg kunne si at dette dreide seg om et kasus jeg har sett i klinikken, men den gang ei. Dette gjelder min egen helse..

I går våknet jeg med grumsete hals. Det var noe rart baki der som gjorde det ekkelt å svelge. Flotte greier, tenkte jeg, nå er det enda en runde med forkjølelse. Som vanlig pleier jeg da å ta turen ut på badet, stille meg foran speilet og gape høyt. Dette for å se nøyaktig hvor hovne mandlene er. Synet som møtte meg var ikke vanlige hovne mandler. No, siree. Jeg fikk regelrett sjokk!

Bak der hvor jeg skulle anta at min høyre mandel ville befinne seg, var det nå en gigantisk hoven, rødrosa klump, som var dekket av et grålig belegg. Jeg har bilder, men jeg skal la være å legge dem ut! Hvis du føler for å ha et visuelt bilde, så søk på «acute exudative tonsillitis» på Google. Dere er advart, ser helt jævlig ut.

Hvis dere likevel tok en titt; dere kan skjønne at jeg fikk en smule panikk. For det første så har jeg aldri hatt en lignende halsreaksjon før. Og for det andre så vet jeg altfor mye fra veterinærmedisinen, og slike forandringer minner veldig mye om både puss og nekrose. Såh, jeg dro ned på legevakten, da jeg mistenkte at jeg nå hadde pådratt meg streptokokkinfeksjon i halsen.

Etter tre timer på tre forskjellige venterom, kom jeg endelig inn til en lege. Han kikket meg i halsen, trykket på lymfeknutene mine (høyre submandibulære er på størrelse med en stor, stor drue, og øm som bare fy!), stakk en bomullspinne borti gugga for å teste det for Streptococcus A (negativ), klødde seg i hodet, trykket litt på tastaturet, klødde seg i hodet igjen.

Siden det ikke var streptokokker, var han usikker på hvilken behandling han skulle gi meg, og om han skulle behandle meg i det hele tatt eller la det gå over av seg selv. Gå over av seg selv?! Skal jeg ha en «råtnende» hals uten å gjøre noe med det?! No thanks!

«Jeg tror jeg vil ta CRP av deg, jeg,» sa han. Ok, ta CRP av meg du.. Stikk i fingeren, bloddråpe blir sugd opp, og han forlater rommet for å få det sjekket. CRP på 8, altså ingen akutt infeksjon. No shit, Sherlock.. Kan det ha noe å gjøre med at det kun sitter i halsen og ikke er en systemisk infeksjon? Nuvel, greit for meg å sjekke det..

Legen klør seg i hodet litt til. Virker usikker. What to do, what to do.
– Har du feber?
: Nei.
– Har du hoste?
: Nei.
– Rennende nese?
: Det har jeg hver vinter.. ikke noe unaturlig der.
– (tviiiiiilende)
: Seriøst, jeg snufser hele vinteren, hvert eneste år.
– Ok.

«Hva med kyssesyke, da?» Jeg trekker på skuldrene, det er han som er legen, ikke jeg. «Kjør på, så har du det utelukket,» sier jeg.
Nytt stikk i fingeren, ny bloddråpe suges opp, og sykepleieren stikker avgårde med testen min. I mellomtiden er det ikke annet å gjøre enn å vente på resultatet.
«Jeg skriver litt i journalen i mellomtiden, jeg,» sier legen. Trykke på tastaturet, kaste et blikk mot meg, trykke mer, kaste et nytt blikk. Hvaaa vil han..?

– Går det bra?
: Jaja, helt fint…
– Gjør det vondt?
: Ehm, ja, selvfølgelig gjør det vondt. Jeg har noe som ser ut som jordbær med smeltet mozarella på, baki halsen. I tillegg til en gedigen lymfeknute som lager press bak ved kjeve, øre og hals. Så ja, det gjør vondt.
– Jeg kan skrive ut litt smertestillende til deg.
: Finfint.
– En fin kombinasjon er Paracet og Voltaren, jeg kan skrive ut resept på Voltaren til deg.
: (Er ikke Voltaren for muskel- og skjelettsmerter..??)
– Eller er det så vondt at du tror du må ha Pinex Forte..?
: Nei, nå får du gi deg.. Så vondt er det ikke, at jeg trenger å bli slått fullstendig ut av Pinex Forte. (Wow, lav terskel for å gi sterke smertestillende, gitt…)

Testen for kyssesyke kom også tilbake negativ, og legen ble til et enda større spørsmålstegn. Det var nok tydelig på ansiktsuttrykket mitt at jeg ikke var interessert i å forlate legevakten uten en resept på antibiotika. Så han ringte til vakthavende på øre-nese-hals, for å konferere med han. De ble enige om å sette meg på antibiotika (jess!), og at jeg kunne få med en resept jeg «kunne bruke hvis det ble en forverring eller manglende bedring» – gjett om jeg skulle kjøre på med behandling med en gang, da!

Natten over har det faktisk blitt en forverring. Belegget var større i dag tidlig, og venstre mandel har også blitt angrepet av gugga nå. Så da var det nok like greit at jeg begynte på antibiotikakuren i går kveld. Likevel, jeg synes jeg har fått en heavy kur! I stedet for ordinær penicillin eller amoksicillin, har jeg blitt satt på klindamycin. I Felleskatalogen er indikasjonen blant annet «osteomyelitt» og «abscesser», med en normal dosering på 150 mg fire ganger i døgnet. Ved alvorlig infeksjon kunne man kjøre på med 300 mg.

Jeg har fått 300 mg, fire ganger daglig i åtte dager. Holy fuck..

Det er nesten så jeg lurer på om jeg har fått feil antibiotika.. Men så langt så ser det ut til at medisinen har begynt å gi effekt. Nå i kveld så synes jeg belegget er mindre utbredt enn i dag tidlig. Så da er det sikkert riktig.
Jeg gleder meg bare til å få igjen et normalt utseende på svelget mitt, jeg.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s