Professor Layton and The Lost Future (spoilerfri)


Nok en gang befinner jeg meg låst til Nintendo DS’en min i flere timer enn jeg har lyst til å innrømme. Stylusen er på plass i høyrehånda og jeg trykker som en galning rundt på skjermen for å lete etter hint coins og skjulte puzzles. La Layton-manien begynne!

Det var et gledelig gjensyn da den karakteristiske åpningsmelodien dukket opp, og jeg var klar til å begi meg ut på et nytt eventyr. Selve historien skal jeg ikke fortelle om, så du kan være helt sikker på at dette innlegget er spoilerfritt i forhold til plottet. Og jada, jeg skal la være å avsløre løsninger på oppgavene.

Oppbygningen er den samme som ellers, og selv om det er over 150 nye puzzles er det et eller annet som ikke stemmer helt. Er oppgavene blitt lettere? Jeg vet ikke om det går an å bli smartere av Layton-spillene, men det må være en viss logikk i at man blir flinkere til å tolke oppgavene og til å se avvik – at man blir bedre på selve utføringen. Men likevel.. I de to tidligere spillene («Curious Village» og «Pandora’s Box») har det vært ganske mange puzzles hvor jeg bare har måttet gi opp til slutt fordi jeg ikke hadde en snøballsjans i havet å komme fram til det korrekte svaret, eventuelt har jeg måttet sette i gang og gjette på alle tall mellom 1 og 99. Såklart er det enkelte av disse i det tredje spillet også, men som sagt; det er overraskende få av dem.

De ulike gåtene er gradert med verdier. En gåte verdt 15 picarats er lettere enn en som er verdt 40, og når picarats’ene begynner å komme opp i 60, 70 og 80; da begynner det å bli skikkelig vanskelig! 40- og 50-gåtene var vanligvis også en utfordring, og jeg fikk lettere angst da jeg så disse høye sifrene dukke opp på skjermen min. Denne panikken kom kun én gang i «Lost Future». I tillegg førte dette til at gåter verdt 15 og 20 picarats bare ble barnematen. Nesten litt kjedelig. Enkelte ganger tok det meg bare fem sekunder å se hva løsningen ble. Til å være vant med oppgaver du kan holde på med evig lenge virker det som om man flyr gjennom spillet, og timene som brukes foran den lille skjermen fylles mer med å lete rundt i byen enn å faktisk løse gåtene (joa, noe overdrevet det her). Det er ikke negativt i den forstand; for gi meg heller 10 enkle og 1 vanskelig oppgave enn omvendt. Det er bare litt uventet og annerledes enn hva jeg har opplevd tidligere med Layton-spillene.

Men! Det er masse positive ting i «Lost Future». Når vi først var inne på å klikke seg rundt i byen; fra «Curious Village» til «Pandora’s Box» følte jeg at de oppgraderte spillet i form av at vi kunne bevege oss over større områder, og dette har de videreført i «Lost Future». Vi befinner oss riktignok på samme sted hele tiden, men verdenen er så mye større, noe som holder den lille klaustrofobiske følelsen på avstand. Du tenker kanskje at en større verden innebærer uendelig mye trykking på skjermen for å forflytte deg, men da kan jeg berolige deg ved å fortelle at de har lagt inn et par togruter slik at du kan ta en snarvei her og der.

En annen ting jeg liker veldig godt med det nye spillet er at de har oppgradert memo-funksjonen (hvor du kan skrive på skjermen og gjøre notater til oppgaveløsingen). Tidligere har det bare vært mulig å skrive med en farge, men nå har man åtte forskjellige farger å velge mellom, og det gjør enkelte oppgaver VELDIG mye lettere å jobbe med! Hvis man skal begynne å telle antall trådbiter som ligger i en haug på gulvet så er det hjelpsomt å ha ulike farger til å skille dem fra hverandre. Så, thumbs up!

Selv om oppgavene kanskje er av den litt enklere sorten denne gangen (men, tro meg, det er nok av gåter å bryne seg på), så føler du deg fortsatt i overkant smart når du kommer fram til riktig svar – spesielt hvis det er på første forsøk og uten å ha brukt så mye som et hint! Jeg kommer for eksempel til å huske en spesiell oppgave for evig og alltid, hvor jeg satt opp likninger med tre ukjente (mattegeek!) og klarte å komme fram til riktig svar!

En siste ting jeg er fornøyd med (på det personlige plan); jeg brukte ikke walkthrough en eneste gang.

PS; Hvis du alltid har lurt på hvordan Hersel Layton himself ser ut uten flosshatten sin? Da får du fullføre spillet ;)

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s