Berg-og-dalbanetur med SiO

Om man elsker eller hater SiO kommer helt an på hva de gjør eller ikke gjør for deg som student. Den siste tida har det svinget noe voldsomt for å si det mildt. I det ene øyeblikket lovpriser jeg denne samskipnaden, mens i neste hater jeg dem som pesten og ønsker dem intet mindre enn å brenne et viss sted. Though, til tross for denne «elsker»-følelsen glemmer jeg ikke at systemet er helt fucka. Positiviteten kommer som regel når det er ting som kommer meg til gode, gjerne helt tilfeldig for man vet jo at SiO har lite til overs for deg som enkeltperson.

For å gi en fortsettelse fra forrige innlegg så hadde det seg slik at jeg søkte om intern overflytting – fordi jeg vil ha en egen ettroms. Som tidligere fortalt (tror jeg) var det to ledige ettroms’er av den typen jeg ville ha, og jeg følte jeg hadde en usannsynlig god sjanse for å få denne. Tirsdag etter påske var jeg oppe på SiOsenteret for å høre hva statusen på søknaden min var, og her kommer årsaken til raseriutbruddet sist gang.
Det viste seg da at de to leilighetene som hadde vært ledige var av typen som bare kunne hentes over disk, og at jeg som intern søker havnet i en annen kø. Og jeg som trodde at interne søkere var prioritert..! Kort fortalt; begge leilighetene hadde blitt tatt samme dag av noen som ikke hadde søkt engang, mens jeg (en søker, og intern attpåtil!) ble stående uten noe som helst med beskjed om å «smøre meg med tålmodighet». For de kan jo ikke garantere eller forutsi noen ting – og hvor lenge har dere holdt på med dette her igjen..? Erfaring, sier det dere noe?

Vel, jeg ble rimelig lang i maska for å si det sånn, og hadde problemer med å ordlegge meg. Paff som jeg var, snudde jeg meg bare rundt og gikk avgårde, og innså sakte men sikkert at hvis jeg bare hadde gått opp på Blindern i stedet for å sende søknad så hadde jeg hatt nøkkelen i hånden på det tidspunktet. Jeg var nå i bunnen av berg-og-dalbanen, og foran meg ventet en lang motbakke.

Men skulle du ha sett! Motbakken var bare en liten kneik, og alt som trengtes var litt medfart for å komme over! Til morgenen i dag bestemte jeg meg for å sjekke postkassa mi, fordi jeg ikke gjorde det etter jobb i går kveld, og der lå det sannelig et brev med SiOs grønne logo på! Med skjelvende hender åpnet jeg konvolutten. Det første jeg så var en faktura. Faen heller, har de begynt å sende meg husleieregning via brev også nå da? tenkte jeg i det jeg brettet ut papiret. Nei, det var ikke husleie. Det var en kontrakt. En kontrakt hvor det klart og tydelig stod «Umøblert 1-roms leilighet, Bjølsen Studentby».
Jubelen stod i taket – så i dag, akkurat nå, elsker jeg SiO.

Advertisements
Posted in SiO

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s