Ekskursjon til Vestlandet, del 2: Hjelmeland

Vakre Årdal i Hjelmeland.

Første eksamen er unnagjort (mer om den i neste innlegg), på tide å fortsette der jeg slapp. Det tok sin tid, men her er del to av studieturen til Vestlandet.

Det var en litt smålaber gjeng som stod på bryggekaia i Stavanger og ventet på at fergen skulle legge til havn, slik at vi kunne komme et steg nærmere destinasjonen vår. Forvirringen var også stor da det viste seg at stedet vi skulle til het Høiland Gård, for var vi ikke nettopp på Høyland..? Aaaha, det var Høyland med Y, og ikke I. Rrright. Åh, dette var altfor tidlig på morgenen.

Med Høiland Gård plottet inn på GPS’en og trange, svingete veier foran oss kom vi til slutt fram til Årdal i Hjelmeland, og en stupbratt oppoverbakke senere (på første gir) stod vi med beina plantet på vårt nye bosted. Og for et sted! Boligen på Sandnes var fin den, men kunne ikke måle seg med hva vi nå så foran oss. Noe mer idyllisk sted skulle man lete lenge etter. Her var vi midt ute på noe som minnet om et gårdstun, et stort tre med røde blader i sentrum, en fjellknaus i «bakgården» og en fjord lenger nede. Fantastisk!
Og best av alt. Siden vi var de første til å ankomme Hjelmeland fikk vi velge og vrake bolig. Valget var enkelt; firemannshuset. Uten tvil. De andre to boligene rommet nemlig 15-18 senger. Hver!

Tunet på Høiland Gård.

Det søte lille firemannshuset vårt, som ser litt ut som et utehus på dette bildet, men som faktisk hadde tidenes største bad, koselig stue/kjøkken, og gode senger.

Opplegget denne uka var fiskenæringen og akvamedisin. Fisk interesserer meg minst av alt vi har om på studiet, så jeg var ikke veldig positivt innstilt. Jeg ble ikke omvendt og har ikke fått noen ny interesse for faget, men jeg fikk meg likevel noen vekkere som jeg er takknemlig for. Det var veldig spennende å se hvordan et oppdrettsanlegg ser ut. Spesielt siden jeg har hatt flere negative tanker om det; altfor mye fisk i hver merd og lakselusproblematikken for å nevne noe. Virkeligheten? Fisken har enorme mengder å bevege seg på, men velger likevel å oppholde seg på samme sted. Og lakselus? Til min store skuffelse så jeg ikke en eneste lus.

Oppdrettsanlegg for laks.

Men det er ikke bare dette jeg har fått sett og gjort. Lakseoppdrettsanlegg er allerede nevnt, men jeg har også vært på et oppdrettsanlegg for kveite. Og kveite er en sosial fisk. Haha, nei, jeg tuller ikke! De kom faktisk opp til havflaten for å «hilse» på oss. Enkelte prøvde til og med å hoppe opp langs merdkanten. Jeg har vært på både fôringsstasjoner og settefiskanlegg, obdusert stor og liten fisk, dratt en en meter lang bendelorm ut av en laks, og fanget opp svimere med håv (og slått dem i hodet med en hammer, men det snakker vi ikke noe mer om.. grøss).

Oppdrettsanlegg for kveite. Fortsatt ikke interessert i fisk, men tenk å ha dette som arbeidsplass!

Sosiale kveiter!

Jeg har også fått vært med på å se en rognkjeks. For mens noen stod og obduserte laks, var andre på jakt etter den lille rognkjeksen som svømte rundt anlegget. Snåleste lille krabaten på lenge! Vi døpte han Roger Rognkjeks. Og morsinstinktet nådde uante høyder da professoren vår forsiktig foreslo at vi kunne obdusere Roger også for å se hvordan han så ut. Visstnok har rognkjekser en artig farge på leveren. No way.. Et synkront «NEI!» og en forskrekket professor senere ble Roger sluppet ut i havet igjen.

Roger Rognkjeks :)

Fisk som ikke havnet i havet derimot var den flotte laksen som ble fisket opp fordi vi skulle ta stikkprøver med tanke på bendelorm. 18 lekre laks (oi, det hørtes ut som en regle..) ble fisket opp og avlivet, og kun to av dem hadde bendelorm. Så, hva gjør man med de resterende og friske 16 fiskene? Joda, de får vi! Genialt! Dermed kunne jeg briljere med ferskvarekunnskapen min og stå for fileteringen (selv om kniven var altfor stor og ikke det minste bøyelig..). Senere på kvelden ble det grillet laks, som smakte himmelsk. Salma har ingenting de skulle ha sagt; nyfisket laks fra Marine Harvest vinner lett!

Velbekomme! 32 smakfulle laksefileter (en smule sliten i hånda etter den jobben ja..) klare til tilberedning. Nam!

Også denne uken var det mye å finne på utenom det obligatoriske opplegget, og dagene raste unna. Hele to middager ble spandert på oss, en annen kvelding brukte vi tiden i fjellet, også gikk en kveld med til biltur i området (som varte sånn cirka to timer mer enn vi forventet..) i tillegg til oppgaveskriving da vi kom tilbake.

Den ekstra lange bilturen var litt verdt det da vi besøkte dette flotte stedet.

Alt i alt var det en flott tur, men veldig deilig å komme hjem igjen. Miljøskiftet var likevel stort. Fra å ha bodd to uker langt ute i gokk, hvor din nærmeste nabo enten er en fjellknaus, en flokk med sauer eller en gård litt i det fjerne, var det en liten omvending å komme tilbake til hovedstaden en fredagskveld midt på Jernbanetorget. Men dette har jeg allerede skrevet om i et tidligere innlegg innså jeg plutselig. Trøtt, sa du?

Avslutningsvis vil jeg komme med en liten morsom ting. I begynnelsen av turen var vi helt «ååååh, se så mange sauer!» og «næmmen, se på lammene, så søte!», men dette endret seg i løpet av de første dagene og på slutten var den eneste reaksjonen vår «meh, enda flere sauer» eller den litt småsarkastiske «nææh, har de sau her også da?!». Likevel; se så søte da!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s