.::Vinner av NaNoWriMo 2008::.

Endelig! Etter 30 dager med blodslit, hjernekverning og trykke-på-tastaturet-krampe, har jeg klart det! 50.545 ord dere! Det store spørsmålet mange stiller er «hvordan føles det nå?», og jeg må være helt ærlig å si at jeg er utslitt. Det har vært interessant, det har til tider vært gøy, men mest av alt har det vært en smule stressende og irriterende. Hvis man hadde en dårlig skrivedag og kun fikk ned 700 ord (eller verre), så hadde man plutselig over 3000 ord å skrive dagen etter. Og sånne ting samler seg bare opp. Heldigvis for min egen del klarte jeg å komme à jour før den siste uka (og her må jeg bare skyte inn; utrolig bra jobba Christine!), og kunne slippe å stresse med mange tusen ord om dagen. Det er flere ganger jeg har tenkt «hvorfor ble jeg med på dette?» og «åh, som jeg gleder meg til denne grusomme tingen er over!» – og nå kan jeg si at jeg ble med på dette for å ha det som en utfordring. Jeg hadde da aldri satt meg ned og skrevet en 50.000-ords bok hvis ikke det hadde vært for dette! Jeg hadde gått lei ved 19.000 (noe jeg også gjorde, men bet tenna sammen). Og nå er denne grusomme tingen over! Det er riktignok en fare for at jeg har glemt hvor frustrerende og tidkrevende dette har vært om ett år igjen, men da har jeg dette blogginnlegget å se tilbake på. Og jeg håper inderlig at dette innlegget vil slå vekk enhver tanke om å gå igjennom dette en gang til. Jeg har bevist for meg selv (og alle dere andre) at det er mulig – og at jeg er et stabeist uten like.

Så til selve boka da. Vet ikke om jeg har nevnt tittelen, men det er altså «Seven steps away». Jeg har ikke lest gjennom den, og kommer nok ikke til å gjøre det på en stund heller. Jeg vet at det er partier jeg liker, og partier jeg rett og slett hater. Jeg vet at ting kanskje er litt kjedelig, og det er få spenningskurver. Jeg vet at slutten er gjort i fei for å bli ferdig med denne driten. Noe som er synd, for jeg hadde gledet meg til slutten. Men nå har jeg jo muligheten til å gå tilbake til dette, og lage den slutten jeg ville ha. Kanksje om et halvt års tid… Når det er sommerferie. Da har jeg masse av tid.

Og en liten ting på slutten her; jeg tror jeg reagerer på klementiner.. type allergisk, med utslett.. Hvor kjipt er ikke det?! Jeg elsker klementiner! Her får jeg igjen for å spise 5-6 om dagen… hmpf!

Men til alle dere NaNoWriMo-vinnere, gratulerer! Og god natt!

(og jeg vil komme tilbake til tag’en fra Kristin når hjernen min fungerer igjen)

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s