Klinisk eksamen smådyr

7. desember nærmet seg med stormskritt. De fem lesedagene jeg hadde hatt til disposisjon, fløy unna samtidig som panikken steg inni meg. Hele første dagen ble brukt til å lese om to temaer; hud og nevrologi (det var de jeg hadde igjen i «snarveiboka» mi). Jeg satt hele dagen, og det gikk på ren tvang da jeg endelig var gjennom siste side, klokka elleve på kvelden. To og en halv dag ble så brukt til å lese gjennom alt av forelesningsnotater og den lille røde snarveiboka mi… én gang. Altså hadde jeg halvannen dag igjen på meg til å repetere alt igjen, og ikke minst pugge viktige detaljer. Dette kom jo aldri til å gå.

Jeg skal ikke nekte for at jeg var langt nede i denne siste leseperioden. «Anoreksien» fra perioden med hestelesing hang fortsatt over meg, og det var ikke snakk om å få i seg nok næring. Kaffe hadde jeg også gitt opp for lengst, fordi jeg fikk koffeinsjokk av ingenting, i tillegg til fine mage-/tarmbivirkninger. Den sure magen hadde også meldt sin ankomst, og jeg tygget Titralac til den store gullmedalje. Mentale sammenbrudd var heller ikke en ukjent greie disse dagene, og det skulle ikke mye til før tårene rett og slett bare spratt ut av øynene. Aldri før hadde jeg følt meg så sliten, så nedbrutt, og så drittlei av å måtte pugge. Og verst av alt? Dette var jo området jeg skulle fordype meg innen! Smådyr var jo min greie, det jeg likte aller best!

I tillegg lå det litt press bak denne eksamenen også. For å kunne få begynne på fordypningsåret mitt, var jeg nødt til å bestå klinisk eksamen i smådyrmedisin. Hvis ikke så måtte jeg utsette utdannelsen min et halvt år, og det var fullstendig uaktuelt!
Derfor var jeg et vrak da jeg møtte opp på smådyrklinikken tidlig på morgenen den 7. desember.

Jeg tipper ansiktet mitt var like hvitt som flisene på veggene, og jeg fryktet at jeg kom til å kaste opp hvert øyeblikk. Ryktene gikk om at en spesiell veterinær hadde blitt sett gående rundt i gangene med eksamensdokumenter i hånden, og bare det var nok til å sende meg inn i åndenød. Dette var den eneste veterinæren jeg ikke ville ha som eksaminator. Hvem som helst, bare ikke henne!
Du kan jo gjette hvem som stod i døråpningen og skulle hente meg da eksamen begynte.. jepp.. Trodde nesten jeg skulle gå i bakken der og da, og det ble bare verre og verre jo nærmere vi kom rommet der hvor eksamen skulle foregå.

Vi var to studenter som skulle undersøke hver vår hund samtidig. Vi var i samme rom, men i hver vår ende. Akkurat dette var litt mer betryggende, enn om jeg skulle ha stått mutters alene i det store rommet, men sensor sittende i hjørnet. Likevel, det var ikke akkurat noe drømmekasus jeg trakk.

Sykehistorien fortalte at hunden hadde begynt å drikke og tisse mer (kalt PU/PD, polyuri = økt urinering, polydipsi = økt drikkelyst). Ikke noe mer enn det. Svaaaarte! Jeg ville ikke ha PU/PD, for det hadde altfor mange mulige diagnoser, og mesteparten av dem hormonelle.. Hjelp!!
Det var heller ikke noe mer informasjon å hente fra «eier» (sensor). Jeg undersøkte hunden, og var heldig med at hun hadde snutebånd på seg, hvis ikke så hadde jeg sittet igjen med arr på både nesa og overleppa. Å jada, hunden prøvde å bite meg. Dette ble jo bare bedre og bedre..

