Ferskvareprat #3; Uvitenheten lenge leve..

Ja, jeg glemte ukens ferskvareprat i går, så den kommer nå i stedet. Jeg er sliten, så er det sagt, og hodet henger ikke med, men kos dere med disse småhistoriene. Selv gjør jeg som hjernen min; tar kvelden. Har forresten lest meg litt opp på prionsykdommer, og tenkte jeg ville fortelle litt om det i et innlegg. Det får bli en annen gang. Og ja, jeg tror det er interessant selv for folk som ikke er veterinærmedisinnerder. Tror jeg..
Uansett; her er historiene.

~*~*~*~

– Jeg skulle hatt litt biff, jeg.
: Hva slags biff er du ute etter? Indrefilét, ytrefilét, entrecôte, mørbrad..?
– Næh, jeg fikk bare beskjed av kona å kjøpe biff.
Kunden snur seg mot delikatessedisken.
– Hakkebiff? Der har du jo biff jo!
: Men, ne-
– Gi meg seks av dem!
: Nei, du skjønner ikke, det er ikke biff, det er-
– Neida! Det er sikkert dem hu mente. Jeg tar de!
Jeg prøver iherdig å forklare at hakkebiff virkelig ikke er noen biff, men en grov karbonade. En kjøttkake om du vil. Men kunden står på sitt og gir seg ikke.
Vel, jeg skal gi meg jeg, men skal se hvor populær du blir når du kommer hjem med kjøttkaker i stedet for biff en fredagskveld.


– Jeg skulle gjerne hatt en kylling jeg.
: Beklager så mye, men vi er helt utsolgt.
Vi står ved fiskedisken fordi jeg holder på å stenge den. Kunden kikker ned på de tomme metallplatene.
– Så du har ikke fisk heller da? (smått irritert)
: Joda, den er bare pakket ned og står inne på kjøla.
– Så jeg kan få fisk hvis jeg vil ha?
: Selvfølgelig kan du det, så lenge vi har det du er ute etter.
– Okaj, det er kylling jeg er ute etter.
Men..? Jeg har da vel allerede sagt at vi er utsolgt for det..? Eller..?
Kunden marsjerer avgårde. Rar person.

: Hei, hva kan jeg hjelpe deg med?
– Sku’ hatt litt ytrefilét av storfe, jeg.
: Ja, da er det bare å forsyne seg av pakkene her.
Jeg viser henne kjøttdisken vår, og hvor ytrefilétene ligger.
– Ehm, ja.. Du, jeg kunne ikke fått en som du pakker nå vel? Det smaker så plastikk av de som allerede er pakket.
Nei, det gjør det IKKE! Seriøst, kan du ikke bare si at du vil ha «nyskåret» kjøtt i stedet for å lyve? Det gjør det ikke noe bedre, men jeg er så lei av den tåpelige unnskyldningen at jeg blir helt grønn i hue!
: Klart jeg kan det (strålende blid).
HathathathathatHAT!!!

Og når vi først er inne på dette med dårlige bortforklaringer så har vi de som kommer med en bit parmesan i hånden og spør om de kan få en mindre bit. Ikke noe problem det her, siden mange av parmesanbitene er enorme, men jeg må innrømme at jeg blir temmelig irritert når det viser seg at biten som er «for mye» kun er skorpen. Hvis du vil at jeg skal skjære vekk skorpen, SÅ SI DET DA! Jeg blir ikke sinna. Jeg lover.   

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s