Sommer og mysterier

Jeg er herved tilbake i min mikroleilighet etter å ha tilbrakt nesten to og en halv uke i det go’e gamle huset i Larvik. Huset som har mer enn ett rom, en veranda og en hage hvor det kryr at gråspurv. Men det har ikke bare vært fryd og gammen. Første halvdel (da det var fint vær selvfølgelig) bestod av turer fram og tilbake til diverse leger. Hvorfor? Fordi noe gjør vondt i kjeven min, og dette noe klemmer også på nerven(e) som går ut i tunga og i bløtvevet som ligger under og lager bøll. Så hva er resultatet? Nevrologiske skudd med smerte og prikking, samt delvis lammelse. Digg!

Så hva gjør jeg? Sånn bortsett fra å få panikk.. Jo, drar til legen. Doktor Olsen sender meg først inn til teknikkerene sine som tar halsprøve (lang, ekkel Q-tip laaaangt nedi halsen) og hematokrit. Dr. Olsen spør så om jeg har hatt kyssesyke. Nei, svarer jeg, og blir sendt tilbake til teknikkerne for å ta blodprøve (Malene hater blodprøver). De tar samtidig flere glass til flere prøver. I 15 minutter må jeg sitte og vente på svaret om jeg har kyssesyke. Det var noen lange 15 minutter. Men, negativ test, og man puster lettet ut.
Så, hva nå?
Bakteriell infeksjon sier legen! Men jeg har jo ingen sykdomstegn..? Spiller ingen rolle. Antibiotika!

Antibiotika hjelper ikke. Den eneste forandringen som skjer er at jeg får bivirkningene. To dager gikk med til å ligge rett ut i frykt for å kaste opp ved den minste bevegelse. Neste dag gikk jeg rundt med smaken av bølgepapp i munnen. Hurra for «smaksforandringer». Men verst av alt; kjeven ble bare verre, og verkingen strakk seg nedover halsen og oppover mot øra.
Inn til doktor Olsen igjen. Ny blodprøve (grøss og gru), fem glass ble fylt. Malene mistet følelsen i armen.
I mellomtiden vet ikke doktor Olsen hva som feiler meg. Hun vurderer flere ting; noe med lymfeknuten, noe med spyttkjertelen, noe med skjoldbruskkjertelen? Hun har ingen svar. Så hun sender meg over til øre-nese-hals og doktor Holt.

Doktor Holt kaller meg en pyse når har trykker i bløtvevet under tungen fordi jeg rykker til. Pyse kan han være sjæl.. jeg må da si i fra når noe gjør vondt! Kan jo ikke sitte der uten en lyd som om det ikke feiler meg noe. Mange minutter og undersøkelser senere tror doktor Holt at problemet sitter i visdomstanna mi. Han vil ta CT, og dermed utelukke tumor (eep..?) i tillegg.

CT i Porsgrunn. Vond liggestilling, men for all del, det tok jo ikke så lang tid før det hele var over. Svar fra legen i dag – de fant ingen ting. Ikke den minste lille feil. Tannrøtter så bra ut. Kjeven i seg selv var feilfri. Ingen patologiske forandringer. Til og med bihulene var bra. Så… jeg burde jo være glad..! Det er ikke noe anatomisk feil med meg. Men.. jeg har jo fortsatt vondt. Og nå har jeg vondt uten den fjerneste anelse om hvorfor.

Det hele minner meg veldig om da jeg hadde problemer med knærna (vel, jeg har fortsatt problemer med dem, men de var verre den gangen). Jeg var hos flere leger, fysioterapeuter og tok til og med MR. Og hva fant de? Ingenting. Ingen verdens ting. Fortsatt vondt, men jeg hadde ikke et eneste fysiologisk bevis på at jeg snakket sant. Vondt, sa jeg! Men neida. Ingen feil, ingen kur. Litt sånn har jeg det nå også. Og like forbanna vondt er det, til tross for at det ikke gror et horn ut av kjeven min..

(Oi, langt innlegg..)

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s