Ambulatorisk; dag 3 og 4

Til tross for en uhyre lang dag i går var det ikke stort jeg fikk erfare; sånt rent bortsett fra at fjøs med naturlig ventilasjon, null isolasjon eller noen form for varme, er noe inni satans kalde! Spesielt når man blir stående rett opp og ned i fire timer, kun iført gummistøvler, fjøsdress og frakk, og gradestokken utenfor viser -10. Jeg trodde seriøst at jeg kom til å dø! Enten det eller miste 70% av tærne mine. Besetningsbesøk er vel og bra, men kanskje ikke superinteressant når man ikke kjenner fjøset og problemene. Det hjalp heller ikke at jeg fortsatt ikke har noen god rektaliseringsteknikk og dermed ikke finner en dørva skit inni der (det vil si; inni kurompa), slik at frustrasjonen min føk i taket etter min tredje ku som «gjemte» eggstokkene sine. Fysj!

Men et par ting fikk jeg nå gjøre. Blodprøvetaking på ku; litt sånn «stikk og se om du treffer», hvor man bruker blodkaret på undersiden av halen. Og avhorning av kalv. Sistnevnte var jo ganske artig siden det var første gang jeg fikk utføre det; alt fra sedasjon, smertestillende og lokalbedøvelse, til selve brenningen av hornanlegget – men så var det noe med de ihjelfrossete føttene mine og fingre som skrek etter en vask i KALDT vann (!) som skapte en liten demper på det hele.

Dagen i dag bød på litt mer praktisk erfaring. Jeg har endelig funnet en eggstokk! Haha, små gleder her! Eggstokken hadde riktignok en 30 mm stor cyste på seg, men det er ingen garanti for min del da jeg har klart å unngå å kjenne noe slikt tidligere. Likevel, hadde jeg rotet rundt i ingenting og funnet nada er jeg redd jeg hadde vært nær ved å si fra meg hele rektaliseringskonseptet, at det rett og slett ikke var noe for meg. Så; yay!

Jeg har også fått trent litt på hvordan man gir sprøyte til kviger som ikke er fullt så tamme. Gå rolig bort, hold sprøyta i hånda, tommelen på stempelet, hogg til i lårmuskelen og klem, og så løp eller eventuelt hopp unna! Litt samme teknikken var det ved vaksinering av gris; bortsett fra at jeg ikke trengte å hogge til så mye (grisehud er overraskende lite seig i forhold til kuhud) – stakkars grisene, jeg skremte nok livet av de første der jeg stod full konsentrert og plutselig kjørte en nål inn i nakkemuskelen deres – og at man ikke har noe sted å løpe fordi du er inne i en binge, og det er 11 andre griser rundt beina dine.

Med tiden tror jeg at jeg kan lære å like griser (ikke at jeg har tenkt å havne i noen svinepraksis..), men de er fortsatt litt skumle synes nå jeg. Spesielt når de er svære.. og mange.. og passe engstelige av seg..

..og spesielt når de begynner å tygge på anklene dine!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s