Det var ingen funn å finne på hunden, og pulsen min begynte å nå faretruende høyder. Hva hadde jeg misset? Hva var det jeg ikke så? Hva hadde jeg glemt? Panikkpanikkpanikk. Dette går ikke, jeg kommer søren meg til å stryke..! Nei, nei, nei!!
Ikke fikk jeg noe ordentlig blodprøvesvar heller, fordi «jeg jobbet på en bitteliten klinikk som ikke hadde slike apparater, sånn at prøven måtte sendes avgårde». Jeg kunne få et lite hurtigsvar da, med noen få elektrolytter, urea og glukose. Jeg sjekket også urinen, men heller ikke her var det noe konkret å finne. Eneste jeg nå hadde å gå utifra var at urea var lav. Hvorfor i alle dager var urea lav..??? Jeg tror også jeg hang meg for mye opp i elektrolyttene og prøvde desperat å se etter tegn på nyresvikt eller Addison’s disease. Hva med Cushings..? Hva med diabetes..? Hva med andre hormonelle årsaker..? Men ingenting passet!

Tida gikk, og fortsatt fikk jeg ikke blodprøvesvarene mine. Fordi «posten var forsinket»… Jeg kunne ha drept sensor der og da.. I mellomtiden stod jeg da uten noen form for diagnose, uten den fjerneste anelse om hva det kunne være. Og om ikke så lenge ville tida mi gå ut, og da var det meningen at jeg skulle ha klar en liste med differensialdiagnoser. Eneste jeg hadde var PU/PD og lav urea… ikke overvekt, ikke håravfall, ingen endring i aktivitetsnivå, ingen endring i atferd ellers, ingen oppkast og ingen diaré.. ingenting!

Så kom sensor over til meg og spurte om det ikke var noen flere undersøkelser jeg ville utføre. Etter et par runder inni hodet mitt, kom jeg på at joda, jeg vil ha et røntgenbilde av buken. Hvorfor? Kanskje jeg kunne se skrumpnyrer.. jeg måtte bare prøve alt, og hadde kjørt meg litt fast på nyresvikt. Eventuelt pyometra (livmorbetennelse). Jeg sømfarte buken etter tegn på noe som kunne forklare PU/PD.. men alt var egentlig bare rot..

Og så var tida mi ute. På arket foran meg hadde jeg listet opp på måfå alt som hadde med PU/PD å gjøre, og eksaminasjonen ble rett og slett tortur. Jeg måtte sitte og forsvare hver eneste diagnose, og jeg hadde ingen holdepunkter for noen av dem.. Jeg kunne ikke si hvorfor den ene var mer riktig enn den andre, fordi INGEN av dem passet! Jeg bablet i vei om diagnoser det ikke kunne være, om hvilke tester man kunne gjøre for å bekrefte/avkrefte disse, i håp om at tida skulle renne ut. Veterinæren var som fryktet et steinansikt, og meget krass. Selv når jeg prøvde å være litt munter og le litt av at jeg ikke hadde peiling, satt hun der og kikket på meg som om jeg var en idiot. Det var heller ikke mulig å lese ut fra mimikken hennes om jeg hadde svart riktig eller var helt på jordet, fordi hun rett og slett ikke hadde noen mimikk. Kjære hull i bakken, sluk meg nååååå!

Da det nærmet seg slutten sa hun at det var en diagnose jeg ikke hadde nevnt. Oh really..? Hva i alle dager kunne det være. Hintet ble den lave ureaen. Og jada, lav urea vil si at det er lav produksjon.. Urea produseres i leveren, så… da måtte det være noe galt med levra, da? Korrekt! Hva med levra..? Øøøøøh.. jeg hadde jo ikke tenkt så mye på levra, siden hunden var helt fin ellers.
Jeg fikk se på røntgenbildet en gang til, og der ja.. der var det en liten lever, gitt. Så.. kronisk leversvikt? Jess! Og DER fikk jeg endelig blodprøvesvaret mitt…. som selvfølgelig viste skyhøye leververdier.

