Glasgow adventures (del II)

(Beklager forsinkelsen, her er del to av Glasgow adventures – som forresten ble et skikkelig langt innlegg!)

::Les del I her::

Det manglet heller ikke på høfligheten da vi ankom Beersbridge Lodge. Vi hadde såvidt fått bagasjen vår løftet ut med hjelp fra taxisjåføren da det stod ei dame, Tracy, i døra til hostellet og ønsket oss velkommen inn. Til tross for sin spede kroppsbygning ville hun absolutt hjelpe oss med bagasjen vår – både opp trappa til inngangsdøra, og ned trappetrinnene til underetasjen hvor rommet vårt var – men vi takket nei (forhåpentligvis på en høflig måte, vanskelig å vite, uansett hva jeg sa følte jeg meg likevel ikke like høflig nok i forhold til deres fjonge fraser).

Selve bygget var akkurat som å tre inn i en britisk tv-serie; vegg-til-vegg-teppe, høyt under taket, og store flotte vinduer. Okaj, dårlig beskrivelse, men dere skjønner hva jeg mener. Rommet vårt var også veldig, veldig bra. Nesten litt overraskende bra med tanke på hvor lite vi egentlig betalte for å bo der. Kunne kanskje vært litt varmere der, men nå er jo jeg en skikkelig frysepinne. Men, det var jo ikke her vi skulle være!

Vi pakket på oss det vi hadde av varme klær, men selv da fikk Tracy nesten hakeslipp da vi spurte om hun kunne forklare veien til universitetet. Etter å ha prøvd å forklare at det er mye kaldere i Norge for øyeblikket og at vi var vant til det, måtte vi til slutt bare konstantere at «neida, ingen fare, det går fint, virkelig» – for hvis du prøver å si at «neida, det er jo ikke kaldt i det hele tatt» tror jeg det bare går inn det ene øret og ut det andre; for dem er det drittkaldt, og ferdig med den saken.

Uten å vite det på forhånd hadde vi funnet det perfekte stedet å bo i forhold til universitetet. Bare 100 meter fra bygget kunne vi allerede se det utrolig flotte gotiske slottet oppå haugen. Herregud for et sted! Jeg mener, bare sjekk bildet under!

Det er ikke til å skyve under en stol at det hadde vært riiiimelig stas å studere veterinærmedisin på University of Glasgow. Ja, jeg er klar over at selve veterinærfakultetet ikke ligger i tårnet der, men fortsatt, bare å kunne vandre på campus som student der… ah sukk. For all del, jeg er veldig fornøyd med å gå på Norges Veterinærhøgskole. Men NVH kan ikke friste med like storslåtte bygninger. Glasgow by er generelt sett mer sjarmerende enn Oslo også når jeg tenker meg om. Så, hvis ikke jeg kan gå der, kan jeg i hvertfall være nerd nok til å kjøpe med meg både universitetshettegenser og skjerfet til veterinærfakultetet (ja, de har egne fakultetsskjerf!). Haha, nei, jeg tuller ikke. Skjerfet var også ganske fint faktisk; svart, rødt og gul-stripete (må jo innrømme at jeg muligens ikke hadde gått til innkjøp av skjerfet hvis det hadde vært lilla, oransje og turkis).

Men tilbake til hvorfor vi skulle til universitetet, og hvorfor vi i det hele tatt dro til Glasgow; Christine! Vi møtte henne i en av kantinene (jeg vil ha sånn kantine i Norge ogsååå!), og hun viste oss rundt på campus (jeg ble bare mer og mer forelsket i stedet). Vi gikk tilfeldigvis forbi der hvor de pleide å avholde eksamener, og jammen var det ikke veterinærstudenter som var oppe til eksamen i anatomi og fysiologi. Drit i selve eksamenslesinga og sånt, men jeg ville hatt eksamen der! Det ville definitivt vært noe annet enn slitne auditorier eller Håndverker’n kurs og konferansesenter nede i sentrum – det eneste som kanskje kan måle seg er festsalen på NVH, men den er fortsatt langt unna, og dessuten får jeg aldri sitte der heller.

Det ble også omvisning andre steder, som Ashton Lane (en sjarmerende gågate like nedenfor campus med puber, restauranter og til og med en liten kino) og Glasgow sentrum. Noe som var veldig fint, og egentlig litt latterlig, var hvor billig ting var der! Det føles litt som om vi bare beveget oss fra det ene spisestedet/baren til det neste, og jeg tror aldri jeg har spist og drukket så mye som jeg gjorde på de få dagene jeg var der. Vi betalte sjelden mer enn 200 kroner for et måltid, og da fikk vi i tillegg kjempegod mat også! Og ølen? Billig! Nå husker jeg ikke den korrekte prisen, men jeg er nok ikke helt på viddene når jeg gjetter at en 0,6 l kostet rundt 30 kroner. Det samme med klær og annet stæsj; billig, billig, billig! Synd det var begrenset med plass i kofferten min.. Selv t-banen var latterlig billig i forhold til hva vi har her i Oslo. En billett kostet 12 kroner. 12 kroner! Det skal sies at jeg knakk sammen i latterkrampe da jeg så t-banevognen som kom kjørende. Jeg vet ikke hva som best beskriver utseende dens, men det første som falt meg inn var «tannpastatube» og «gammel tivolivogn».

