Film x2 og en utslitt hjerne

Jeg har akkurat kommet hjem fra min andre runde med «Harry Potter and the Deathly Hallows del 1» (DH), og jeg har store planer om å skrive et eget innlegg om hva jeg synes om filmen (ikke en anmeldelse, men kun mine tanker rundt filmen, hva jeg likte og hva jeg ikke likte). Dette må dessverre vente til i morgen, for nå er jeg sikker på at hjernen min ser ut som en blomkål.

Første runde med DH befant seg på Drammens teater ved midnatt, for snart 24 timer siden, etter et Harry Potter-vorspiel på biblioteket hvor ingen ringere enn Torstein Bugge Høverstad var og holdt et lite foredrag. Jeg må skyte inn at jeg ble mektig imponert over mannen! Til nå har jeg trodd at de norske navnene kun ble hentet fra løse luften, og så lenge de lignet litt så var det greit. Gjett om jeg tok feil! Høverstad har virkelig satt seg inn i hva de engelske/opprinnelige navnene betyr for de ulike karakterene; hvem de er, og hvorfor de nettopp har fått dét navnet av Rowling. Navnene i de originale bøkene er nøye planlagt og bestemt, og det kan ikke ha vært lett å overføre dette til norsk hvor de skulle gi den samme meningen/følelsen. All ære til Høverstad, og jeg føler nesten at jeg burde gå og skaffe meg de norske utgavene bare for å se hvordan de fungerer der.

Men tilbake til midnattspremieren og grunnen til at hjernen min er blomkål. Etter åtte timer på skolen før jeg tok turen til Drammen var jeg allerede sliten. Til tross for en stor filmopplevelse var jeg ikke noe mindre sliten da filmen var over halv tre på natta. Det hjalp heller ikke at vi misset nattbussen tilbake til Oslo med knappe fire minutter, og neste ikke gikk før en time senere. Nevnte jeg at det snødde og var minusgrader den natten? Eller at skoene jeg hadde på meg ikke kan klassifiseres som noe mer enn høstsko? Hutre!
Sånt overlever man såklart. Verre var det med søvnen. Klokka ble ti over fire før jeg kunne plante føttene mine på Oslomark. Og minuttviseren flyttet seg nye ti minutter før jeg var hjemme i min egen leilighet. Klokka var nå 04:20. Og jeg måtte opp igjen 07:00 på grunn av obligatorisk undervisning. Flott.

To og en halv time med søvn er ikke mye. En time og tre kvarter er enda mindre skal jeg si dere! For takket være mitt store inntak av sjokolade og annet godteri (jeg måtte jo holde meg våken) ble jeg liggende med enorme magekramper til klokka ble nærmere halv seks. Det var nesten så jeg vurderte å bare bli værende oppe.. Men med den tanken sloknet jeg endelig. Bare for å våkne like etterpå av en ulende alarmklokke.

Du vet den følelsen «jammen, jeg hadde jo akkurat sovnet!»? Vel, jeg hadde akkurat sovnet. Takk for den.

Heldigvis var det noe praktisk undervisning slik at jeg ikke behøvde å tenke for mye, og vi ble i tillegg tidligere ferdig slik at jeg kunne stikke hjem, legge meg til å sove, for så å våkne igjen senere på kvelden og sette kursen ned til Klingenberg kino for å se DH nok en gang.

Jeg kommer som allerede skrevet over tilbake til hva jeg synes om filmen, men én ting er i hvertfall sikkert; jeg gleder meg til å sove lenge i morgen.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s