Jeg burde kanskje ikke ha blitt så opphengt i nyrer og hormoner, jeg burde nok ha brukt litt lengre tid på røntgenbildet og vært litt mer systematisk, og jeg burde nok ha klart å kontrollere nervene mine litt bedre. Men! Jeg synes da for pokker at jeg kunne ha fått blodprøvesvaret! Greit nok, det ville gitt meg fasiten med en gang, og «ødelagt» diskusjonen. Men å vite diagnosen ville ha roet meg ned, jeg ville ha hatt bedre selvtillit, og så kunne vi heller tatt diskusjonen ut fra «hva hvis det ikke hadde vært leversvikt, hva kunne det ha vært da?». Etter min mening, hadde det vært en mye bedre eksamen enn hva jeg gjennomgikk.

Så jeg var rimelig irritert da vi var ferdig, men det betød egentlig ganske lite. For jeg var nemlig ferdig. Og jeg hadde ikke fått noe inntrykk av at jeg kom til å stryke.

Ikke gjorde jeg det heller! Og endelig kunne jeg slippe jubelen løs. Jeg var ferdig med de kliniske eksamenene, og jeg hadde overlevd alle sammen. Jeg var ferdig. Aldri, aldri mer.. jeg måtte ikke ta noe av dette om igjen. Og viktigst av alt; jeg hadde juleferie! Nå ble det sprudlevann i glasset!

Advertisements

6 thoughts on “Klinisk eksamen smådyr

  1. Utrolig artig å lese om dine kliniske eksamener! Så bra at alt gikk vel:-) Hvordan var det å være høstkandidat? Jeg går på kull 08, tenker veldig i disse dager på høst- vs vårkandidat, vanskelig å velge! Har du noen tips angående pensum til klinisk eksamen? Brukte du stort sett forelesninger + kompendier? Sikkert lurt å lese litt i sommer om man er høstkandidat :-) Patologi som gjelder frem til juni ihvertfall;-) God bedring til deg!:-)

    • Så koselig at du liker innleggene :)
      Det var veldig stressende å være høstkandidat, det skal jeg ikke legge skjul på. Du var i klinikken og tenkte hele tiden på at du måtte lese, og det var ikke alltid du orket å dra fram bøkene etter endt dag (f.eks. 07:30-18:00-dager på hesteklinikken, urk..). Lesemotivasjonen min gikk veeeeldig i bølger under den kliniske undervisningen, og det hendte jeg ikke leste en dritt på to-tre uker. Likevel, det gikk jo! Det var tøft, mye stress, og det gikk hardt utover kroppen på slutten, men det gikk seg til. Man må bare ta en eksamen av gangen, og gjøre sitt beste. Drit fullstendig i karakterer, du skal bare gjennom og slippe å ta det om igjen, for det er så himla tilfeldig hva for slags oppgave du trekker på eksamen.

      Men jeg var ganske klar på at jeg ville være høstkandidat, fordi jeg er typen til å ville ha ting unnagjort så fort som mulig ;)
      Sikkert lurt å lese litt i sommer hvis du har tid og motivasjon.

      Angående pensum så gikk det veldig mye i forelesningsnotater og kompendier, ja.. Ble liksom aldri tid til å ta fatt på de store bøkene.
      Prodmed: notater, kompendier, og enkle bøker beregnet på bønder («Storfesjukdommer» og «Helse og velferd hos sau», for å få en generell oversikt).
      Hest: temaheftet fra Veterinærtidsskriftet (gull verdt!), notater, pluss litt oppslag i pensumbøker på det som virket mangelfullt.
      Smådyr: «Klinisk opslagsbog i veterinær smådyrspraksis» av Jan Ottesen (trolig redningen min) og notater/kompendier, pluss obstetrikkboka til Astrid Indrebø. Begynte på «Small animal internal medicine», men det tar jo 100 år å lese i den, så ga opp..

      Ah, patologi, ja.. Masse lykke til! Og det er ikke så ille som alle skal ha det til (hvis ryktene har gått om at eksamen er helt jævlig), men du må lese masse allikevel, og det blir mye pugging ;) Gamle eksamensoppgaver er lurt å ta en kikk på også.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s