Perfeksjonisten

Jeg innrømmer det; ja, jeg er en liten perfeksjonist. Ikke når det kommer til alt riktignok; sokkeskuffen min ser ut som en jungel, matvarene er stappet inn i skapet på vilkårlige steder mellom glass og tallerkener, og toalettmappa mi på turer går etter «stapp og få plass til slutt»-prinsippet. Derimot blir jeg manisk opptatt av at ting skal «stå riktig» i bokhyller, oppå bokhyller, dvd-hyller, på benken, oppå kommoden, rundt stereoanlegget og så videre. Dere skjønner tegninga? Joda, rot blir det jo alltid, men da er det nesten kontrollert rot. Høh.

Grunnen til dette innlegget (og innrømmelsen) er at jeg har fått meg ikke én, men to planter i leiligheten. Dette er stort. På tide med en annen innrømmelse; jeg eier ikke, virkelig ikke, grønne fingre. Planter er dekorative og fine, men å holde dem i live over lengre periode… I’m fucked. For å si det sånn, jeg har klart å drepe en kaktus. Jeg vet ikke om jeg var mer stolt eller fortvilet. Jeg mener, det skal jo være klin umulig å kverke en kaktus. Likevel klarte jeg det. Go me.

De to nye medlemmene i leiligheten er en orkidé og en… øøh… lilje? Tror det er lilje. Oransje og fin, og i full blomst. Men så dukket jo problemene opp; hvor skulle jeg plassere dem? Orkideen var grei skuring – byttet den ut med den døde orkideen. Check. Liljen…kan stå…helsike. Hvor?! Ikke på bordet. Den er for stor og bordet mitt er altfor lite og ikke veldig stuebord-lignende. Så jeg begynner å flytte rundt på ting, men uansett hvor mye jeg prøver står jeg alltid igjen med et objekt i hånda som ikke lar seg plassere noe sted. Til slutt må jeg sette alt tilbake der det var, og jeg står nok en gang med blomsten i hendene. Problemet med skiten er jo at den må få lys også (hvis ikke kunne jeg jo bare ha satt den borte i kjøkkenkroken, men jeg må da gjøre en liten innsats for å holde planta i live). Så den havner oppå den ene bokhylla mi. Malplassert. Ute på enden nesten helt foran. Som om den står klar til å hoppe over kanten. Aller helst skulle den stått helt innerst i hjørnet mot veggen (rene, rette linjer og det hele vettu), men neida, der er det jo ikke nok lys. Og det verste? Hver gang jeg kikker opp på den tenker jeg automatisk «ack, det ser ikke bra ut», og jeg får lyst til å flytte på den.

Nuvel, med min flaks tar den nok kvelden like etter siste blomst har sprunget ut. Og, overlever den uka, så greit, da skal den få lov til å stå der på kanten. Overlever den betyr jo det at jeg har gjort noe riktig, og da kan jeg jo hvertfall ikke flytte på den!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s