Eldre og kollektivtransport

Jeg må innrømme det. Selv om jeg tenker at jeg burde reise meg og gi bussetet mitt til den gamle damen eller mannen som humper seg inn på bussen, så er jeg ikke den første til å sprette opp. Jeg liker å sitte. Der. Sa det. Så jeg venter heller et par sekunder ekstra for å se om noen andre litt lengre framme tilbyr setet sitt. Men så er det jo ikke alltid det er nødvendig, fordi det er opptil flere ledige seter.

Men eldre kan være noe merkelige folk.

Ikke bare nekter de å la deg gi plassen din til dem, men de skal absolutt ha det setet som er lengst bak i bussen, med det resultat at de tviholder på den gule stangen og skjeller ut bussjåføren fordi han har begynt å kjøre. Joda, man venter til de eldre og skrøpelige har satt seg, men hvorfor i svarte tar de ikke det første ledige setet? Hvorfor risikere å gå gjennom halve bussen?

I et tilfelle for ikke så lenge siden skjedde nettopp dette, i tillegg til at samtlige folk (inkludert meg selv) ville gi fra seg plassen sin etterhvert som denne mannen beveget seg lengre og lengre bakover i bussen. Men neida. «Jeg skal ha det setet der,» sa mannen gjentatte ganger, litt sint, og pekte med en skjelvende hånd bakover i bussen mens han svaiet fram og tilbake for hvert skritt han tar.

Kanskje de bare ikke vil være til bry?

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s