En prinsippsak

Jeg er en veldig «service minded» person, og gjør som regel mitt beste for å ivareta kundene som kommer innom ferskvaren. Etter et lite forsøk vi hadde har jeg også blitt mer oppmerksom på å få øyekontakt med hver enkelt kunde (og tro meg, det er uhyre irriterende å ikke klare å oppnå øyekontakt fordi kunden ser alle andre steder enn direkte på deg); for det minste jeg kan gjøre er å erkjenne at jeg har sett dem og følger med på hva det er de ønsker.

Det eneste jeg ber om i retur er at de også prøver å oppnå en god kundesituasjon, jeg kan ikke gjøre alt alene her. Det minste jeg føler at jeg kan forlange er at de vier oppmerksomheten sin mot meg når de ber om hjelp i ferskvaren. For meg har det blitt en prinsippsak å ikke ekspedere kunder som prater i telefonen, hører på musikk eller står og kjatrer med venner (eller råkliner med kjæresten.. ikke lett å ekspedere dem heller). Jeg ignorerer dem ikke, faktisk gir jeg dem stadig vekk et blikk eller to for å se om de er ferdige, men nekter å gå bort og spørre om de vil ha noe hjelp før de viser at de er «klare» til det.

Noen vil kanskje synes at jeg oppfører meg som en drittunge, men det finnes ikke noe verre enn å prøve og ekspedere en person som samtidig har en samtale på telefonen.

Telefon-tulling: Jeg skal ha kylling. (snakker videre i telefonen)
Jeg: Vil du ha hel eller halv?
Telefon-tulling: Vent litt, jeg skal bare bestille her.. (snakker til personen i telefonen) Jeg tar en hel en. (snakker videre)
Jeg: Ehmm..
Telefon-tulling: (pratepratepratepra—) Hva?!
Jeg: Vil du ha den delt eller hel? (Uuunskyld for at jeg forstyrrer..! Jeez..)
Telefon-tulling: Nei, jeg prøver bare å kjøpe kylling her (snakker i telefon). Ta og del den du. (snakker videre)
Jeg kutter den i to og legger begge halvdeler i en pose.
Telefon-tulling: Vent, vent litt, jeg må bare.. (snakker i telefon) Hadde det kanskje vært mulig å få den i TO poser tror du?!
Jeg: (Hadde det kanskje vært mulig for deg å demontere telefonen fra øret ditt tror du?!) Selvfølgelig.

Dere skjønner kanskje greia; man kan ikke unngå å bruke forferdelig lang tid på slike kunder, og dette med enkle ting som hadde vært unnagjort på null komma svisj. Dessuten sitter jeg igjen med følelsen av at det er jeg som skaper trøbbel med å avbryte kundens telefonsamtale.

Jeg liker også å poengtere overfor vedkommede at grunnen til at jeg ikke ekspederer personen er fordi han/hun var «opptatt».
Kunde: Ja, hadde det vært mulig å få litt hjelp her eller?
Jeg: Selvsagt, jeg bare ventet til du var ferdig med å prate i telefonen (blid som en solstråle).

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s