Praksis-Malene

Første uke med påsitterpraksis hos en produksjonsdyrveterinær er omme, og selv om det ikke har vært den altfor store pågangen av action, men mer av kasus som havner i kategorien «hverdagsmedisin» så er det like mye verdt for meg som om en ku skulle ha ligget i fjøset med et brukket bein. Selv om det er hverdagspraksis for veterinæren så kan det fortsatt være nytt for meg. Jeg kan jo bare nevne grisingsfeber hos purke som et eksempel. Ikke en altfor spennende lidelse (purka ligger bare overende, har feber og får ikke gitt grisungene melk på grunn av jurbetennelse), men jeg hadde jo aldri sett ei purke med grisingsfeber, enda mindre fått vite behandlingen, ergo interessant for meg.

Jeg har også fått massetrening i ting jeg bare ha vært borti på veterinærhøgskolen. Vaksinering av gris er ikke lenger noe problem etter en runde med 400 griser (selvfølgelig med hjelp fra veterinæren, men forstatt; jeg må jo ha vært i nærheten av å vaksinere 200 griser selv), mestring av vaksinering av fullvoksne purker kommer også sakte men sikkert (de er digre!), for ikke å snakke om kastrering av spedgriser. Etter en runde med kastrering av noe som må ha vært 30-40 grisunger har jeg kommet over kneika «læring» og til «egen teknikk», og jeg har funnet en metode som passer meg best. Enda morsommere er det at denne teknikken ikke er den jeg lærte på skolen. Skolemetoden funket fint for min del den, men når jeg nå har lært meg en annen og etter egen mening bedre metode, er det ikke snakk om å gå tilbake til den andre. Smilefjes i margen! Og skryt fra veterinæren (fordi det var hennes metode jeg ble lært), pluss en imponert bonde ;)

Apropos nye teknikker så har jeg også fått prøvd ut en annen metode for avhorning av kalv. Tidligere har jeg bare vært borti varmluftsmaskin hvor man svir vekk hornanlegget, og nå kan jeg også bruke en hovkniv til å skjære vekk det voksende hornet og et glovarmt jern til å stoppe blødningene med. Og gjett hva, jeg likte dette bedre enn varmluften! Her var det jo bare å skjære løs og brenne etterpå, ikke noe «tull» med å følge med på klokka for å telle 10 sekunder først og så nye 30 sekunder. Det ville heller ikke fungert i vårt tilfelle den dagen fordi enkelte av kalvene aldri ble helt sederte (jeg skylder på det faktum av de var overivrige kjøttfekalver av typen limousin pumpet på adrenalin); effekten av varmluften mistenker jeg ville vært laber da, spesielt med tanke på at kalven ofte stakk av fra oss midt i prosedyren.

Det fine med massetrening er at man venner seg til en teknikk og så sitter den. I starten så er man jo alltid klønete, litt nølende og ikke minst usikker fordi man ikke er så dreven. Prosedyrene sitter ikke helt i kroppen, og du klarer ikke en gang å bestemme deg for om du skal stå på venstre eller høyre side av dyret, eller hvilken hånd du skal bruke til hva.
Jeg kan nå med hånden på hjertet si at jeg nesten skal klare å sette infiltrasjonsanestesien ved en avhorning med bind for øynene. Jeg vet også hvordan jeg vil ha det hvis jeg skal vaksinere griser. Jeg kan si til bonden hvordan jeg vil at h*n skal holde grisungene ved kastrering.

Alt dette fordi jeg nå vet hva jeg selv liker. Jeg har fått det lille snevet av erfaring som gjør at jeg nå vet hva jeg foretrekker. Og jeg liker det!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s