Hei, jeg heter Vimsa Klønesen

Det er ikke uvanlig at jeg er vimsete eller klønete på jobb, men i dag tok det søren meg overhånd. Til tider ble jeg så oppgitt over meg selv at jeg bare ble stående og humre manisk mens jeg druknet i min egen fortvilelse. For i løpet av mine åtte timer på jobb i dag klarte jeg å gjøre følgende (le gjerne med, eller mer trolig av meg):

  • Sølte glovarmt kyllingfett på armen akkurat der hvor jeg hverken hadde kokkejakke eller stekevott (vi snakker en åpning på 1 cm eller mindre).
  • Skar meg nesten på kjøttkniven (den tok livet av hansken i stedet).
  • Mistet nesten 10 kg kvernet karbonadedeig i bakken (reddet den i siste liten og kun en halv kilo gikk i bakken, 10 kg hadde virkelig ikke vært gøy å svinne..).
  • Skallet i metallhylla overfor meg mens jeg pakket karbonadedeig (hvordan er det mulig?!).
  • Smalt skinnleggen i trillebordet mens jeg kjørte det foran meg.
  • Vrikket ankelen mens jeg stod stille og ekspederte en kunde (det er bare jeg som klarer å få til sånt..).
  • Skadet ryggen da jeg på død og liv skulle bære noe som måtte være 20 kg med varer på én gang. Ærlig talt, klarte leverandøren å bære det skulle jeg også klare det! Jeg tok bare ikke høyde for at leverandøren var en voksen mann som sikkert veide det dobbelte av meg i ren muskelmasse..
  • Fikk enda mer vondt i ryggen da jeg løftet en 5 kg ost feil fordi en kunde skulle smake en bit.
  • Glemte stadig vekk hvor jeg hadde lagt temperaturmåleren.
  • Veivet nesten overende en skål med hvitløksmarinade.
  • Fikk kondensvann sprutet i begge øynene da jeg åpnet en pappeske med varer. Digg!
  • Sklei i stekefett inne på vaskerommet og fikk nesten lyskestrekk (aaaauu).
  • Satt fast i utallige skapdører med knuten på forkleet mitt (og ble like forfjamset hver gang).
  • Og sist, men ikke minst, har jeg «etiketthistorien»…

I delidisken vår har vi en liten adskilt del til kjøtt. Her kan varene kun ligge i to dager før vi ser oss nødt til å pakke det i emballasje og legge dem ute i kjøttdisken. I dag skulle jeg pakke blant annet grillribbe; naturell, krydret og marinert (alle med hver sin PLU-kode). Jeg rekker akkurat å bli ferdig da jeg innser at jeg har glemt å trekke fra to dager på utløpsdatoen. Okaj, så må jeg prise alle pakkene på nytt. Joda, surt, men no big deal, sånt skjer. Ferdig for annen gang ser jeg at noe er feil. Svarte faen, datoene er fremdeles feil på krydret og marinert! For Malene her glemte at når man taster inn en ny PLU vil datoen nullstille seg. Så jeg må prise om alt unntatt naturelle skiver. I tro om at alt nå er i orden tar jeg med meg pakkene ut, og kaster et blikk ned på de krydrete grillskivene. «Grillribbe naturell» står det på dem. Nei, nei, nei, NEI! Jeg har trykket feil PLU! Så jeg må ta dem med inn og kjøre ut nye etiketter igjen! Så hvis kjøttvekta går tom for etiketter i nær fremtid er det nok min skyld.

Herregud.

Jeg tror det var godt jeg ikke hadde stengevakt i dag. Da tror jeg fort jeg kunne ha endt opp med beinbrudd fordi jeg mistet en fiskefilét på bakken, helt sikkert tråkket på den og gått rett i gulvet.

Oppdatering: Jeg kom på et par ting til som skjedde i løpet av dagen:

  • Kjørte/krasjet jekketrallen i foten min.
  • Holdt på å rive ned varer med jekketrallen.
  • Smalt/skrapet hoftekammen i døra inn til kjøttkjøla.
Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s