Professor Layton and The Eternal Diva (film)

Timingen kunne ikke vært mer perfekt! I går dumpet filmen «Professor Layton and The Eternal Diva» ned i postkassen min, og i morgen slippes det tredje Layton-spillet; «Professor Layton and The Lost Future». Akkurat hva som skal til for at jeg blir skikkelig gira for en ny runde Layton-mani. Jeg er kanskje i overkant entusiastisk, men jeg er en sucker for små gleder!

Har du spilt Professor Layton på Nintendo DS’en din tidligere og samtidig tenkt at dette hadde vært moro å se i filmformat, så er absolutt Eternal Diva noe du burde få med deg. For jeg vil tro at denne typen film kanskje ikke faller i smak for «utenforstående». Layton-spillene har for meg en egen sjarm som jeg ikke kan få nok av, så filmen var midt i blinken for meg!

Halve moroa er selvfølgelig gjensynet med Hershel Layton og lærlingen hans Luke, og filmen starter i klassisk Layton-stil med en gåte. Det er nesten så jeg får lyst til å rive til meg tv-skjermen for å løse den selv, og slik fortsetter det. For ja, i filmen er det lagt opp et par gåter, og du kan uten å bruke mange kaloriene se for det at dette like godt kunne ha vært et av spillene. Det som er annerledes, og veldig, veldig uvant, er jo at Layton og Luke løser dem helt på egenhånd uten at du har en finger (eller en stylus) med i spillet. Allikevel er det fortsatt morsomt å komme fram til det samme svaret.

Jeg vil ikke komme med spoilere og fortelle hele handlinga, men kort sagt blir Layton og Luke invitert til en forestilling der en tidligere student av Layton har hovedrollen. Hun mener at hennes avdøde venninne har blitt gjenfødt i form av en liten jente, og trenger hjelp til å finne ut om dette er virkelig eller ikke. De andre gjestene er ikke der for å se forestillingen, men for å være med i «trekningen» om å få evig liv (bygger på en myte om en drikk fra Ambrosia). I operasalen er det en mann (med et fransk navn jeg ikke husker, og ikke hadde klart å stave uansett) som har andre planer, og han kidnapper alle gjestene. De kan fortsatt kjempe om den gjeve prisen, men da må de komme seg igjennom et par gåter. Layton og Luke blir selvfølgelig dratt med i «moroa». Ugler i mosen? Å jada, men jeg skal ikke fortelle mer.

Filmen likner som sagt veldig mye på spillversjonene, og den feiler litt (i likhet med spillene) med tanke på plottet. Det er komplekst på den måten Layton-spillene pleier å være komplekse. Enkelte ting er helt åpenbare, mens andre ikke bestandig henger helt i hop, og plutselig kommer konklusjoner opp fra intet. Men du skjønner alltid litt i forveien hva som egentlig foregår eller hva som kommer til å skje videre. Så du får bare leke brødhue og være litt likegyldig, og heller la deg underholde.

Dette er nok ikke en film jeg kommer til å se om igjen med det første, men den er absolutt verdt en plass i (den allerede overfylte) dvd-hylla mi. Og med tiden (når jeg nok en gang befinner meg i en fase med Layton-abstinenser) vil jeg nok dra den fram igjen og tilbringe halvannen time foran tv-skjermen.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s