Påsitterpraksis

La meg bare få rope ut dette først; jeg har utført min første operasjon!!! Woho!

*kremt*

Påsitterpraksis er en fin måte å starte det nye året på synes nå jeg. Fra 3. til 7. januar tilbrakte jeg dagene mine ved Din Dyreklinikk i Sandefjord, og selv om jeg måtte opp halv syv hver morgen, gå et kvarter i bitende kulde og nesten en halvmeter med snø for å komme meg til bussholdeplassen, for så å sitte en halvtime på en buss stappet med fjortiser og annet rakkel, så var det absolutt verdt det!

Jeg føler at jeg må presisere hva det vil si å ha påsitterpraksis. Enkelt og greit betyr det at jeg er på en dyreklinikk og følger etter veterinæren for å se hva hun/han gjør. Jeg er med andre ord «skyggen dens». Hvilket vil si, og som jeg har måttet forklare flere ganger til folk, at jeg ikke skal gjøre noen ting. Det forventes ikke at jeg skal gjøre noe. Jeg skal kun observere og suge til meg det jeg kan av relevante ting. Setningen «hva har du gjort på klinikken til nå da?» sendte meg nesten inn i spasmeland til slutt – jeg har ikke gjort noen ting, og ikke skal jeg det heller!
Jeg valgte nok også litt feil uke å ta praksis på. Nyttårsuka er vel ikke tidspunktet hvor folk flest bruker penger; ikke bare er det rett etter julehandelen, men også før lønningsdagen for de fleste. Bra planlagt, Malene. Så.. det var rolig på klinikken.

Kanskje var det til min fordel. Med en rolig klinikk ga det rom for at jeg faktisk fikk gjøre et par ting, og ikke hva som helst heller! Jeg har blant annet fått kastrere to hannkatter, øvd meg på å sette inn venekatetere, lyttet på en voldsom bilyd på hjertet til en hund, og sett på fjerning av en stor hudtumor. Jeg har også fått observert ulike kundesituasjoner/konsultasjoner, og plukket opp et hint eller to (eller 50!) med tanke på hvordan man tar en anamnese, generelt kundebehandling, og bare er en hyggelig veterinær. For det må sies; Din Dyreklinikk var et fantastisk sted å være med så mange hyggelige og blide mennesker!
Men det mest spennende av alt som skjedde; jeg har operert! Hah! Jeg har vært med på (fysisk vært med på, ikke bare stått i hjørnet og kikket!) å kastrere en hunnkatt! Haken min måtte nærmest skrapes av gulvet da den ene veterinæren sa at hvis jeg leste meg opp på OHE (ovariehysterektomi = fjerne eggstokker og livmor) så kunne jeg få lov til å utføre operasjonen.

Heeeeeeh, jeg? Virkelig?! Weeee-JA!

Så kom den lille følelsen av «aaaaah, freak out!!». Jeg?! Jeg?!? Operere? Oh man..

Men en gang må jo være den første, og jeg kunne jo ikke hatt noe bedre miljø enn det jeg hadde da. Jeg kunne ta meg god tid, slippe å få prestasjonsangst foran forelesere og andre studenter, ha en nylig utdannet veterinær foran meg som visste nøyaktig hvordan jeg hadde det der og da (frøken skjelvehånd, det var meg!), og generelt bare gjøre det i mitt eget tempo. Jeg fikk jo selvfølgelig hjelp, eller undervisning om du vil. Likevel føler jeg at jeg fikk gjort det meste selv; det var jeg som skar opp buken, klippet linea alba, (fikk hjelp til å finne den ene eggstokken, og fikk demonstrert teknikken), ligerte karene til den andre eggstokken, ligerte selve livmoren, skar over her og der, og sjekket for blødninger (fikk hjelp her også, kjekt med et trent øye). Det var også jeg som lappet sammen katten igjen med suturering, og dette tok sin tid så jeg skjønner at her må jeg øve mer. Heh, og katten hadde det fint etterpå; så en vellykket førstegangsoperasjon, og jeg gliste fra øre til øre i flere timer etterpå.

En ting som var veldig uvant var at det ikke var «min jobb» å rydde og vaske overalt. Sist jeg var i praksis var jo på dyrepleierstudiet våren 2007, og da var det jeg som hadde som oppgave å løpe rundt og rydde opp etter veterinæren. Men nå? Nada. Selv da jeg begynte å rydde på plass ting etter den første hannkattskastrasjonen min fikk jeg beskjed om at «dyrepleieren kommer snart og ordner opp i det» og at jeg bare skulle la det ligge. Veldig, veldig uvant var det, men absolutt noe jeg kan komme til å like. Samme når det gjaldt de stille periodene. Jeg går instinktivt inn i «nå må jeg gå og finne noe å vaske», men igjen var det ikke derfor jeg var der, så jeg kunne sitte med god samvittighet og lese i fagbøker når det ikke var noe å gjøre. Konge!

Så, til tross for rolige dager, var det en vellykket praksisperiode og jeg følte jeg lærte kjempemye; ikke bare faglig stoff, men også veldig mye om kundebehandling og hvordan man håndterer ulike typer eiere. Man skal ikke se bort i fra at jeg spør om å få ta den andre smådyrsuka mi i Sandefjord igjen. I såfall skal jeg planlegge tidspunktet litt bedre.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s