Brillefin

For en liten stund siden følte jeg meg forsynt med hodepinen som oppstod hver gang jeg satt meg til for å lese pensum. Eksamenslesing i seg selv er jo ikke akkurat kjempegøy, og tro meg, det blir ikke noe bedre av å sitte med hodepine. Så, da bar det avsted til en optiker for å sjekke synet. Jeg vet jo fra en tidligere synsundersøkelse (for sånn cirka 12 år siden.. kremt..) at jeg den gangen fikk «diagnosen» overlangsynt. Hva nå enn det innebærer. Denne gangen fikk jeg en litt mer forståelig diagnose; ikke bare er jeg en smule langsynt, men jeg har også usynlig skjeling på det ene øyet mitt (det vrir seg innover når jeg prøver å fokusere). Er det rart jeg har hatt vondt i hodet?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dermed ble det lesebriller på meg. Ikke bare et par heller, men to! Jeej.. Neida, briller er greit det, og selv om det er uvant og veldig forstyrrende å se innfatningen, så merker jeg jo at øynene mine slapper mer av. Problemet er at jeg nå er i en tilvenningsfase, hvor jeg får hodepine både med og uten briller. Og hver gang jeg tar av meg brillene mistenker jeg at øynene mine har tatt seg en ferie fordi de ikke trengte å anstrenge seg for to sekunder siden, slik at synet mitt er enda mer uklart enn hva det var tidligere.

Brillene er som sagt lesebriller. Ergo ser jeg ikke stort når jeg prøver å fokusere på ting langt unna. Faktisk blir jeg litt svimmel, og det er jo litt upraktisk med tanke på at jeg ofte tar meg mentale pauser på lesesalen hvor jeg kikker apatisk ut i lufta.

Advertisements

2 thoughts on “Brillefin

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s