Bedre lykke neste gang?

I det forrige innlegget skrev jeg om møtet mellom klauven til ei ku og min egen fot (hvorav foten min tapte). Grunnen til at jeg i det hele tatt befant meg side om side med ei svær melkeku var fordi det var på tide med en ny runde rektalisering. Min første opplevelse kan du lese her.

En sier jo at øvelse gjør mester, men jeg kjenner bare frustrasjonen bre seg. Det var, om mulig, enda vanskeligere denne gangen enn det var på første forsøk. Kanskje hadde det noe med forventningene å gjøre? Nå hadde jeg jo allerede vært igjennom dette en gang, og jeg hadde i tillegg hatt tre timer med undervisning på organer – jepp, 21 livmor..er? Øh.. Livmødre? Hva er det korrekte ordet for livmor i flertall? Uansett, 21 preparater som lå under svarte plastikksekker slik at vi kun måtte bruke hånda vår til å kjenne på eggstokkene. Litt vanskelig, litt kjedelig (du er rimelig forsynt når du kommer til livmor nummer 12, som ikke overraskende er like kald, bløt og ekkel som de forrige 11), men fortsatt litt interessant. Og, det beste med det hele var at jeg hadde kommet fram til riktig svar på mesteparten! Greit, så gjettet jeg en del, men da gjettet jeg i det minste riktig og at jeg hadde en viss peiling. Det skal jo også nevnes at jeg i enkelte tilfeller var helt på bærtur. Uansett gjorde de riktige funnene meg mer optimistisk på at jeg skulle klare å komme fram til hvor i brunstsyklusen de levende kyra var.

Og for en nedtur.

Det er en forutsetning at du finner eggstokkene før du kan begynne å vurdere hvor i syklus kua er. Det er her jeg feiler. Igjen og igjen. Det er mulig teknikken min er helt feil, selv om jeg føler at jeg føler tekstbokeksempelet. Det er mulig jeg ikke tar for hardt nok i. Det er også mulig at jeg leter på helt feil sted, men du skulle bare ha visst hvor vanskelig det er å navigere seg inni der når du ikke er trent. Det er også en viss mulighet for at jeg ikke var helt fokusert da foten min verket som et lite uvær etter at jeg hadde blitt tråkket på. Resultatet er allikevel det samme; jeg finner ikke de hersens eggstokkene!

Det er skikkelig frustrerende. Rundt omkring i fjøset jubler de andre studentene over at de har funnet både follikler og gule legemer. Og jeg? Jeg står og graver etter eggstokker som jeg er sikker på gjemmer seg under livmora, men som popper fram med en gang det er noen andre som stikker armen sin inn i rompa på kua.

For å beskrive hvor lite gøy det er har jeg et eksempel. Den ene kua var litt spesiell og spennende. Hun hadde nemlig en stor cyste på eggstokken. Denne cysten var på størrelsen med en plomme. Tror du jeg fant den? Neida.. Men hvordan er det mulig å ikke finne noe som er 3 cm stort?! Aaarrgh!

Gir jeg opp av den grunn? Ikke faen. Third time’s a charm; neste gang skal jeg finne både cervix, uterus og ovarier!

Advertisements

2 thoughts on “Bedre lykke neste gang?

    • Jeg må i grunn si meg enig der. Selv om vi er forsiktige så kan det ikke vært særlig gøy å ha som yrke å være rektaliseringsmodeller. Det hender jo at de også får inn eksterne kyr som skal utredes på grunn av reproduksjonsproblemer, og hvis de kunne tenke som oss hadde jeg som ku heller valgt å få 15 armer i rompa enn å bli sendt til slakteriet ;)

      Jeg føler også at jeg burde legge til at det anatomisk sett er god plass til en menneskearm inni endetarmen til ei ku. Så noen stor lidelse tror jeg ikke det er for dem.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s