Av andre ting som var veldig uvant må jeg bare nevne dette med venstrekjøring. En ting er at bilene kjører på «feil side av veien» (og man risikerer å bli påkjørt fordi man kikker ned feil ende når man skal over gata), men alt er venstrekjørt der. T-banen kjørte på venstre side, og man gikk til den venstre rulletrappen.

Og selvfølgelig, den mest «uvante tingen» av dem alle; værkaoset. Det ble bare fullstendig latterlig til slutt. Absolutt alt stoppet opp og det var kaos overalt. Taxisjåførene ville nesten ikke kjøre, butikkene stengte tidlig (eller var stengt fra morgenen av) for at de ansatte skulle komme seg trygt hjem, Kelvingrove museum var stengt fordi de ikke hadde fått noen ansatte til å komme på jobb (fortalte en svært fortvilet museumsvakt), og konserten vi skulle på med «Angus and Julia Stone» ble avlyst. All due to the extreme and adverse weather condition.
Greit, jeg kan jo si meg enig i at det på mandagen var litt ruskevær (det snødde…), men de kan jo takke seg selv når de ikke makter å fjerne snøen fra gatene og heller pøser på med salt, slik at man ikke lenger har 10-15 cm med snø, men 10-15 cm med sørpe! Og hvordan tror du det da går når det dagen etterpå blir noen grader kaldere? Selvfølgelig fryser det til is! Holke er en ting, men resultatet her var små fjellkjeder i veien. De kan også takke seg selv for noe av kaoset når de velger å kjøre rundt på sommerdekk i tillegg. Tullete skotter.

For jeg mener.. det var jo helt..

…helt…

…forferdelig…

…ekstremvær!

Riktig ja.. 10 kuldegrader, skyfri himmel, strålende sol.. joda, helt forferdelig, virkelig. Vi hadde vansker med å holde oss alvorlige da vi prøvde å vise medfølelse overfor de som mente det var helt umenneskelig å bevege seg utenfor huset.

Vi var kanskje ikke like flinke til å skjule humøret vårt da vi skulle rekke flyet. Unnskyldningen om det grusomme været (ærlig talt!) kom litt til kort hos oss da vi holdt på å få et sammenbrudd på flybussen fra Edinburgh togstasjon til flyterminalen. Vi hadde allerede sittet på bussen i en evighet og klokka bikket nå fem på kvelden. Flyet vårt hadde avgang seks, hvilket vil si at gaten vår stengte halv seks. Og, ifølge de andre busspassasjerene var det fortsatt 20 minutter igjen før vi var framme. Say what?! Så, hvis vi kom oss fram på 20 minutter, ville det si at vi hadde sånn cirka fem minutter på oss til å komme oss gjennom passkontroll og sikkerhetssjekk, og selvfølgelig, finne gaten vår. Jeeeej… dette… kom til å bli et stress uten like!

Da bussen stoppet på flyplassen (17:24!!) kunne du bare drite i høflighet fra meg. Her var det førstemann ut av bussen, og jeg skulle være en av dem! Og vi løp…
Jeg synes synd på den stakkars vakten som stod i passkontrollen. Han skulle jo bare være hyggelig og blid, spurte meg om hvordan dagen min var, og alt jeg klarte å si var «Oh my god, stressed, plane leaving, bus was late, aaaah, stupid weather!», og det toppet seg helt da det mongonye og stive passet mitt skjulte infosiden med et av arkene. «Where’s your picture? I can’t find your picture,» sa mannen og bladde frem og tilbake, «Don’t you have a picture?» «Agh, sorry, stupid new passport, it’s..there…agh..no..there, no, not that way, the paper..» «It’s okay, it’s okay, I believe you, go, run to your plane!» «Thank you, thank you!» Og slikt fortsatte det gjennom sikkerhetskontrollen. Jeg hadde jo alt riktig, med små væsker i gjennomsiktig bag og alt det der. Men i det jeg legger jakken min oppi plastboksen ser jeg at det er avbildet ulike gjenstander på bunnen; jeg la spesielt merke til bildet av nøkler og lommebok. Helsike, de ligger jo i kofferten!

«Excuse me, do I need to put my wallet in the box?»
«Sorry?»
«My wallet, do I need to put it in the box?» (streeeessa, klokka tikker videre)
«Where’s your wallet?»
«In my bag! Do I need to put–» (minner meg selv på at dette ikke er stedet å bli hysterisk)
«No, no, that’s fine.»

Også var det å løpe igjen. Og heldigvis (heldigvis!!) var flyet forsinka. På skjermen stod det at nærmere beskjed ville komme 19:00. Pust ut. Takke høyere makter. Vi kom til å rekke flyet.

Hah, og om vi gjorde! Jeg tror jeg har fortrengt det, men hvis jeg husker riktig kom vi oss ikke opp i lufta før kvart over ni, halv ti, og da hadde vi sittet nesten en time inne i selve flyet på grunn av kø for å få de-icing. Jeg er ikke klaustrofobisk av meg, men en time inni et bittelite Ryanair-fly som ikke er i bevegelse.. ja.. det var ikke kjempestas.

Og grunnen til hele forsinkelsen i utgangspunktet?

Personen som skulle kjøre de-icing’en til flyplassen hadde blitt stående fast i trafikken… due to the adverse weather condition.

Advertisements

2 thoughts on “Glasgow adventures (del II)

  1. Tilbaketråkk: Glasgow adventures (del I) « Glimt fra Malenes verden

  2. Tilbaketråkk: Gjett hvem som har juleferie! « Glimt fra Malenes verden

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s