Aprilsnar!

I dag fant jeg ut at jeg er tidenes dårligste til å lure folk. Eller, det begynner bra, men så klarer jeg ikke å holde meg i lengden og ender opp med å knekke sammen i latterkrampe. Det er egentlig sjelden jeg gidder å lure noen 1. april, for jeg synes at spøken må være gjennomtenkt og bra før jeg har lyst til å utføre den. Og i år satt den!

Det er ingen hemmelighet at jeg brakk fingeren for en måned siden og var sykemeldt fra jobb i totalt tre uker. Jeg skapte vel mildt sagt litt frustrasjon og panikk for mine kollegaer (kolleger..? Nå ble jeg plutselig veldig i tvil..) da jeg overleverte sykemeldingen. Og det verste som kunne skje den nærmeste tiden etter at jeg returnerte til ferskvaren var at jeg slo opp bruddet mitt og ble sykemeldt på nytt. Det var her aprilsnaren kom inn.

På veien ned til jobb da jeg satt på trikken, var det nok mange som hadde lange blikk der jeg satt og teipet inn store deler av hånda mi med medisinteip. Det ble veldig amatøraktig, men til slutt så det ut som om det hadde skjedd noe drastisk med fingeren min. I den andre hånda mi holdt jeg skademeldingen jeg hadde fått med meg fra skolen; og denne ligner veldig mye på en sykemelding.

Litt meddratt og alvorlig i blikket fikk jeg tak i ferskvaresjefen min, viste henne den teipede hånda mi og viftet med «sykemeldingen». Med vantro ble jeg spurt hva som hadde skjedd, og jeg forklarte så godt jeg kunne (uten å fnise meg ihjel) at jeg hadde slått opp bruddet mitt, og at jeg hadde med en ny sykemelding. Jeg kunne regelrett se at verden hennes falt sammen, og det var akkurat da at jeg knakk sammen. Åh! At jeg ikke klarte å holde på lenger! Jeg hadde jo planlagt den seansen med at jeg måtte rett ned på legevakten (joda, jeg ser at det ikke henger på grep at jeg har en sykemelding med meg før jeg har vært på legevakta..), og at hun måtte finne noen som kunne ta vakta mi på en times varsel, men neida.. jeg sprakk lenge før jeg kom meg dit.

Og kanskje det var like greit. Hun fortalte i etterkant at hun nesten ble helt på gråten, og da hadde jeg jo fått skikkelig dårlig samvittighet. Men det var gøy så lenge det varte, og spesielt da jeg gaulet «APRILSNAR!!» utover ferskvaren.

Det er ikke bare jeg som er ute med 1. april-spøker; WordPress har også hengt seg på. I stad da jeg så på statistikken til bloggen min kunne jeg se at dagens søyla hadde skutt i været – fem ganger så mange besøkende som til vanlig! What the…??? Og da jeg holdt musa over for å se det nøyaktige tallet ble jeg møtt med «Fools’ Day!». Hahah..hah. Festlig du.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s